Prinsegata
Prinsegata i Hovedbyen i Larvik går fra Torget til Storgata og er 340 meter lang. Nederst i gata er «Thaulowsvingen».
Allerede under Ulrik Frederik Gyldenløves embetstid (1664 til 1699) vokste gata fram som ei bakgate til Storgata, og på begynnelsen av 1800-tallet gikk den under navnet Baggaden. Navnet Prinsens Gade ble vedtatt av Reguleringskommisjonen i 1850.
Prinsegata fikk brosteinsbelegning i 1930-årene, men denne ble asfaltert over, trolig på 1960-tallet en gang.
Eiendommer
Nr. | Bilde | Om eiendommen |
---|---|---|
2 | Gnr. 3020/1576. Tidligere Centrums café og isbar, «Erta» og Næss konditori. | |
3/5 | Gnr. 3020/1577. «Domusbygget», nå del av «Prinsekvartalet». | |
4 | Gnr. 3020/1578. Oppført 1926 | |
6 | Gnr. 3020/1581. Høyres Hus og Milano Pizzeria. | |
(7) | Var i perioden 1895–1903 eid av tidligere overrettssakfører og venstrepolitiker Lars Kristian Abrahamsen. Charles Eriksson, dame- og herreskredderi (1933) Revet i 1985. | |
(9) | Svaneapoteket, oppført i 1907, revet i 1985. | |
(11) | Revet i 1985. | |
(13) | Revet i 1985. | |
7–11 | Gnr. 3020/1589, «Prinsekvartalet». Oppført i 1988. | |
8 | Gnr. 3020/1585. «Ekko» Manufaktur og trikotasje | |
10 | Tidligere M. O. Jacobsen trikotasje. Broderistua Frisør, Bjørn Pettersen. Fremskrittspartiets lokaler. Revet i 2019. | |
12 | Smedsrudgården. Oppført for kjøpmann Ivar Smedsrud i 1950. Smedsruds møbel- og utstyrsforretning åpnet 30. november 1950. Siden Vinmonopolet fra 1952 og Emil Kjølner manufakturforretning. Revet i 2019. | |
14 | «Møllergården». Revet i 2019. | |
17 | Gnr. 3020/1595. Eldre hus ble revet i 1937 i forbindelse med at «Prinsensgate» skulle utvides. I kjelleren der fikk avisa Nybrott eget trykkeri i 1913. Tomta sto ubebygd fram til ca. 1964. | |
19 | Gnr. 3020/1597, «Centrumgården» Oppført 1936/1937. | |
20 | Tidligere gnr. 3020/1598, «Unneberggården». Skjøte fra Larvik kommune til Adolf Hagen i 1915. Kjøpt av Reidar Unneberg i 1936. Eier fra 1987, Arvid Unneberg. Kinarestauranten China City fram til 2014. Huset ble revet i 2019. | |
21 A | Gnr. 3020/1600. | |
21 B | Oppført i 1867. Samme eiendom som nr. 21 A. | |
22 | Gnr. 3020/1602. Samme eiendom som nr. 24. | |
23 | Gnr. 3020/1603. A. Islann A/S, klær. | |
24 | Gnr. 3020/1602. Tidligere Schultzes gate 2, Lerches gård, ble i 1867 kjøpt av Larvik Sparebank og innredet til banklokale «saa meget som muligt med Bibehold af den gamle Bygning». Arbeidet ble utført av tømmermester Fritz Thürmer etter tegninger av arkitekt Paul Due. Banken flyttet inn i august 1870, og holdt til her fram til høsten 1904. | |
25 | Gnr. 3020/1604. Skjøte fra Larvik kommune til Anton Bredvei 11. november 1909. Etter hans død i 1919 ble eiendommen ført over på barna (?) Hans Olaf Bredvei, Boye Bredvei og Anne Katrine Bredvei. I 1940 solgte Hans Olaf og Boye sine andeler i eiendommen til Anne Bredvei. Hun solgte til Postsjef Ambjørn Ambjørnsen i 1959. | |
27 | Gnr. 3020/1605. Tidligere hus revet i 1983. Larvik Zoologiske forretning holdt til her fra 1961 til 1979, da de flyttet til nr. 11. | |
29 | Gnr. 3020/1606. | |
31 | Gnr. 3020/1607, «Sverdrupgården» Journalisten Anna Hvoslefs bardomshjem | |
33 | Gnr. 3020/1608. Tidligere lokaler for Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende og Harald Christensens trikotasjefabrikk | |
35 A | Gnr. 3020/1994. Adventkirken Syvendesdag Adventistsamfunnet |
Framtredende beboere
- Even Haavi (ca. 1787–?), skomakermester og eligerende mann.
- Christopher Falch (1772–1849), tobakksfabrikant og eligerende mann
- Lars Kristian Abrahamsen (1855–1921), se ovenfor.
- Ingvar Ambjørnsen (1956–), se ovenfor.
Kilder
- Nyhus, Per: Larvik A-Å, Larvik 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 466-467.
- Kartverket: Norgeskart
- Arkivverket: Grunnboksblad.