Reidar Lund (1908–1978)

Arkitekt Reidar Lund.

Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1926 (1951)

Reidar Winge Lund (født 17. januar 1908 i Drammen, død 4. oktober 1978) var en arkitekt som virka i Oslo frå 1932. Han var sønn av eiendomsmegler Sigurd Lund (f. 1879) og hustru Clara Marianne, født Hansen (f. 1885), og ble gift i 1938 med Signe Marthine Marie Johannessen (1908-1998).

Lund var utdanna ved NTH i 1932, og var i kompaniskap med Arne Pedersen frå 1936.

I Bodø tegna dei to Bodø Sparebank (no Sparebank 1 Nord-Norge) i Storgata 40 i 1950. I Molde tegna dei Romsdals Fellesbank AS sitt bygg i 1951.

Av arbeid utenom gjenreisingsbyane kan nevnes: Norges Hus Cité Universitaire, Paris 1954 og Privatbanken i Sandefjord A/S og mange bygningar i Sarpsborg.

Liv og virke

Etter artium gikk Reidar Lund på NTH Arkitektavdelingen hvor han avla eksamen i 1932. Ved midten av 1930-årene startet han arkitektpraksis i Oslo. Reidar Winge Lund var utvilsomt en konsekvent modernistisk arkitekt og en dyktig en [trenger referanse], for han fikk en flying start på karrieren da den etablerte arkitekt Arne Pedersen (1897-1951) tok han opp som kompanjong i sitt firma. Pedersen var fra Sarpsborg og hadde liksom Bjarne Thinn Syvertsen tilbrakt år ved arkitektkontor i USA. Etter at han etablerte arkitektpraksis i Oslo i 1925, var han blitt en toneangivende funkisarkitekt med industriarkitektur som sitt varemerke. Pedersen hadde i 1930 tegnet de spektakulære utstillingspaviljongene til Østfoldutstillingen i hjembyen Sarpsborg, et prosjekt som ble publisert og gjorde ham kjent.

Alt samme år som samarbeidet med Arne Pedersen startet vant Pedersen & Lund konkurransen om nytt rådhusbygg i Drammen, ved siden av det gamle fra 1870. Det tok tid å realisere bygget som var godt i gang i 1939, men så kom krigen, og det varte til høsten 1941 før det ble innviet med sin flotte nye Saga kino. Det ble okkupasjonsmakten som tok bygget i bruk.

Kommunebygget har teglstensvegger med glattpussede betongfasade med bæring i vegglivet og tettsittende rekker av vinduer. En inntrukket første etasje med bærepilarer gir overdekket adkomst. Også syvende etasje var inntrukket mot gaten. Fredrikshald Sparebank i Halden, tegnet 1937 og ferdig 1942, ble et tilsvarende stramt og kubisk funksjonalistisk bygg med synlig teglstensvegger. En lekker funkisvilla leverte de også i Drammen i 1938 (Tord Pedersens gate 39). I 1938 tegnet de forretningsgården Tollbugt. 17, Oslo, ferdig 1940, er et meget moderne bygg for sin tid med synlig bærende vertikal betongskjelett eksponert i fasaden og vindusbånd. Blant den lange rekken av bygg og småhus de utførte kan fremheves boligblokkene i Brochmanns gate 12-14, for OBOS, prosjektert og utført 1946-51. Det er femetasjes lamellblokker med lavt saltak.

I en årrekke var Pedersen & Lund AS Borregaards arkitekter og tegnet en rekke fabrikk- og administrasjonsbygninger samt boliger av forskjellig størrelse for ansatte. I 1950 fikk arkitektene Sundts premie for Bygdøynesveien 24, Oslo, villaen de tegnet for maleren, professor Aage Storstein. Det siste bygget de utførte sammen var Sentrallaboratoriet på Borregaard i 1950, i et senmodernistisk formspråk. I bygningene de tegnet etter krigen ble den stivt formaterte funksjonalistiske stilen gradvis myket opp med innslag av tradisjonelle norske bygningsformer. Etter at Pedersen døde i 1951 fortsatte Lund som AS Borregaards arkitekt. I 1961 fikk de Houens fonds premie sammen for AS Borregaards nyanlegg i Sarpsborg. Winge Lund hadde gjennom sitt liv en rekke tillitsverv. Han døde i 1978.

Kjelder og litteratur

Reidar Lund er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

• historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen
• Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 819-820.
• Studentene fra 1926. Oslo. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Thorson, Odd W.: Drammen en norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen 1981, s. 456, 560.
• Liste over gjenreisningsarkitekter fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur
• Reidar Winge Lund i Store norske leksikon
• Reidar Lund i Historisk befolkningsregister.

Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter.