SS-Skijegerbataljon Norge
SS-Skijegerbataljon Norge var en norsk enhet i det tyske Waffen-SS. Den ble først opprettet et frivillig, norsk skikompani i 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» i februar 1942 med navnet Det norske skikompani. Det var ingen klare frontlinjer i Karelen, slik at store områder var i praksis et ingenmannsland, og den tyske tilstedeværelsen var konsentert omkring en rekke støttepunkter. Oppgaven til skikkompaniet var å sikre kontakten mellom de tyske støttepunktene i Karelen, overvåke de sovjetiske patruljene og sørge for at fremskutte støttepunkt ble holdt.
Erfaringen med et skikompaniet med veltrente skiløpere var så gode at divisjonsledelsen ønsket å utvide dette den neste vinteren til et bataljon som krever 800 mann. Etter intense vervekampanjer i Norge, både i og utenfor NS-miljøene og rekruttering av norske frontkjemperveteraner fra både 5. SS-Panzer-Division «Wiking» og Den norske legion som befal, ble det vinteren etter satt opp som en bataljon med tre kompanier og stab, fortsatt underlagt 6. SS-Gebirgs-Division Nord. Rekruttene møtte 11. oktober 1943 til legeundersøkelser i Oslo og utlevering av utstyr og midlertidig innkvartering på Akershus festning til de 18. oktober ble sendt med båt til Tyskland. Etter treningsopphold i Sennheim i det vestlige Tyskland og ved Uleåborg i Finland høsten 1943 ble enheten satt inn på østfronten fra januar 1944.
Under den sovjetiske offensiven i april 1944 kom bataljonen i kamp ved Kaprolat. Rundt 100 mann falt og femti ble tatt til fange, og de fleste av dem døde i fangenskap. Bataljonssjefen Frode Halle var på permisjon da dette skjedd, og Sophus Buck Kahrs som var fungerende bataljonssef var en av de som kom seg unna. Den 25. og 26. juni 1944 var 3. kompani med i kampene ved Kaprolat, mens 1. og 2. kompani lå ved Hasselmannhøyden noen kilometer unna.
Som følge av at Finland trakk seg ut av krigen i september 1944, måtte de tyske styrkene forlate landet. 6. SS-Gebirgs-Division Nord ble sendt til Tyskland. Skijegerbataljonen trakk seg tilbake sammen med den tyske Lapplandsarmeen på rundt 200 000 mann gjennom Nord-Finland over Kuusamo og Rovaniemi til Norge og videre til Skibotn og Narvik, totalt rundt 700 kilometer.
Skijegerbataljonen ble transportert videre til Oslo, der den ble underlagt de sentrale SS-myndighetene. Den fikk doblet styrke ved at et tilsvarende antall tyske politisoldater ble tilført enheten, og den fikk da betegnelsen SS und Polizei-Skijäger-Btl 506 (mot.). Halle motsatte seg denne tilførselen av tyske soldater og ble erstattet av SS-Obersturmbannführer Egil Hoel. Denne enheten var blant annet involvert i Haglebuslaget.
Eirik Veum identifiserte i boka De som falt 174 nordmenn som falt eller ble meldt savna under tjeneste i SS-Skijegerbataljon Norge.
Litteratur
- Veum, Eirik og Geir Brenden: De som falt. Utg. Vega. Oslo. 2009..