Søndre Skjetten (Skedsmo)
| Søndre Skjetten | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1390-åra |
| Sted: | Skjetten |
| Fylke: | Viken fylke |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 76 |
| Type: | Matrikkelgard |
Søndre Skjetten (gårdsnummer 76) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Førsteleddet kan ha sammenheng med stammen skat- som betyr «toppende av et tre, ytste enden av noko» (Sandnes, Stemshaug 1976 s. 279), og det kan vise til høyden der gården ligger. Sisteleddet er -vin som betyr naturlig eng, beite. Sisteleddet viser at navnet er svært gammelt siden det var utdødd i norrønt.
Fra gårdshistorien
I kvegskattelistene 1657 føres Skjetten og Ryen under ett med Claus Bastiansen som bruker. Manntallet 1664-1666 oppfører ingen beboere på Søndre Skjetten.
Gården føres opp som halvgård i matrikkelen 1666 med samme eier som i 1657. Utsæden var ei tønne blandkorn, seks tønner havre og en setning humle. Besetningen var to hester, seks kyr, tre ungfe og 10 sauer. Det ble nevnt at gården hadde noe rydningsland og skog til husbehov.
En takst i 1799 opplyser at bruket hadde skog til husbehov. I taksten opplyses det at gården hadde ingen hus fordi den ble brukt sammen med Ryen.
I folketellinga 1865 er det oppført at Søndre Skjetten hadde egen gårdsbestyrer, og at det var en husmann tilknyttet bruket.
25. februar 1911 kjøpte Skedsmo herredsstyre Søndre Skjetten, og i 1912 ble det solgt 23 parseller av gården. Hovedbygningen ble restaurert i 1916, og den ble senere leid ut til Stav pleiehjem.
Husmannsplasser
I matrikkelforarbeidet 1723 nevnes to husmannsplasser, men ikke med navn. En takst over gården i 1799 opplyser at den ikke hadde husmannsplasser.
Folketellingen 1865 har oppført en husmann, men ikke på egen plass.
Kilder og litteratur
- Folketellingen 1865.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.