Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Peter Fredrik Bassøe.
Foto: Ukjent

Peter Fredrik Bassøe (født 11. september 1804 i Rakkestad, død 16. mars 1889 i Kristiania) var prest flere steder på Østlandet, og var gjennom størstedelen av sin karriere sokneprest til Råde og prost i Vestre Borgesyssel prosti.

Slekt og familie

Han var sønn av kaptein Hans Bassøe (1757–1815) og Marthe Dorthea Heyerdahl. Faren tilhørte slekta Bassøe, mens mora tilhørte slekta Heyerdahl. Peter Fredrik var deres sjuende barn.

Han var gift to ganger. Det har vært noe forvirring omkring dette; i enkelte sammenhenger er det også oppgitt et ekteskap med Anne Johanne Iversdatter Rønnes, og dette er en feil som har spredd seg i slektsdatabaser.[1] Hun fikk i 1824 et barn utafor ekteskap med krambodkar på Bragernes Peter Bassøe.[2] I 1824 var Peter Fredrik Bassøe prestestudent, så her har det skjedd en sammenblanding. Hans Kristian Bassøe klarte i sin stamtavle ikke å finne noe slektskap, men nevner ham blant «Spredte Bassøer».[3]

Hans første kone var Thomine Christine Oftedahl (1818–1863), som han gifta seg med den 23. mars 1841 i Eiker. Hun var datter av prost og eidsvollsmann Lars Andreas Oftedahl og Anna Norberg. Paret fikk ti barn:

Thomine Bassøe døde i 1863. I folketellinga 1865 er Peter Fredrik Bassøe oppført på Råde prestegård med fem barn og med flere tjenestefolk i huset. Han hadde blant annet ei guvernante ved navn Angeline Therese Gerckens (1840–1888). Det tok noen år før han gifta seg igjen, men den 6. april 1873 ble han gift med nettopp Angeline Gerckens. Hun var datter av grosserer i Hamburg Johannes Gerckens og Mary Ann Angeline Heinsen. I det andre ekteskapet ble det tre barn:

Navn

Navnet hans skrives ofte Petter Fridrich Bassøe. Ifølge sønnen Hans Kristian Bassø sin stamtavle fra 1899 skrev han seg normalt P.F. Bassøe, og når han brukte hele navnet skrev han Peter Fredrik.[4]

Liv og virke

Han fikk sin første skolegang hos prost Thorkild Aschehoug sammen med fetteren Halvor Rasch. Selv om Aschehoug var en kunnskapsrik mann var han ikke noen stor pedagog, og det ble haud til examen artium i 1822. I studieårene var han huslærer hos baron Wilhelm Frederik Wedel JarlsbergElingård i Onsøy. Han ble cand.theol. i 1828.

Den første prestestillinga ble som personell kapellan hos sokneprest Meldahl i Land prestegjeld. Utnevnelsen kom 8. april 1829, og han ble ordinert 8. mai samme år i Vår Frelsers kirke i Christiania av biskop Christian Sørenssen. Meldahl døde i 1832, og allmuen i Land søkte kongen om få Bassøe som ny sokneprest. Hele 244 personer fra bygda skrev under på brevet til kongen. Men han ble ansett for å være for ung til et så stort kall. Han ble derfor i Land i 1834, inntil en ny sokneprest var på plass, og tok så over som bestyrer av Lier prestegjeld i noen måneder mens dette sto uten sokneprest. I august 1836 ble han så utnevnt til residerende kapellan i Eiker prestegjeld, med bosted på Fiskum. I 1843 døde soknepresten i Eiker, Oftedahl, og igjen stilte allmuen opp for Bassøe. Denne gang ble det 324 underskrifter på en søknad til kongen. Om Bassøe formelt søkte selv er usikkert, men han ble i hvert fall ikke utnevnt. I stedet ble han den 30. november 1844 utnevnt som sokneprest til Råde.

Familien flytta sommeren 1845 til Råde, og der skulle han komme til å virke som prest i 42 år. Da han kom til Råde var han gift for andre gang, og hadde to små barn. Det ble etterhvert, som nevnt over, en betydelig større barneflokk på Råde prestegård. Mye av jordveien der hadde ligget brakk i flere år, og Bassøe satte i gang med å forbedre jordbruket. For å klare det måtte han ta opp lån, og den gjelda klarte han aldri helt å komme seg ut av.

Den 30. juli 1856 ble han prost i Vestre Borgesyssel. Dette embetet hadde han sammen med soknepreststillinga inntil han fikk innvilga avskjed i nåde, 83 år gammel, den 1. juli 1887 med virkning fra 1. januar 1888. Etter å ha gått av med pensjon bosatte han seg i Kristiania. Han døde der året etter, trolig av magekreft. Bassøe ble gravlagt på Råde kirkegård.

Referanser

  1. Jf. oppføring i Geni, som per 10. juli 2018 hadde denne feilen.
  2. Anne Johanne Iversdatter Rønnes i Ministerialbok for Strømsø prestegjeld 1815-1829 fra Digitalarkivet.
  3. Bassøe 1999: 94.
  4. Bassøe 1899: 45 og 50.

Litteratur og kilder