Samuel Mandall (sokneprest i Rendalen)
Samuel Mandall (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson.
Familie
Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd.[1]
Han ble gift i 1787 med Johanne Margrethe Dop (1756-1847), datter av oberst Hans Wilhelm Dop og Anne Margrethe Grüner. Hun var kusine av ham på morssida, og var født på Hårsand i Romedal. De fikk to barn:[2]
- Jens, født 1789, bakermester i Kristiania.
- Hans Wilhelm Dop, født 1790, rådmann i Kristiania.
Virke
Samuel Mandall deponerte i 1764 og tok attestats i 1770, og ble i 1779 personell kapellan i Land. Ved kallsbrev av 22. juni 1787 ble han så sokneprest i Rendalen, og han tiltrådte embetet høsten året etter: Han holdt tiltredelsesprekener den 18. søndagen etter Trefoldighet 1788 i Øvre Rendal kirke, og 14. oktober i Ytre Rendal kirke.[3] Noe av det første han gjorde, var å få satt i stand prestegarden, som var noenlunde forfallen: I løpet av åra 1787-1793 satte han den i full stand. Blant annet fikk han bygd ny låve, ny drengestue og eldhus, og fikk restaurert hovedbygningen og forsynt den med sval og et toetasjes tilbygg.[4] I disse arbeidene fikk han hjelp av Haldo Olsen Berger, som etter hvert ble hans medhjelper. Herr Samuel fikk også restaurert kirka og omstøpt den store kirkeklokka.
Herr Samuel var også opptatt av moral og sedelighet. I Rendalen, som ellers i landet, var nattefrieri eller natteløperi utbredt blant ungdommen, og dette var presten så innstilt på å få bukt med at han fikk en kar i bygda til å holde utkikk etter dette for ham. Ifølge Jacob Breda Bull ble presten svært forarget over det han da fikk vite om:
| Ogsaa for Bygdens Sædelighed var Præsten Mandall stærkt interessert. Særlig søkte han at bekjæmpe Natteløperiet og hadde i den Anledning ansat Erik Nilsen Bortstu Mømb som et Slags Speider og Kontrollør Lørdagskveldene og ved de store Helger. Det første Utbytte av Erik Mømbs Virksomhet som Nattemissionær var dette, at han grep Ole Haagensen Berge, Thore E. Hangard, Tollev Eriksen Berge og flere andre med dem på frisk Gjerning – i Præstens eget Fjøs i fuld Kurtise med Præstens egne Tjenestepiker, som laa paa Fjøshjelden! Og det til og med midt i blanke Paaskehelgen, 2den Dags Nat, mens Præsten var til Gudstjeneste i Ytterbygden![5] | ||
Herr Samuel var omgjengelig og vennlig, men også opptatt av kirkas verdighet, og Thore Hangard ble dømt til bøter.
I 1814 var det herr Samuel som førte i pennen adresse og fullmakt til Christian Frederik, den ble undertegnet 4. mars det året. Presten og de andre underskriverne sendte dermed lensmann Tollef Hornset og gardbruker Sevat Hanstad til amtsforsamlinga i Elverum.[6] To år senere ble han liknet for 25 spesidaler i sølvskatten 1816.
Herr Samuel tok avskjed fra prestekallet 11. desember 1826, og holdt avskjedspreken 18. mars året etter i Øvre Rendal, og 25. mars i Ytre Rendal. Bull skriver at «Kirkerne var stuvende fulde og Bevægelsen stor, da den gamle, omkring 80-aarige Mand efter 40 Aars tro Tjeneste prædiket over Teksten av 2 Timot. 2,8: 'Kom Jesum Christum ihu, som er død og opreist fra de Døde'.»[7] Etter avskjeden flyttet han og frua fra Prestegarden til Enkegarden eller Enkesetet Nord-Berge, der det alt var blitt tradisjon for at presteenker hadde bosatt seg.[8] Der bodde de resten av levetida si, med den lojale medhjelper Haldo Olsen som gardsbestyrer.
Fotnoter
Litteratur
- Jacob Breda Bull. Rendalen - dens historie og bebyggelse, bind 2. Gyldendal, 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jacob Breda Bull. Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie. Gyldendal, 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bjarne Morthoff og Jacob Sverre Løland: Romedalboka: Garder og slekter. B. III. 1979. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Lenker
- Samuel Mandall i folketelling 1801 for Rendalen prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Sølvskatten 1816 på Digitalarkivet.
- Samuel Mandall i Historisk befolkningsregister.