Ole Christiansen Berger

Ole Christiansen Berger (født 2. april 1845, død 1912), vanligvis kjent som O. C. Berger, var landhandler og gardbruker på Fossmoen i Blaker. Han var også lokalpolitiker for Høyre, og satt ei tid i herredsstyret i Aurskog kommune. Berger kom fra nordre Berger i Aurskog, og var sønn av gardbruker Christian Pettersen nordre Berger (1801-1859) og Kristine Fredrikke Olsdatter Bliksrud (1805-1875) fra Høland. [1]

O. C. Berger, fotografi fra Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold.

Virke

I 1874 var han kommet til Blaker, der han kjøpte Fossmoen (75/4) og startet opp landhandel. Dette var en husmannsplass under Nordre Foss som var skilt ut som småbruk allerede på 1700-tallet. Berger var den første i Blaker til å dyrke jordbær for salg i større monn, han solgte dem i Kristiania med stor fortjeneste. De første plantene fikk han fra direktøren for landsfengselet i Kristiania.[2] Mange i Blaker tok etter Berger, blant annet Petter Ingjer på Olstad.[3]

I 1878 ble Berger gift med Anne Jakobsdatter Berger (1857-1923), og de fikk åtte barn.[4] Anne var datter av Jakob Olsen (1826-1887) på nedre Eid, og også hans eneste arving. Hun og mannen overtok senere hans bruk av Eid.[5]

Berger var lokalpolitiker for Høyre, og nevnes blant annet i forbindelse med utredningene i forkant av at Urskog-Hølandsbanen ble bygd.[6] 25. november 1905 var han en av tre representanter for Aurskog kommune ved kongens inntog.[7] Han var også en periode formann i skolestyret i Blaker. Avisa Akershus omtalte ham slik som politiker: «Han besad en særlig klar og skarp tankegang dertil en diplomatisk kløgt som faa. Selv naar debattens bølger gik taarnhøie var Berger like sindig og rolig.»

Berger var også engasjert i kirkelivet i bygda. Han var kirkeverge ved Blaker kirke i åra 1886-1891, og var også blant de første som framsatte tanken om et gravkapell ved kirka.[8] Dette ble det imidlertid ikke noe av før etter hans død - han døde i 1912 av kreft.

Fotnoter

  1. ↑ Lillevold 1961, side 424.
  2. ↑ Lillevold 1963, side 608-609.
  3. ↑ Hovind, side 10.
  4. ↑ Lillevold 1963, side 498.
  5. ↑ Lillevold 1963, side 492.
  6. ↑ Lillevold 1968, side 348.
  7. ↑ Lillevold 1968, side 439.
  8. ↑ Om Blakers kirker, side 33 og 38.

Litteratur

Lenker