Sande (Træna gnr. 4/1)
| Sande | |
|---|---|
| |
| Rødmalt våningshus i 2009. | |
| Alt. navn: | Sanna |
| Fylke: | 35 Nordland |
| Kommune: | 1835 Træna |
| Gnr.: | 4 |
| Bnr: | 1 |
| Postnummer: | 8770 Træna |
Sande (gnr. 4, bnr. 1, eldre løpenr. 6a), også kjent som Sanna, er et bruk under gården Sanna i Træna kommune, Nordland. Bruket omfatter vel 13.400 m² innmark og vel 291.700 utmark (jordsameie). Bruket avsto vel 7.400 m² utmark da fortidsminnet Kirkehellaren den 21. mars 1974 ble utskilt som bruk nr. 39 og solgt til Tromsø Museum.[1]
Brukerrekke
Sande hadde gammel skyld på 1 våg 1 bismerpund fisk, mens ny skyldsetting gav 2 ort 21 skilling (1838) og 1 mark 48 øre (1886).[2][3] Ikke senere enn på 1800-tallet hadde Sande to underbruk, nemlig Sande og Fløtan. Følgende oversikt er et forsøk på å skille mellom de to underbrukene, og skal ikke forståes som formelle eller absolutte grenser mellom disse.
Del 1: Sande
Anders Iversen (død 1863) stod i 1838 oppført som enebruker på Sande. Han var sønn av Iver Jonsen (død 1824), sønnesønn av Jon Gabrielsen (skifte 1779) og sønnesønns sønn av Gabriel Jonsen (skifte 1744), som alle var brukere på Sanna, foruten bror til Gregus Iversen, som hadde bosted på Sanna. Samtidig er det usikkert om alle disse hørte til løpenummer 6a. Anders Iversens søskenbarn Jon Gabrielsen (død 1840) var til sammenlikning bruker på bruk nr. 6c.
Anders Iversen ble etterfulgt av sønnen Jakob Anderssen (død om. 1875), som var gift med Johanna Aleksandersdatter og deretter med Nilsine Endrikke Nilsdatter, jf. bygselbrev av 1857 fra Husbygodset. Da Nilsine ble enke, giftet hun seg med Johan Per Nilssen på Rødskjærholmen og flyttet dit.
I 1875 hadde Lorns Nilssen overtatt denne halvdelen av Sande. På den andre halvdelen var broren Kristian Nilssen bruker.[4]
Mulig brukerrekke:
- Anders Iversen[2]
- Jakob Anderssen, forrige brukers sønn, g.m. Johanna Aleksandersdatter, deretter g.m. Nilsine E. Nilsdatter[5]
- Lorns Nilssen, ny bruker, g.m. Anne Dorthea Mechlenborg[6][3]
- Andreas Svendsen, ny bruker[7]
- Anders Svendsen, forrige brukers sønn[8]
- A. Svendsen, forrige brukers sønn
Del 2: Fløtan
Utdypende artikkel: Fløtan (Træna gnr. 14)
Karen Lydia Persdatter hadde i 1862 mottatt kårseddel av fra Husbygodset. Dette kan bety at Karens avdøde ektemann Nils Johan Andersen (død 1859) var tidligere bruker her. I 1865 hadde Kristian Nilssen overtatt denne halvdelen av Sande.[4]
Mulig brukerrekke:
- Nils Anderssen, g.m. Karen Persdatter[9]
- Kristian Nilssen, ny bruker, g.m. Dorthea Zahl, deretter g.m. Elisabeth Maria Zahl; var i 1900 flyttet til Onøya[10]
- Kårenke: Karen Persdatter
- Andreas Johansen, ny bruker, g.m. Nikoline «Lina» Johansdatter[7][11]
- Kårfolk: Lorns Nilssen og Anne Dorthea Mechlenborg[7][11]
- Frode Andreassen, forrige brukers sønn[8]
Bemerk at Lorns Nilssen var bruker på del 1 og kårmann på del 2, forutsatt at denne oppstillingen er riktig.
Når det gjelder Lorns Nilssens barn, hadde Jørgen Lornsen agentur- og kommisjonsforretning (på Fløtan?), mens Tora Lornsdatter og mannen Albert Andersen var strandsittere (trolig under Fløtan) før de ble brukere på bruk nr. 2.
Fløtan ble i 1949 utskilt som bruk nr. 14.
Referanser
- ↑ Brev av den 03.12.1973 fra Leif Holmen, 8770 Træna, til Karl Vibe-Müller, Oslo 2. «Fornminnefelt Træna.» I privat eie.
- ↑ 2,0 2,1 Matrikkelen 1838.
- ↑ 3,0 3,1 Matrikkelen 1886.
- ↑ 4,0 4,1 Ad notam: I 1875 stod Lorns Nilssen oppført som leilending på 6a, mens Kristian Nilssen stod oppført som leilending på «6n»: et løpenummer som formelt ikke eksisterte, men som vel 75 år senere ble utskilt fra bruk nr. 1 som bruk nr. 14 «Fløtan».
- ↑ Folketellingen 1865.
- ↑ Folketellingen 1875.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 Folketellingen 1900.
- ↑ 8,0 8,1 Matrikkelutkastet 1950.
- ↑ Ad notam: Nils Johan Andersen var ingen sønn av Anders Iversen på del 1.
- ↑ Ad notam: Kristian Nilssen var sønn av Nils Hanssen.
- ↑ 11,0 11,1 Folketellingen 1910.
Litteratur
