Rosenkrantzhaven (Oslo)
Rosenkrantzhaven er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt Grændseløkken, og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden Grensen og bymarka tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd Paul Pedersen Vogt (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. Peder Holter (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka Maren Juel (1749–1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt Linstow i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av forbindelsesveien mellom Slottet og byen. En stor arbeiderbolig ble oppført ved Rosenkrantzhaven i 1858. Arbeiderboligen har gitt navn til Arbeidergata.
Kilder og litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- H.D.F. Linstow, Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye, Johan Dahl, Chra. 1838.
- Skjøte 1838 i Pantebok for Christiania by nr 19, fol 773a