Søren Dass
Søren Jacobsen Dass (f. 16. mars 1684 på Helgeland, d. 7. februar 1757 på Austrått) var av skotsk slekt. Farfaren, Peter Dundass (ca. 1600-1653), var født i Dundee, Skottland, og fikk i 1635 borgerbrev i Bergen og ble handelsborger i Nordland. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten Petter Dass (1647-1708) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av sorenskriver Jacob Petersen Dass (ca. 1649-1724) og Lucie Sørensdatter Rafn (ca. 1660– ? ).
Sorenskriver og kanselliråd
Sorenskriverembetet som faren betjente, var i tiden 1662-1736 forlagt på gården Handnes på Handnesøya utenfor Nesna, og trolig ble Søren født der. Den første sorenskriveren der på stedet var Peder Pedersen Falch, som var morbroren til Jacob P. Dass. Sørens søster, Anne Elisabeth Lucie Jacobsdatter Dass (ca. 1690-1721), ble gift med Peder Claussen Angell (1677-1724). Peder C. Angell etterfulgte Jacob P. Dass i embetet som sorenskriver, og da han døde i 1724, overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet. Han skaffet seg tittelen kanselliråd, og i 1736 kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren, Abraham Dreyer (1671-1736). Han flyttet så til Ørlandet og bosatte seg på Austrått.
Det finnes noen opptegnelser fra tiden da Søren J. Dass bodde der. Det er bl.a. en omtale av antallet krøtter som ble fôret opp på Tarva gjennom en del år, og om hvor mange krøtter som år om annet ble sendt fra Austrått og til Tarva. Videre omtaltes lønna til mannen som var satt til å passe laksevorpene på Austrått. Godtgjørelsen var fastsatt i naturalia og kontanter. Opptegnelsene innerholder også opplysninger om høyonna på Austrått, Balsnes og Rønne. Leilendingsbøndene utførte dette arbeidet, og den dagen de kom og slo skogsenget, spiste de et måltid på Austrått, likeså når høyet skulle inn. Når det var slått og innhøying på Balsnes og Rønne, var innejenta på Austrått der og kokte mat til arbeidsfolkene, og hun hadde da med seg husholdningsvarer. Den dagen folkene slo på Rønne, fikk de en tønne øl ekstra. En utførlig beretning om baking av alt flatbrødet som trengtes til forskjellige tider, er også nedskrevet.
Søren J. Dass ble gift med Mette Kristine Pedersdatter Høyer. Hun var datter av eieren av Bakke klostergods ved Trondheim, kanselliråd Peder Pedersen Høyer (1660-) og Bodil Marcusdatter Angell (1675-e. 1741). Deres sønn, proprietær til Bakke klostergods, kanselliråd Marcus Nissen Pedersen Høyer (1698-1796) var således Mette Kristines bror. Han ble far til Christiane Ludvikka Marcusdatter Høyer (1750-1830) som også kom til Austrått, idet hun ble gift med en av de seinere eierne, Eiler Hagerup Holtermann (1748-1800).
Søren J. Dass og konen hadde ingen barn. Søren J. Dass døde i 1757. Hans kiste ble satt inn i gravkapellet på Austrått sammen med Bjelke-sarkofagene som allerede stod der. Alle kistene ble i 1859 nedsatt på Ørland kirkegård, men i 1928 tatt opp og ført tilbake til Austrått igjen. Av de fem sarkofagene i gravkapellet, er Søren Dass' den som er plassert lengst mot sør. På kistelokket ligger et minneskjold med ifølgende inskripsjon:
Her Under Hviler De Jordiske Levninger af den i Livet Welædle og Welbr og i Døden Salige Hr Søren Dass, Kongelig Mait Werkelig CancellieRaad og Herre til Østeraad Gaard og gods, fød i Nordland den 16 Marts Ao 1684 paa Helgel(and), Døde paa Østeraad gaard den 7. Febru: 1757 Udi Hans Alders 73 Aar Efter at Hand Havde levet i Christeligt og Kiærligt Ægteskab nesten i 30 Aar Uden Børen med sin efterladte og sørgende Frue Mette Christine Høyer afgagne Hr CancellieRaad Peter Høyers Elskelige Datter. Hans Liv var en sammenh(eng)ende Kiede af Verdens Forandringer, Men Dog triumpherede hand Tro og Gudfrygtig uforandret, Thi i Medgang var hand ikke Overmodig og i Modgang ikke Kleinmodig. Hans Lys skinnede for Mennesker, Dog til Guds Ære, men ikke for at Naae Ære af Mennesker. En brendende ægte Kierlighed til Hans Kiære Frue, En usminket Wenlighed mod Wenner, En eftertenksom Langmodighed mod Uwenner, Gammeldags Ærlighed og Oprigtighed mod alle ziirede Hans ganske Liv.
Søren Dass' enke solgte i 1759 unna noe austråttgods til fogd Johan Ruberg i Fosen fogderi for 600 riksdaler. Det gjaldt gården Eide med Brettingen, to underliggende laksevorper, Kalvåa og Holmen, med husmannsplasser, samt Eidsaunet, Eidstrøa, Risvika og Saltneset. To laksevorper, de også på gården Eides grunn, var bortbygslet til Lars Heggvik og ble holdt unna salget. Kjøpekontrakten ble underskrevet på Austrått den 16. januar 1759.
Året etter solgte enkefuen det øvrige Austrått-godset til kommerseråd Hans Henriksen Holtermann (ca. 1709-1781) for 26.900 riksdaler. Skjøtet er datert den 13. desember 1760.