Rådskone

Rådskone, også kalt prestefrille, nøkkelpike og prestedeie var i førreformatorisk tid ei dame som levde sammen med en prest som om de var gift, men uten å formelt være det. Ord som Rådskvinne eller Rådskone viste til at disse kvinnene sto for styre og stell i prestegården. Før 1582 skulle egentlig prester leve i sølibat og hadde derfor ikke lov til å gifte seg. Rundt halvparten av prestene levde likevel sammen med ei Rådskone. Ofte ga presten og rådskona hverandre troskapsløfter med venner og familie som vitner.

For at det ikke skulle gå dårlig med henne og barna, fikk ofte gårdskonene eiendom. Andre ble godt gift med noen i bygda som ikke hadde egne arvinger.

Selv om det var et ideal at prester skulle leve i sølibat, var samlivet mellom prester og rådskoner allment akseptert. Et eksempel på ei vel ansett rådskone er er Kirstinn Olsdaater. Hun fikk syv barn med presten og gifta seg deretter med en bonde - så det ikke skulle være noen tvil om at hun var en bra person, skrev folk i bygda en attest for henne.

Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, helt til sølibatskravet for prester ble oppheva i 1582. Martin Luther skrev at ekteskapet var ti ganger så beundringsverdig som sølibatet. Den nye Ekteskapsordinansen for Danmark skrev at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også noe man ønska at prester skulle ta del i.

Kilder

• Fra avlatshandel til folkekirke. Utg. Scandinavian Academic Press. 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket, s 104.