Ragnar Knoph

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ragnar Knoph
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1911 (1936).

Ragnar Johan Gyth Knoph (født 24. oktober 1894 i Kristiania, død 25. desember 1938 i København) var jurist med en omfattende karriere, selv om han døde tidlig. Knoph ble professor i rettsvitenskap allerede i 1922. I 1934 utgav han Oversikt over Norges rett, som ble en viktig innføringsbok for flere generasjoner jurister.

Familie

Ragnar Knoph var sønn av overrettsassessor Olaus Daniel Knoph (1854–1931) og Gyda Johanne Gyth (1853–1933), og ble gift i 1918 med Annemari Jølsen (f. 1896).

Liv og virke

Ragnar Knoph tok examen artium ved Ragna Nielsens skole i Kristiania i 1911 og juridisk embetseksamen i 1916. Han foretok deretter studiereiser til Frankrike, og var universitetsstipendiat fra 1918.

I 1922 ble Knoph utnevnt til professor i rettsvitenskap i Kristiania, etter at han i 1921 utga boken Hensiktens betydning for grensen mellom rett og urett. Fagkretsen hans som professor omfattet blant annet sjørett og arverett, og han skrev flere bøker som ble godt mottatt av både studenter og praktikere. I forbindelse med den nye studieordningen i 1934 skrev han Oversikt over Norges rett, som ble en viktig innføringsbok for flere generasjoner jurister, gjerne benevnt som Knoph blant jurister, selv om innholdet etter hvert ble skrevet av andre.

I 1936 kom utga Knoph Åndsretten, hans kanskje viktigste bidrag til norsk rettsvitenskap. Boken er en omfattende fremstilling av hele datidens immaterialrett. Hans siste bok, det uferdige arbeidet Rettslige standarder. Særlig grunnlovens § 97, ble utgitt posthumt.

Knoph var ved siden av sin professorgjerning formann i lovkomiteen som utarbeidet forslag til åndsverksloven av 1930. Han var også i en årrekke Kirkedepartementets konsulent i forfatterrettslige spørsmål, og han var ekstraordinær dommer i Høyesterett 1925-1935. Han var dessuten medlem av boikottdomstolen fra 1933 (formann fra 1936), og dommer i arbeidsretten fra 1937.

Ragnar Knoph døde på Rikshospitalet i København av hjertelammelse etter å ha vært innlagt for en lidelse i ryggraden.

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Ragnar Knoph oppført sammen med foreldrene og to eldre søsken i Bygdøy alle 15. I folketellingen samme sted for 1910 er familien oppført i Thomas Heftyes gate 37. I adresseboka for Oslo for 1927 er Knoph oppført som professor med bostedsadressen Thomas Heftyes gate 43. I adresseboka samme sted for 1937 er han oppført i Niels Juels gate 13.

Ettermæle

Ragnar Knoph er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog i Aftenposten 27. desember 1938 (usignert) ble Ragnar Knoph beskrevet slik (utdrag):

Professor Knoph var ennu ikke fylt 28 år da han utnevntes til professor i rettsvidenskap med særlig forpliktelse til å foredra privatrett, derunder sjørett. Og allerede før denne tid hadde han henledet opmerksomheten på sig som en av de mest lovende yngre jurister vårt land på den tid hadde. ... Professor Knoph, som var en av våre mest ansette jurister, hadde internasjonal berømmelse, og har utgitt en rekke større avhandlinger og skrifter av juridisk art.

I sin artikkel i Norsk biografisk leksikon om Ragnar Knoph, beskriver Marit Halvorsen ham slik (utdrag):

Juristene har behandlet Knoph som et juridisk ikon, genial og ufeilbarlig. Bildet er langt mer sammensatt. Hans sjarm og utstråling er en del av forklaringen på den sterke posisjon han hadde i norsk rettsliv. Hans rettspolitiske rolle og hans nærkontakt med maktens sentrum er like viktig som hans rettsvitenskapelige innsats. Knoph hevdet i sine skrifter viktigheten av å kjenne til de faktiske forhold når loven skal tolkes og anvendes. Han var selv med på å påvirke virkeligheten gjennom alle de kanaler som står til den maktlojale rettsforskers rådighet.

Ragnar Knoph er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet, som har en særegen utførelse i form av en stående dekorasjon.

Kilder

Faksimile fra Aftenposten 27. desember 1938: utsnitt av nekrolog over Ragnar Knoph.