Ole Knudsen

Ole Knudsen (født 7. januar 1823, død 1914) var en lærer og kirkesanger fra Atrå i Tinn kommune. Gjennom et langt liv deltok Knudsen på mange plan i det offentlige liv i hjemkommunen, der han var ordfører i omtrent 30 år. Knudsen var gift med Gro Kittilsdatter og sammen hadde de 10 barn. Knudsen gikk av som lærer og kirkesanger i 1887. Noen år tidligere, i 1883, ble han tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.

Oppvekst, utdanning og lærerkarriere

Ole Knudsen – eller Ola Knutson – ble født på garden Rui Nedre i Atrå sokn den 7. januar 1823. Foreldrene hans var Knut Olsen Rue og Bergit Sondresdatter Bakke. Han gikk på omgangsskole hos Ola Ørnes, som var lærer i Gauset. Knudsen gjorde seg bemerket med gode evner og resultater, og prosten i Øvre Telemarkens Østenfjeldske prosti, Søren Schive, anbefalte ham som lærervikar og seinere lærer i Gauset og Tinn Austbygd i 1840. Fra 1841 fikk han fast stilling i Mæl, der han ble værende til 1847. Prost Schive hadde imidlertid enda høyere ambisjoner på guttens vegne og fikk ham opptatt ved Asker seminar. Schive hadde utarbeidet en plan for etablering av Tinns første fastskole i Atrå sokn, og han ønsket seg Knudsen som lærer ved skolen. Da Schive forlot Tinn i 1848 for å bli sokneprest i Sørum på Romerike, falt skoleplanen sammen, men Schives kapellan – Tore Hemsen – greide å få leid lokaler på garden Lisland og dermed kom en slags fastskole i gang fra 1850. I mellomtida hadde Ole Knudsen avlagt eksamen ved Asker seminaret med hovedkarakteren «meget duelig». Fra 1850 startet han igjen som lærer i bygda, og året etter ble han også ansatt som kirkesanger og klokker. Kommunen kjøpte i første halvdel av 1850-åra Nørstegard til klokkerbolig og skole. Etter en byggeperiode kunne Knudsen og fastskolen flytte inn der på selveste vinterdagen, 14. oktober 1855. Fra 1856 var fastskolen for Marum og Ullern krets i gang, med Ole Knudsen som lærer.

Politisk virke og offentlig virksomhet

Ved siden av lærergjerningen tok Knudsen på seg store offentlige oppgaver. Allerede i 1852 ble han valgt inn i herredsstyret, og bare to år seinere ble han ordfører i kommunen. Knudsen var konservativ av natur og Høyremann, noe som blant annet kom til uttrykk ved at han holdt stødig fast ved navnet Ole Knudsen. I åra fram mot århundreskiftet var han ordfører i til sammen tre perioder, fra 1954 til 1861, fra 1864 til 1878 og endelig fra 1886 til 1897. Det fortelles at interessen for folkeopplysning og kommunale kulturoppgaver som skole, kirke og bibliotek lå hans hjerte nærmest. Knudsen blir også beskrevet som en usedvanlig arbeidsom mann: «Han innehadde i det hele de verv som bygden raadet over», heter det for eksempel i en nekrolog. Samtidig med at han var lærer, kirkesanger og ordfører i Tinn, fungerte han også i nesten 40 år som bankkasserer for Atrå og Mæls sparebank. Videre var han poståpner, overformynder, forlikskommissær og amtsrevisor. De siste åra av sitt liv levde han imidlertid ganske stille og tilbaketrukket som føderådsmann på garden Marum Søndre.

I 1914 døde Ole Knudsen, 91 år gammel.

Litteratur

• Dahl, Helge: Skolen i Tinn, Tinn kommune 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Einung, Halvor H.: Tinn Soga, band I, Rjukan 1926.
• Utklippsbøker Nasjonalbiblioteket (UNB).