 Portrett av Christen Scmidt (født 22. februar 1727 i Vinger, død 6. oktober 1804 i Christiania) var superintendent av Christiania fra 1773 til sin død.
Han ble student i 1745 og tok teologisk embetseksamen i 1748. Han hadde først en tid som huslærer i Norge. Han virket som skipsprest fra 1752, og var i den forbindelse blant annet på Trankebar. Fra 1759 var han sokneprest i Nebbelunde på Lolland. I 1769 ble han utnevnt til sokneprest i Asmindrød på Sjælland og samtidig slottsprest på det kongelige slott Fredensborg. Dette plasserte ham midt i begivenhetenes sentrum under Johann Friedrich Struensee tid som de facto statsleder. Schmidt deltok aktivt i sammensvergelsen som førte til at Struensee og Brandt ble avsatt i januar 1772 og henretta april samme år. Som belønning for sin rolle i hendelsene ble Schmidt utnevnt til dansk hoffprest. Han ble så utnevnt til superintendent (biskop) i Christiania i 1773, et embete han innehadde til sin død.
I sin tid som superintendent ble han kjent som en «tuktemester». Han krevde orden i rekkene, og nedsatte en rekke ganger prosteretter mot prestene i stiftet. Han var, i motsetning til sin sønn Frederik Schmidt, teologisk konservativ. Mens sønnen ble kjent som en fremtredende representant for opplysningsteologien, er faren blitt karakterisert som en «senfødt representant for ortodoksien» (Valkner), med front både mot opplysningsteologene og mot pietismen. Men både biskopen og sønnen ble kjent som motstandere av herrnhutisme og haugianismen. ( Hans Nielsen Hauge virka som predikant i perioden 1796 til 1804, det vil si i Schmidts siste åtte år som superintendent.) Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 26. juli 1923: utsnitt av omtale av Sigvard Larsen i forbindelse med at han hadde vært politimann i nær 50 år. (født 3. juli 1848 i Brandval i dagens Kongsvinger kommune, død 26. januar 1928) var politimann. Etter å ha arbeidet noen år i hovedstadsområdet, begynte han som politibetjent på Lillehammer i 1879, hvor han forble helt til han gikk av 1. januar 1924. På begynnelsen av 1900-tallet var Larsen forkjemper for ny politilov, og han omtales gjerne som Politilovens far. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket. Les mer …
 Martinius Foseid (1852-1922) var en av de største landhandlerne i Lillestrøm. Han satt i kommunestyret i flere perioder der han representerte Venstre. Foto: Akershusbasen. (1852-1922) var fra Brandval i Solør. Han kom til Lillestrøm i 1883, og etablerte samme år en landhandel som etter kort tid ble en av stedets største forretninger. Vareutvalget ble etter hvert utvidet, og landhandelen fikk navnet Martinius Foseid. Kolonial, manufaktur, kraftfor og gjødning. Handelshuset ble kalt Foseidgården, og bygningens hjørne mellom Storgata og Voldgata ble kalt Foseidhjørnet.
I 1890 giftet han seg med Karen Marie Olsdatter Sørum (f. 1868). Hennes far, Ole Sørum, som eide og drev gården Vestre Sørum, eide også store grunneiendommer i Lillestrøm. Martinius Foseid fikk leid og kjøpt flere tomter av svigerfaren der han satte opp bygninger til ulike formål.
Foseid var ordfører i Lillestrøm bygningskommune i ni år. Dessuten var han medlem i Skedsmo herredsstyre og formann i skolestyret. Som forretningsmann hadde han flere tillitsverv. Blant annet var han formann i Lillestrøm handelsstands forening og medlem av direksjonen i Kjøpmannsbanken i Kristiania.
Foseidhjørnet var i flere tiår et møtested der menn møttes på ettermiddagstid, særlig i helgene, og uformelt diskuterte tidsaktuelle spørsmål. Noen ganger ble tvister oppgjort, og det hendte at slagsmål forekom etter heftige diskusjoner. Les mer …
 Arsenalet på Kongsvinger festning Foto: Tor Egil Riegels Strand Kongsvinger festning er et festningsanlegg i Kongsvinger i Hedmark. Den ble påbegynt i 1681 og sto ferdig i 1689. Festningen er orientert mot Sverige, og som en følge av Karlstadforliket ble den i 1905 tatt ut av bruk. Selve festningen har aldri vært i kamp, men et tilknyttet fort, Vardåsen, var i kamp i 1940.
Etter at Gyldenløvefeiden endte i 1679, begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til Christiania, som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved Glomma. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes Tråstad skanse ble anlagt 1657–1658, og på stedet hvor festningen ligger ble Vinger skanse anlagt 1673–1674.
Et forslag til den nye festningen ble tegnet av Johan Caspar von Cicignon, men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester Anthony Coucheron. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i 1682, ble festningen tatt i bruk, med Georg Reichwein (1630-1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i 1683 ble dette endret til Kongsvinger festning.
Les mer … | 
