Sandra Droucker (1875–1944)
Sandra Droucker (født 7. mai 1875 i St. Petersburg, død 1. april 1944 på Hamar) var en russiskfødt konsertpianist, komponist og musikkpedagog.
Utdanning og pedagogisk virke
Hun studerte ved konservatoriet i St. Petersburg, men gjorde sin debut i Berlin i 1896, der hun bodde en periode. Her underviste hun mellom 1904-1906 blant annet den norske komponisten og pianisten Anne-Marie Ørbeck (1911–1996). Droucker kunne snakke seks forskjellige språk og kommuniserte på norsk med sine norske studenter.
Migrasjon til Norge
Allerede før Droucker migrerte til Norge, spilte hun i perioden 1907–1908 flere konserter i Brødrene Hals' Koncertsal i Christiania (Stortingsgata 26) og en konsert på Nationaltheatret.
Hun slo seg ned i Oslo i 1933, da hun forlot Tyskland, der hun hadde yrkesforbud på grunn av sitt jødiske opphav på farssiden, samt det da oppløste ekteskapet (1910–1918) med den østerriksk-jødiske pianisten Gottfried Galston (Galitzenstein). Hun fikk i første omgang ett års oppholdstillatelse. Imidlertid ble hun utsatt for en svertekampanje der flere musikere, deriblant en pianist ved navn Edvard Sylou-Creutz, skal ha skrevet i Aftenposten og krevd at Droucker skulle kastes ut av Norge etter et halvt år. Dette førte til at Aslaug Mohr, tremenning av Johan Ludvig Mowinckel, tok opp Drouckers situasjon opp med statsministeren. Mowinckel sørget da for at Droucker straks fikk innvilget statsborgerskap. Hun ble norsk statsborger i 1938.
Klaverkonserter
Den siste konserten hun holdt med orkesterakkompagnement, fant sted i Bergen 5. mars 1942. Da var hun invitert av Musikselskabet Harmonien til å fremføre Beethovens C-moll-konsert. Myndighetene krevde at konserten skulle radiooverføres, men Droucker ville av prinsipp ikke ha sin musikk fremført i radioen, som var kontrollert av nazistene. Droucker fikk sin vilje igjennom da hun nektet å spille. Dette førte til at også andre solister, som Harmonien allerede hadde engasjert, fikk slippe radiooverføring av konsertene.
Blant pianokonserter hun holdt senere, var en konsert den 19. oktober 1943 i «Musikkens Venner», som bar tittelen «Beethovens personlighet avspeilet i hans kunst i ord og toner». Samtidig som hun tok imot elever og ga konserter, befant hun seg etter krigsutbruddet i en svært vanskelig situasjon. Hun var blant annet tvunget til å spe på inntektene ved å perlebrodere knapper for salg, frem til hun ikke lenger klarte å få tak i materiale til å fremstille knappene.
Hun holdt sin siste, private konsert i Oslo på en matiné i hjemmet til Ingrid Tornøe søndag den 16. januar 1944. Hun var da bedt om å sette sammen et russisk program; musikk av russiske komponister kunne kun spilles på hemmelige konserter, ettersom Russland var en av Nazi-Tysklands motstandere.
Sin aller siste konsert holdt hun den 22. januar 1944 i hjemmet til ingeniør Sandberg i Askim.
På grunn av hennes dårlige helse ordnet legen hennes med et tre ukers rekonvalesensopphold på Hotell Høsbjør utenfor Hamar. Ved ankomst til kurhotellet var hun så syk at hun ble liggende til sengs i fem dager inntil hun måtte innlegges på sykehus.
Hun døde 1. april 1944 på Røde Kors-klinikken på Hamar.
Konserter i Norge 1907-1908
| Dato | Sted | Repertoir | Kommentar |
|---|---|---|---|
| 21. november 1907 kl: 20.00 | Brødrene Hals' Koncertsal | Annonsert i Dagbladet[1] | |
| 23. november kl: 20.00 | Brødrene Hals' Koncertsal | Klassisk aften:
Couperin: La Tenebreuse Rameau: Les Cyclopes Gavotte Tambourin Daguin: Le Coucou Scarlatti: Sonate i A-dur Prelude og fuge i fiss-moll Haydn: Variasjoner Beethoven: 32 variasjoner Sonate i E-dur op. 109 Sonate op. 57 |
Annonsert i Aftenposten[2] |
| 26. november kl: 20.00 | Brødrene Hals' Koncertsal | Romantisk aften | Annonsert i Aftenposten[2] |
| 28. november kl: 20:00 | Brødrene Hals' Koncertsal | Moderne aften | Annonsert i Aftenposten[2] |
| 10. mars 1908 kl: 20:00 | Schumann variasjoner
Chopin stykker |
Annonsert i Morgenbladet[3] | |
| 14. mars 1908 kl: 20.00 | Nationaltheatret | Symfonikonsert | Annonsert i Social-demokraten[4] |
Referanser
- ↑ Dagbladet 1907.11.21. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Aftenposten 1907.11.03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Morgenbladet 1908.03.11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Social-Demokraten 1908.03.11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- Stabell, Sophie: Sandra Droucker. Utg. Grøndahl. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.