Oscar Nissen

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Oscar Egede Nissen»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Oscar Nissen i 1890-åra.
Foto: Ukjent

Oscar Egede Nissen, egentlig Elias Gottlieb Oscar Egede Nissen (født 31. oktober 1843 i Tromsø, død 4. januar 1911 i Kristiania), var lege, sosialreformator, redaktør og politiker. Han minnes særlig for sitt engasjement i avholdsrørsla og som politiker i Arbeiderpartiet. Flere gater og veier er oppkalt etter han, blant annet Oscar Nissens vei i Lørenskog.

Han var sønn av distriktslege Heinrich Nissen fra Holstein og Fayette Ørbech. Faren kom til Norge som dyrlege i 1825, og etter å ha tatt medisinsk embetseksamen ble han distriktslege i Tromsø. Moren var etterkommer av misjonæren Hans Egede. Oscar Nissen vokste opp hos foreldrene i Tromsø, og dro så tidlig til sjøs. Han kom tilbake for å ta examen artium, og begynte å studere medisin i 1863. Året etter deltok han i den dansk-tyske krig, og ble korporal i kaptein Aarøes streifkorps. Han fortsatte studiene, men meldte seg i 1870 som frivillig i den tysk-franske krig. Han gjorde denne gang tjeneste som kirurg. I 1873 ble han cand.med., og spesialiserte seg i gynekologi. Han åpna gynekologpraksis i Christiania i 1874, og brukte blant annet en omstridt massasjemetode som han hadde blitt kjent med i Stockholm.

I 1874 gifta han seg med pianisten Erika Røring Møinichen Lie. Dette ekteskapet ble oppløst i 1895, og han gifta seg det året med Fernanda Holst f. Thomesen. Skilsmissen førte til en skandale, og han ble angrepet fra flere hold. Med sin første kone fikk han barna Erika Nissen Lie og Karl Nissen. Begge hans koner var sterke personer, som markerte seg på egen hånd i yrkeslivet.

Nissen gikk inn i Det Norske Totalavholdsselskap (DNT) i 1876, og allerede i 1879 ble han formann i selskapet. Den posten hadde han fram til 1887. I tillegg redigerte han Menneskevennen fra 1879 til 1883. I hans tid som formann økte medlemstallet fra 7000 til 70 000. Slutten på hans formannstid kom som følge av at han slutta seg til den internasjonale forbudsbevegelsen. Dette var omstridt i DNT, og i 1887 tapte han en avstemning om tilslutning til forbudssaken.

I 1880-åra begynte han å engasjere seg mer i misjons- og avholdsarbeid. Han ble leder for Santalmisjonen, og i 1883 ble han også redaktør for bladet Santhalen. Året etter begynte han som redaktør i Sundhedsbladet. Viktige saker for ham ved sida av avholdssaken var tjenestepikene og fabrikkarbeiderskenes arbeidsforhold og tuberkulosesaken. Han var opptatt av idrett og friluftsliv som helsebringende faktor, og var en ivrig skiløper, svømmer og seiler.

Politisk var han først radikal venstremann. I 1880-åra kom en radikalisering, og i 1889 gikk han inn i Det norske Arbeiderparti. Under fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 engasjerte han seg sterkt. Han ble i 1898 valgt inn i bystyret i Kristiania, og satt der fram til 1907. Han kom også inn i partiets sentralstyre, og i 1906 ble han partiformann. Den posten satt han i til sin død i 1911.

Kilder

Eksterne lenker