Rosstjeneste (ty. Rossdienst, tjeneste til hest), eg. en plikt for jordeiere til å utruste ryttere (sogneryttere) til krigstjeneste, men på 1600-tallet ble rosstjeneste av praktiske grunner omgjort til en pengeskatt. Innkomstene ble så brukt til besolding av vervede ryttere. Rosstjeneste ble innkrevd en rekke ganger under ufredene i 1600-årene, og ved forordn. 22. april 1682 ble den gjort til en fast ytelse også i fredstid. Den skulle opprinnelig betales av all jordeiendom utenom krongodset, men geistlig embetsgods ble fritatt for rosstjeneste ved reskr. 7. feb. 1685 (Wessel Berg I s. 131). Rosstjeneste ble utlignet på landskylda med faste satser pr. skyldenhet, beregnet på grunnlag av en bestemt hartkorntakst (se hartkorn). Rosstjeneste ble opphevet ved lov 1. juli 1816. (A. Holmsen: Noen skatter fra dansketiden, Heimen VIII s. 259 f.; samme: Skyld og skatt, Årsskr. for Agder hist.lag 1953 s. 121 f.) H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
