Vestre Os skysstasjon
Vestre Os i Sør-Odal med Tor Torstensen Os som eier, ble i 1663 utpekt som gjestgivergård. I 1680 overtok Ellingsrud som gjestgiversted et par år, men da Peder Andersen Winger overtok Vestre Os i 1683 ble han også gjestgiver fram til 1690. Han fortsatte som sundmann og kunne kreve inn fergetoll.
Vestre Os og gården Korsmo vekslet deretter om å ordne med skyss for de reisende.
Vestre Os fikk ansvaret med å skaffe skyss på 1820-tallet og hadde et «godt herberge» i følge ei reisehåndbok fra 1827. På 1830-tallet var Os et av de mest kjente gjestgiveriene på Østlandet, men fra 1838 overtok Korsmo denne virksomheten.
Vestre Os beholdt skysstasjonen og hadde enerett til ferging over Oselva (Opstad-åa) fram til den første brua kom seint på 1840-tallet. Inntil da hadde de reisende, inkl. hester og vogn, blitt ført over Oselva med flåte. En gang før 1879 ble skysstasjonen flyttet til Korsmo før den ble nedlagt i 1926.
Se også artikkelen Sør-Odals skysstasjoner med generelle skyssvilkår og forhold.
Kilder og litteratur
- Artikkelen er skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
- Kirkeby, Birger: Odalsboka: fellesbind for Nord- og Sør-Odal (1966)
- Kirkeby, Birger: Sør-Odal bygdebok (flere bind fra 1971)