Peter Hegerfeldt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Peter Hegerfeldt (død 1671 i Christiania) var lagmann i Christiania fra 1668 til 1671.

Embetskarriere

Hegerfeldt var viselagmann med suksesjonsrett fra 29. desember 1665 konfirmert 17. januar 1668. Han fikk bestalling som lagmann og assessor i Overhoffretten 10. august 1668, stadfestet 18. august 1670.[1]

Hegerfeldt ble student i 1644 og var dr. med fra Universitetet i Padua. Han foretok studiereiser i utlandet og var lege i Århus stift 1650–1659 og medikus i Fredrikstad by og garnison 1664–1665.

Lagmann

I 1670 oppstod en tvist mellom Hegerfeldt og fogd på Øvre Romerike Anders Simonsen. Det ble oppnevnt en kommisjon til å behandle saken.[2]

Økonomi

Peter Hegerfeldt fikk bevilling den 14. mai 1669 på førstebygsel og tredjeårstage av lagstolsgodset mens forrige lagmann Huus' enke ender sitt nådensår; siden skal han ha lagstolens inntekter uavkortet.[3]

Den 15. september 1669 fikk Ove Juul befaling om å hjelpe Hegerfeldt med å få residensgården og de inntekter som følger embetet. Enken etter Huus hadde motsatt seg dette.[4]

Familie

Hegerfeldt var sønn av kjøpmann i København Herman Hegerfeldt, d. 1631 og Anne Carlsen, d. 1623. Peter Hegerfeldt døde 1671 og ble gravlagt 19. mai s.å. i Christiania. Han giftet seg første gang 1656 med Kristine Lauritsdatter Bording, f. 1621, d. 1660, datter av lektor i teologi og kannik i Århus, tidligere professor i historie Laurits Bording (1610–1677) og Ingeborg Broberg (1633–1709. Kristine Bording var først gift med Hans Pedersen, f. 1603, d. 1650, som var borgermester i Århus. Hun var søster til Ingeborg Marie Bording som var gift med lagmann i Fredrikstad, Paul Glud.

Peter Hegerfeldt ble gift andre gang med Anna Andersdatter, d. 1674 i Christiania, datter til borgermester i Fredrikstad Anders Olufsen og Birgitte Rasmusdatter. Hun var søster til lagmann Rasmus Andersen i Skien.[5]

I 1671 fikk Herman Jensen Dobbelsteen bevilling til å beslaglegge Herman Hegerfeldts arv etter broren Peter Hegerfeldt. Tvisten gjaldt en fordring på 3500 hollandske gylden.[6]

Referanser

  1. Norske kongebrev, bd. I, sak 1668:14, bd. II, sak 1670:271.
  2. Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:543.
  3. Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:130.
  4. Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:248.
  5. C.E.A. Schøller: «Slægtebogsoptegnelser om Familien Schøller», i Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bd. 5 (1890), s. 236, 238.
  6. Norske kongebrev, bd. II, sak 1671:148.

Litteratur


Fiat-justitia medium.jpg Peter Hegerfeldt er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.