Ragnhild Hærem
Ragnhild Hærem (født 1805 i Sauda, død 1869 i Stavanger) var søndagsskolelærer og aktiv i kristelige organisasjonsarbeid i siste halvdel av 1800-tallet.
Bakgrunn og familie
Ragnhild Hærem var født i 1805 på gården Austarheim (37/1) i Sauda. Hun het da Ragnhild Danielsdatter Austarheim og var femte av tilsammen åtte barn. Foreldrene var Daniel Endreson Herheim (1753-1811) og Ågot Johannesdatter Austarheim (1777-1869), som var farens andre kone.
20. april 1823 ble Ragnhild, 18 år gammel, gift med skipstømmermann Ommund Ågesen Gunnarsrød, som var født i 1800 på Gunnarsrød og vokste opp på nabogården Herheim. Begge kom fra velstående bondeslekter. Som nygifte bodde det unge paret på Herheim-gården som husmenn.
Ragnhild og Ommund fikk fem jenter og to gutter.
- Ellen Serine, født 26. mai 1824
- Anne Malene, født 6. juni 1829
- Aksel, født 13. juni 1832
- Rasmus Olai, født i 19. februar 1834
- Marie, født 26. oktober 1837. Gift 8. juli 1858 med styrmann Ole Johannes Pedersen
- Daniel
- Peter Lorentsen, født 29. august 1840
Rasmus og Peter ble senere grunnleggere av Ynglingebevegelsen i Norge.
Da det ikke var så enkelt for en tømmermann å få seg arbeid i Sauda, bestemte ekteparet seg for å flytte til Stavanger. De rev huset de opprinnelig hadde bygd på Herheim, fraktet med seg materialene og gjenoppførte det på tomten de hadde kjøpt på Straen. Huset står der fortsatt i Bergsmauet 2. Det at de flyttet med seg huset, kan være en forklaring på at det i Sauda bygdebok står at de bodde på "uviss stad" som husmenn på gården Herheim.[1]
I Stavanger endret paret navn fra Herheim til Hærheim. Ommund døde allerede i 1840, bare 40 år gammel. Da satt Ragnhild igjen med 7 barn. Den yngste sønnen var ikke fylt ett år da faren døde.
Liv og virke
Ekteparet Hærem sluttet seg til haugianerne da de kom til Stavanger. Men de fant seg etter hvert bedre til rette i Brødremenigheten. Det er rimelig å tro at den kreative, aktive og åpensinnede Ragnhild fant seg bedre til rette i det interkonfesjonelle miljøet i Brødremenigheten enn i det pietistiske miljøet hun møtte blant haugianerne. Den yngste sønnen ble oppkalt etter Peter Lorentzen, som var tidligere forstander i Brødremenigheten.
Om søndagene drev Ragnhild Fru Hærems Søndagsskole for egne barn og barn i nabolaget i egne stuer. Hun skal være den første søndagsskolelæreren vi kjenner til og en fremragende pedagog. “Den som vil gjøre noget for folket, maa begynde med barnene og ungdommen,” sa hun.[2]
Da mannen døde fikk Ragnhild det vanskelig økonomisk, men hun kom seg raskt i arbeid. Frem til 1848 drev hun videre den handelen som mannen hadde startet. Senere var hun ansatt på et barneasyl, fram til hun begynte med småbarnskole hjemme sammen med en av døtrene. Også i andre etasje ble det drevet undervisning. Der leide læreren Søren Emil Lura to små rom og kjøkken og underviste 16 gutter i 4. klasse.
Med kristentroen som drivkraft engasjerte Hærem seg i sosialt arbeid blant byens syke og fattige. Hun var blant pionerene i Den frivillige fattigpleie, som ble opprettet i Stavanger i 1850.
Sammen med Gustava Kielland var hun også en foregangskvinne i misjonsarbeidet. Hun var blant annet med i Misjonsforening for kvinner i Stavanger.
Referanser
- ↑ Lillehammer: s. 389
- ↑ Nordseth, Kristin: «Ragnhild Hærem» i Norsk biografisk leksikon, besøkt 10. januar 2023.
Kilder
- Mortepumpen nr 1/ 1998
- Ragnhild Hærem i Historisk befolkningsregister
- «Ragnhild Hærem» i Norsk biografisk leksikon
- Stavanger bys historie. Bind 2: Kallelid, Ole: Sild og seil 1815-1890. Utg. Wigestrand. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stavanger ynglingeforening og Stavanger kristelige ungdomsforening gjennom 75 år 1868-1943. Utg. Eget forlag. 1944. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ynglingen 100 år. Utg. Stavanger Kristelige Ungdomsforening. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Voksø, Per: I trekantens tegn. Utg. Triangelforl. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Muntlige kilder
- Kjell A. Jensen
- Hilsen til Misjonshøgskolen i Stavanger ved overrekkelsen av et maleri.