Rognan
Rognan (lule- og pitesamisk Rågno, sørsamisk Råggno) er et tettsted og administrasjonssenteret i Saltdal kommune. Det bor drøyt 2500 mennesker der (2016). Sentrumsområdet har blitt herja av to store branner, i 1914 og i 1979. Dagens sentrum ble nyinnvia i 1986 etter gjenoppbygging.
Kommunikasjoner
Rognan stasjon, som ble åpna i 1958, er stoppested for Nordlandsbanen. E6 går forbi rett utafor sentrum.
Næringsvirksomhet
Av industri i Rognan kan særlig nevnes treforedling, produksjon avbioplasposer og kabelfabrikken Nexans. Tidligere var det også verftsindustri, men denne gikk konkurs i 2006. Det er svært gamle tradisjoner for båtbygging i Rognan, og Saltdal kystlag arbeider med å ta vare på disse tradisjonen og noen av fartøyene.
Rognan har også en del handelsvirksomhet. Rognan vinmonopol ble etablert i 2003.
Kultur
Rett øst for tettstedet ligger Saltdal museum. Ved siden av dette ligger Blodveimuseet, med minner fra bygginga av Blodveien under andre verdenskrig. 1637 jugoslaviske krigsfanger som omkom i området er gravlagt på Botn krigskirkegård omkring fem kilometer øst for Rognan. Der finner man også en tysk krigskirkegård med 4370 falne tyske soldater.
TV2 sendte høsten 2006 realityserien Alt for Rognan, der konseptet var at ti menn fra Rognan skulle sette opp en revy på Chat Noir i Oslo i løpet av bare noen få måneder. Det endte med storsuksess. Etter at revyen var ferdigspilt på Chat Noir ble det norgesturné, og det ble også satt opp en ny forestilling med Rognankompaniet på Chat Noir i 2007. Totalt ble det 289 forestillinger med rundt 130 000 besøkende.
Historie
På 1600-tallet var det som i dag er Rognan sentrum en del av utmarken til gården Fiskevåg. Innbyggertallet i Saltdal var lavt, og det var sannsynligvis ingen som bodde ut mot fjorden. Helt ut mot stranden lå det antageligvis naust og boder der folkene oppe i bygda hadde sine båter og utstyr. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik. Sentrum i bygda er i lang tid sannsynligvis Fiskevåg og Saltnes der skipperne kommer med sine varer fra Bergen, som nevnt over i avsnittene om disse gårdene.
Rognan og dets utvikling som bygdesenter
Presten og botanikeren Søren Christian Sommerfelt utga i 1827 Physisk-oeconomisk beskrivelse over Saltdalen og her er en utførlig beskrivelse av Rognan. Han skriver at stedet har utviklet seg til å være et sted der noen husmenn og gjestgivere bor fast. I tillegg har de fleste i Saltdal et naust eller en bod på Rognan. Hit reiser folk oppe fra bygda for å hente sine fiskevarer eller for selge trevarer til fremmede. Sommerfelt beskriver at folk ikke bare reiser ned til Rognan for å gjøre nødvendige ærender, men også for å svire. – Foruten fyll blir det også en del spetakkel, sier Sommerfelt, og ikke bare husbonden, men tjenestefolk og barn drar nedover. Han beklager seg over denne skikken, men sier at dette er noe folk helt fra ungdomstiden er blitt vant med, så dette er en vane som er vanskelig å endre. Brennevinet er billig og selges over alt, og som Sommerfelt sier: – mødrene synes det er for hardt å nekte smågutter en slik nektar. Sommerfelt håper at det skal være mulig å kunne innskrenke bruken om folk får smaken på noen annet og mindre skadelig, og han håper at kaffe kan fylle brennevinets plass.
Helland beskriver Rognan på begynnelsen av 1900-tallet, han nevner de mange små tømmerstuer som folkene lenger opp i dalen bruker til å sove over til kirkepreken på søndag, eller ofte over til mandag. Folk oppe i dalen hadde lang kirkevei, det var dessuten vanlig å gjøre innkjøp hos handelsmennene på lørdag. Lørdag er som en fridag i Saltdalen, og folk sier at de er «rognankledd», og mener da det samme som «søndagskledd» andre steder.[1]
I 1840-årene ble det etablert fast handel på Rognan. De som åpnet handelsboder forsøke på forskjellig vis å samle kunder, og det oppstod en skikk med å la det stå en dunk med tobakk på disken, fra denne kunne alle få tobakk i pipene sine gratis.[2]
Fra slutten av 1800-tallet var det poståpneri, dampskipskai, telegrafstasjon og rikstelefon, samt bank på Rognan. Det bodde handelsfolk, håndverkere, arbeidere, fiskere, og embetsfolk på Rognan.[1]
Tidligere var bebyggelsen i dalen samlet i landsbylignende klynger, men ved 1900-tallet var gårdene flyttet og spred ut. Den største bebyggelsen var på Rognan der det var 38 bebodde hus og 289 fastboende.[3]
Kafeene
| De afgjør forretninger og gaar ellers og driver og fortærer store mængder kaffe, naar de ikke kan faa øl eller brændevin. | ||
| – Amund Helland: Beskrivelse over Nordlands amt. | ||
På begynnelsen av 1900-tallet var det kommet opp to kafeer på Rognan. Både folk som hadde ærend med handel og de som ikke hadde slikt ærend tok inn der. Folk som kom kjørende nedover bygdeveien om vinteren, og de som bygde båter i Rognan-fjæra, kunne ta seg tid til en varm kopp kaffe. Noen av de som gikk mye på kaffe ble kjent for å være stordrikkere og kunne sette til livs 15-20 kopper på en dag. Vanlig mening var imidlertid at det beste var å ta den kaffen en ville ha tidlig på dagen. De som drev kaffene hadde det nemlig med å koke kaffe på gruten og dessuten tilsette sikori, og slik blir det ikke god kaffe av.<ref name=RM> Senere kom det til mange flere kafeer og utover i etterkrigstiden var Rognan et sted med mye folkeliv der kafebesøk var sentralt.
Galleri
Motiv fra sentrum.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1956).
Rognan stasjon på Nordlandsbanen, åpna 1958.Foto: Lars Røed Hansen (2006).
Saltdal kirke i Rognan.Foto: Lars Røed Hansen (2006).
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Amund Helland: Norges land og folk side 32.
- ↑ Ragnvald Mo (1972) Gard og bygd, s. 64 – Norsk Folkeminnelag/Universitetsforlaget. ISBN 82 000 271137.
- ↑ Amund Helland: Norges land og folk side 31.
Litteratur
- Amund Helland (1908) Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet XVIII., bind Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt. Fjerde del. – Aschehoug & Co., Kristiania.
Eksterne lenker
- Rognan på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Rognan
- Statistisk sentralbyrå: Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2016..