Søren Nielsen Adeler

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Søren Nilsen Adeler»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Søren Nielsen Adeler (født omkr. 1655 i Kragerø, død 1717) var lagmann i Tønsberg fra 1688 til 1693. Han var også trelasthandler og sagbrukseier.

Embetskarriere

Søren Nielsen var trelasthandler og sagbrukseier og ble i 1673 overrådmann i Kragerø etter faren, Niels Sørensen Adeler. Nils Adeler fikk kongelig bevilling til å overlate overrådmannsstillingen til sønnen når han ønsket.[1]

Adeler ble viselagmann i 1683 med rett til å etterfølge Iver Hansen Hvid.[2] Hans bestalling er datert 2. juni 1688.[3]

Avsettelsessaken mot Søren Adeler

Den 22. august 1691 fikk stattholderen befaling om å oppnevne assessorene i Overhoffretten Iver Hertzholm og Markus Barnholt som kommissærer i en sak mellom Vendele Mathiesen og Søren Adeler, som var hennes stemors andre mann. Hun fikk tiltalt ham «formedelst at hand, som er egtegift, hende, da hun skal have været uberøgtet, fast voldeligen skal have krenket, og sig nu derfra (…) utilbørlig (…) skal søge at befri».[4]

Den 3. november 1691 ble kommissærene endret til Ambrosius Carisius og birkedommer Johan Bøckmann i Larvik grevskap.[5] Den 28. november fikk kommissærene ordre om også å behandle klagene fremsatt av Peder Paulsen.[6] Den 22. desember 1691 fikk kommissærene ordre om også å avsi dom angående en fordring som Johan Worm skulle legge frem på kongens vegne.[7]

I 1692 fikk Overhoffretten befaling om å avsi dom i leiermålssaken mellom Vendele Mathiesen og lagmann Søren Adeler.[8] Søren Adeler og Vendele Mathiesen var indirekte beslektet idet Vendele var stedatter til hans far.[9] Han var anmeldt for å ha fått barn med henne i 1688.[10] Adeler hadde forsøkt å skjule hendelsen ved å føre spebarnet ut av Kragerø. Men forholdet ble offentlig kjent. Adeler satte dessuten ut rykter om andre mulige fedre enn ham selv.

Søren Adeler ble avsatt ved Høyesterettsdom 7.11. 1693.[11] Han ble straffet på ytterste formue og forvist Nordenfjells. Han døde i København 1717 hos Johan Henrich Helmich.[12] I 1700 fikk Adeler tillatelse til å oppholde seg hvor han ville i Norge etter at han i dommen fra 1693 hadde fått forbud mot å bo i Norge med unntak av «nordenfjelds».

Adeler hadde søkt støtte fra en rekke medlemmer av kongefamilien og ved hoffet. Han skrev til sammen 26 supplikker i sine mange forsøk på å få mildnet straffereaksjonene.[13] Fra 1693 og flere år deretter førte flere rettssaker fordi han mente seg urettmessig fratatt arv, noe som bragte ham i stor fattigdom.[14] Ved befaling av 2. november 1700 fikk Søren Adeler tillatelse til å reise til København for å føre sin sak for Høyesterett. Etter det måtte han reise tilbake til Norge.[15] Han fikk senere dispensasjon med rett til å oppholde seg hvor han ville. Han vendte da for en tid tilbake til Kragerø der han førte rettssaker for å vinne tilbake noe av sin tapte formue.

Lagmann

Den 14. desember 1689 fikk Johan Groll i Kristiania bevilling å innstevne et tingsvitne for lagmannen i Tønsberg. Lagmannen hadde tidligere nektet å motta tingsvitne fordi ankefristen var ute.[16]

I 1693 fikk stattholderen befaling om å oppnevne en lovkyndig mann som stedfortreder for Søren Adeler inntil saken mellom ham og Vendele Mathiesen m. fl. ble innstevnt for Høyesterett, se ovenfor.[17]

Kommissær

Adeler ble mens han var viselagmann i 1686 oppnevnt som en av to kommissærer i en arvesak.[18]

Den 12. mars 1687 fikk stattholderen ordre om å oppnevne Adeler og kommersdirektør Peder Paulsen i Kragerø som kommissærer i en sak mellom Ove Langes kreditorer og debitorer.[19]

Familie

Søren Nielsen var født i Kragerø ca. 1655. Han døde i 1717. Foreldre var kjøpmann, overrådmann og senere amtmann Nils (Nicolai) Sørensen Adeler (1628–1694) og hans kone Anna Sletter.[20] Faren var av slekta Adeler.

Nils Sørensen var stor gårdeier. Han drev sagbruk og tømmerhandel ved siden av sine plikter som embetsmann.[21] Nils Sørensen ble assistensråd ved Overhoffretten i 1686. Niels Sørensen giftet seg første gang ca. 1653 med Anna Sletter, død 24. april 1672, datter av borgermester i Halmstad Hans Sletter og Alhed Willumsdatter. Han ble gift andre gang den 9. mai 1675 med Maria Nicolaidatter Kloumann, f. ca. 1633 i København, d. 1718 i Skien, datter av Nicolay Klouman og Mechtele Motzfeldt. Hun hadde tidligere vært gift med Henrik Mathiesen, f. 1633, d. 1668. De hadde døtrene Vendele og Mechtele Mathiesen.[22] Mechtele Mathiesen var gift med rådmann i Skien Gjert Hansen, bror til lagmann i Skien Iver Hansen.

