Rune Havdal (1967–2011)
Rune Havdal (født 16. desember 1967, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var fra Vestfossen i Øvre Eiker og ble drept i terrorangrepet på Utøya, der han jobbet som sikkerhetsvakt på AUFs sommerleir. Han var i området mellom Informasjonshuset og brygga på Utøya. Det største terrorangrepet i Norges historie etter krigen ble planlagt og gjennomført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Rune Havdal beskrives av venner som en snill og rolig kar der latteren satt løst. Havdal hadde en stor interesse for jakt, og brukte ofte skogene i distriktet til elgjakt. Andre legger til at han var en lun, gemyttlig og trygg type. En kjernekar du alltid kunne stole på.
Han etterlot seg kone og to barn.
Bisettelsen
Havdal ble bisatt fra en fullsatt Bakke kirke på Skotselv i Øvre Eiker torsdag 4. august 2011. Det offentlige Norge var representert ved Øvre Eikers ordfører Ann Sire Fjerdingstad (H), fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl og stortingsrepresentant Martin Kolberg, som holdt tale. AUF var også representert. [1] [2]
Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet
Rune Havdal til minne
Fram til 22. juli 2011 var Utøya en sommeridyll preget av trygghet. Av og til oppsto det likevel noen situasjoner. Det hendte for eksempel at folk på jakt etter en fest la til med båt og skapte problemer på den alkoholfrie leiren. Da var det godt å ha noen voksne og stødige personer til stede.
Rune Havdal var nettopp det. Som mangeårig vekter i et sikkerhetsfirma var han godt trent i å håndtere utfordrende situasjoner på en sindig måte. I hele ti år stilte han opp for AUF og bisto vaktholdet på Utøya. Slik bidro han til å gjøre sommerleirene til det de skulle være for unge mennesker fra hele landet: Et sted for glede, fellesskap og engasjement, et sted for trivsel i trygghet.
Derfor er det så paradoksalt, og så usigelig trist, at Rune selv måtte bøte med livet da det utenkelige skjedde, det som ingen kunne være forberedt på.
Vi som fikk gleden av å bli kjent med Rune på Utøya, vil huske han som en rolig, men alltid tilstedeværende person. Han var hjelpsom og imøtekommende, en lun, snill og livsglad mann, der latteren satt løst.
Rune kom opprinnelig fra Gisnadalen i Rennebu kommune, der han fortsatt hadde sine foreldre og mye av sin øvrige slekt. Som 15-åring flyttet han selv til Øvre Eiker kommune, der han senere skulle etablere seg og få barn.
På fritiden var han en naturens mann, og brukte ofte skogene i Buskerud til elgjakt, turer og annen rekreasjon. Nylig hadde han også startet opp et tømmerhogstfirma, og ville slik gjøre naturen til noe mer enn en fritidsaktivitet. Rune var samtidig aktiv i skytterklubben Aron SK i Drammen med stor interesse for både pistol- og feltskyting. Han tok også ansvar som tillitsvalgt i klubben gjennom flere år på 2000-tallet. I klubben framsto han som en dyktig, rolig og stødig mann, som utførte sine oppgaver på en svært god måte. En beskrivelse vi kjenner så godt igjen fra hans innsats på Utøya.
Gjennom årene som vakt ble Rune et kjent og kjært gjensyn for svært mange AUF-ere. Mange forbinder minner om Utøya med gode minner om han. Rune, du var den voksne som skapte trygghet for de unge. Du vil bli dypt og inderlig savnet, og vi er deg evig takknemlig. Din innsats for Utøya gjennom mange år vil ikke bli glemt. I disse dager går våre tanker først og fremst til Runes barn og hans nærmeste pårørende. Vi lyser fred over Rune Havdals minne.
Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna
Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen
På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [3]
Minnesteder
Etter terrorangrepene 22. juli 2011, ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Øvre Eiker kommunes 22. juli-minnesmerke er reist i Skriverparken.
Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre alle 22.juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia.
Minnebok på Utøya
Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.
Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i.Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Rune Havdal 43 år fra Øvre Eiker.Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Utøyas bursdagsmarkering
På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen". [4]
22. juli-senterets bursdagsmarkering
På bursdagen til hvert terroroffer, setter 22. juli-senterets ansatte en blomst i resepsjonen, tar bilde av det og legger ut en minnetekst på sin Facebookside. Minneteksten i 2022 lyder:
| Glem ikke 🤍
I resepsjonen i 22. juli-senteret finner du 77 ganger i året en liten blomst. Én blomst for hver av de drepte i Regjeringskvartalet og på Utøya. Én blomst for hver bursdag som kommer og går - uten at noen av dem blir eldre. I dag skulle Rune fylt år. Vi håper alle som besøker oss - skoleelever og andre - fortsetter å huske hva de menneskelige kostnadene av konspirasjonsteorier, vold og terror er. De er mange, de som savner noen hver eneste dag på grunn av 22. juli. Med tiden som går er det ekstra viktig å minne hverandre på. For alt som skulle vært. For alt de kunne blitt. | ||
Referanser
- ↑ Stokke, Jorunn: Rune Havdal gravlagt. Eiker avis, onsdag 10. august 2011, s. 23. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Løver, Vigdis Margrethe: Vi glemmer deg aldri Rune. Tok farvel med Rune. Eikerbladet, fredag 5. august 2011, forsida og s. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
- ↑ Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
Kilder og litteratur
- Havdal på Find a grave.]
- 22. juli-ofrene. Aftenposten (morgen) 08.03.2012, s. 8-9. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Google Maps-kart over 22.juli-minnesmerker i Norge og utlandet. Oversikten utarbeida av Eva og Gunnar Rogneflåten 2021.
- Løver, Vigdis Margrethe: Vi glemmer deg aldri Rune. Tok farvel med Rune. Eikerbladet, fredag 5. august 2011, forsida og s. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nipen, Kjersti: Nå er 53 minnesmerker på plass landet rundt. Aftenposten, 25.juni 2013. Besøkt 22.07.2019.
- Notaker, Hallvard: Arbeiderpartiet og 22. juli. Aschehoug, 2021. ISBN 9788203295478. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Oslo tingretts dom av 24. august 2012 (NB! Ofrene er anonymisert, men dommen inneholder svært sterke beskrivelser av skader)
- Minnebilag. Minneord skrevet av pårørende, venner, kolleger og partifeller om terrorofrene. VG 08.08.2011, eget bilag, s. 64-96. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. De kan du lese i minneprotokollen under hver person. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
- Oversikt over dødsofrene. nrk.no, juli 2011. Besøkt 30.06.2021.
- Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stokke, Jorunn: Rune Havdal gravlagt. Eiker avis, onsdag 10. august 2011, s. 23. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stormark, Kjetil: Da terroren rammet Norge, Kagge Forlag, Oslo 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
- Rune Havdal i Historisk befolkningsregister.