Sør-Odals skysstasjoner
Sør-Odal kommune i gamle Hedmark fylke har vært eget sogn fra 1819 og senere kommune.
Den gamle hovedvegen (postvegen, kongevegen) fra Kongsvinger inn mot Kløfta og hovedstaden gikk gjennom Sør-Odal og på nordsida av Glomma. Her var det skysstasjon i Sundby og Vestre Os eller Korsmo, og videre inn i Nes ved Herbergåsen.
Rutetraseen ble endret på 1800-tallet så vi følger utviklingen kronologisk:
1827
Hovedvegen gikk på den tid om Odals Værk. I en rutebok fra 1827 er det nevnt to skysstasjoner i Sør-Odal, her med avstand til neste stasjon (1 Miile (landmil) = 18 000 alen ≈ 11,3 km):
- Fra Kongsvinger → (via Oudals Værk) til Borrestad i Oudalen (Børstad) 1⅛ Miile → Ous i Oudalen (har herberge) ¾ Miile → Raaholt i Næs (vest for Herbergåsen) 1¼ Miile → Kjølstad i Næs (v. f. Vormsundet) ¾ Miile → Holen i Ullensager, osv.
1846
I ruteboka for 1846 inngår ikke Odals Værk i hovedruta, men vegtraseen følger Glomma:
- Fra Kongsvinger → Sundbye i Sø. Oudalen 1⅛ Miile → Ous i Oudalen ¾ Miile → Flaade over Ouselven til Raaholt el. Herberg i Næs 1¼ Miile → Færge over Uvesund og Vormsund til Langbakke Ullensaker 1½ Miile → Kløfta, osv.
På Langbakke var det også gjestgiveri fram til åpning av Kongsvingerbanen i 1862.
1879
Fra Kongsvinger mot Kristiania finnes følgende skysstasjoner:
- Fra Kongsvinger → Sundbye i Søndre Odalen 1⅛ Mil → Korsmo i Oudalen ⅝ Mil → Øvre Bjertnæs i Nes (øst for Herbergåsen) 1⅛ Mil → Vormsund i Nes ⅞ Mil → Kløften i Ullensaker 1¾ Mil, osv.
Skyssen kostet da kr. 1,60 pr Mil (= 11 km). Ellers viser guiden til «Jernbanetrain» som går to ganger daglig mellom Kristiania og Kongsvinger.
Skyssordningen
Skyssplikt
Bøndene i Norge hadde skyssplikt for kongen, adelen og embetsmenn fra middelalderen. Også biskoper hadde rett til fri skyss under visitasreiser. Fra 1600-tallet protesterte bøndene etter at oppgavene hadde økt som følge av at stadig flere embetsmenn og tjenestemenn gjorde krav på fri skyss. For å underlette noe ble det langs hovedrutene utpekt skyss- og gjestegårder, samt en skysskar som skaffet tilveie hester etter behov. Etter hvert ble det ytt noe betaling med penger som kom inn fra egen skyss-skatt, men friskyssordningen var krevende for bøndene.
Skysstasjoner
Ved egen skysslov fra 1816 ble plikten til gratisskyss opphevet og det ble organisert et eget skyssvesen med betalingstakster for de tjenestene som ble utført. Lokale myndigheter organiserte dette, satte ut skysstasjoner på anbud med noe offentlig støtte og stilte krav til hestehold.
Faste skysstasjoner skulle ha et bestemt antall hester klare til enhver tid, mens tilsigelses-stasjoner der behovet var mindre, skulle klargjøre hesteskyssen innen et par timer.
Avstanden mellom stasjonene var bestemt ut fra hestenes behov for hvile, og det var også fastsatt strenge regler med hensyn til vekt og fart for å ivareta dyrevelferden.
Også kost og losji
Skysstasjonene skulle først og fremst sørge for transporten, men der det var behov eller ønske fra de reisende, kunne skyssholdet kombineres med gjesteservering og overnattingstilbud. Myndighetene bestemte hvor stasjonene skulle være, men stasjonene fikk gjerne navn etter gården hvor stasjonsholderen holdt til, og endret navn når en ny overtok.
Skysstilbudet var ment for «obligatoriske tjenestereiser», og var ikke tiltenkt eller planlagt for den stadig økende pågangen av utenlandske turister fra andre halvdel av 1800-tallet.
Det offentlige avviklet støtten til skysstasjonene etter hvert som tog, biler og busser overtok, i vårt distrikt rundt 1920, men skyssloven ble først opphevet i 1951.
Skyssbetaling
Betalingen var avhengig av både avstand og antall personer, men også hvor mange hester og hvor stor vogn som skulle benyttes. Skyssloven fra 1816 hadde følgende satser:
For Reisendes Befordring betales hver Hest pr. Miil med 36 Skilling Species, men for en Hest, som forspændes en Reisekjærre eller Bredslæde som kan benyttes af 2 Personer, og hvormed virkeligen tvende voxne Reisende fremføres, betales halvanden Skyds.
I tillegg betales pr. Miil:
- For en Stolkjærre med Sele . . . . . . . . . . . 4 Sk.
- For en Arbeidskjerre med Reb og Sele. . . 3 Sk.
- For en Ridesadel med Bidsel . . . . . . . . . . 2 Sk.
- For en Kløvsadel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Sk.
Kilder og litteratur
- Artikkelen er skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
- Kirkeby, Birger: Odalsboka: fellesbind for Nord- og Sør-Odal (1966)
- Kirkeby, Birger: Sør-Odal bygdebok (flere bind fra 1971)