I alt hadde Nils Sørensen 12 barn. Det var en omfattende arvestrid etter Nils Sørensens død.[23] En av sønnene var Henrik Nielsen Adeler (1660–1718) som studerte ved universitetet i Orleans og som i 1695 ble assistentsråd ved Overhoffretten og i 1704 det femte medlem av Slottsloven på Akershus inntil han i 1711 ble stiftamtmann over Kristiansand stift.

En av Nils Sørensens brødre var admiral Cort (Sørensen) Adeler.

Søren Nielsen Adeler ble ca. 1685 gift i Kragerø med Anne Margrete Roll. De er nevnt i et manntall fra Kragerø det året. De hadde ikke livsarvinger og opprettet gjensidig testamente og etterlot den lengstlevende alt de eide mot at den lengstlevende skulle utbetale den avdødes arvinger 600 rd. og at de fattige på stedet skal ha 50 rd.[24] Testamentet ble stadfestet den 31. mars 1688.[25] Konen protesterte mot skiftet på grunnlag av ektemannens utroskap (se overfor), men skiftet ble kjent gyldig ved dom i Høyesterett 13.10. 1701.

Trolig er det Søren Nielsens halvsøster Anna som ble gift med lagmann i Agder Peder Sønderborg.

I 1694 ble det utstedt proklama om at alle som hadde fordringer i boet etter Niels Adeler, måtte melde seg. Det var enken Maria Kloumann som søkte om dette idet hun ikke hadde oversikt over gjelden i boet.[26]

Det finnes to udaterte oversikter over verdiene i boet etter Søren Adeler. Boet ble registrert etter domsavsigelsene mot ham i Overhoffretten og Høyesterett.[27]

Referanser

  1. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1673:27,33.
  2. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1683:6.
  3. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:171.
  4. ↑ Norske kongebrev, bd. V, sak 1691:194.
  5. ↑ Norske kongebrev, bd. V, sak 1691:244.
  6. ↑ Norske kongebrev, bd. V, sak 1691:264.
  7. ↑ Norske kongebrev, bd. V, sak 1691:283.
  8. ↑ Norske kongebrev, bd. V, sak 1692:204.
  9. ↑ Se Overhoffrettsdomar, bd. 3, sak 1693:1.
  10. ↑ Riksarkivet, Danske kanselli, Norske Registre, bd. 1692-1697, fol. 65a. Ved kongelig bevilling ble Vendele fritatt for offentlig skriftemål i kirken etter leiermålssaken. I stedet skulle hun betale 50 rd. «til Christianhafns nye kirkebygning».
  11. ↑ Reskripter av 10. april 1700 og 2. november 1700 hos Fr. Aug. Wessel Berg: Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813, bd. 1, Christiania 1841, s. 272, 277. Det vises til Høyesterettsdom i1693. Adeler kunne da oppholde seg i Norge, men ikke i Danmark. Det siste reskriptet opplyser at mens hans innsigelser ble behandlet av høyesterett i 1700, kunne han midlertidig oppholde seg i Danmark, men når saken var ferdig behandlet, skulle han fremdeles utelukkende kunne oppholde seg i Norge i overenstemmelse med Høyesteretts dom av 1693.
  12. ↑ S. H. Finne-Grønn: «Lidt om Bladt og Adeler», i Norsk slektshistorisk tidsskrift, bd. XIII, Oslo 1952, s. 394.
  13. ↑ Øystein Rian: Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt, Universitetsforlaget 1997, s. 47f.
  14. ↑ Norske kongebrev, bd. VII, sak 1700:105.
  15. ↑ Norske kongebrev, bd. VII, sak 1700:211, 1702:33.
  16. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:254.
  17. ↑ Norske kongebrev, bd. V, sak 1693:117.
  18. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1686:33.
  19. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:81.
  20. ↑ Niels Sørensen fikk 2. juli 1675 bestalling som viseamtmann over Bratsberg.
  21. ↑ E. A. Thomle: «Nogle oplysninger om amtmand Nils Sørensen Adelers børn», i Norsk Tidsskrift for Genealogi, bd. II, Oslo 1920, s. 310f.
  22. ↑ Norske kongebrev, bd. Vi, sak 1691:194.
  23. ↑ Riksarkivet, Overhoffretten, Avsiktsprotokoll 1700, sak 39. Adelers enke Maria Kloumann hadde klaget over skifteslutningen som var avgjort av byfogd Roland Knutsen. Klagen ble avvist og Maria Kloumann ble dømt for å ha anlagt en grunnløs prosess.
  24. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:95.
  25. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:95.
  26. ↑ Norske kongebrev, bd. V, sak 1694:113.
  27. ↑ Riksarkivet, Personaliasamlingen, pk. 3b Adeler.


Fiat-justitia medium.jpg Søren Nielsen Adeler er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Søren_Nielsen_Adeler&oldid=1630214»