Oppland fylkesbibliotek

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Sentralbiblioteket i Oppland»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Staben i 2017. Fra venstre: Jens Erik Kjelstad, Trygve Ramnefjell, Olav Birketveit, Linn T. Sunne, Øystein Stabell, Silje Grøtan Torp, Kari Anita Johansen, Cecilie Lønnum, Karin Heimdal og Tone Nyseter. Foran sitter Turid Skundberg Syversen.
Foto: Drengestua kafé

Oppland fylkesbibliotek ble oppretta i 1947, som Oppland sentralbibliotek. Siden starten har biblioteket vært samlokalisert med Gjøvik bibliotek, og de to bibliotekene hadde felles sjef til 1999. Seinere har det vært to separate organisasjoner, med hver sin ledelse. Fylkesbiblioteket har siden 1980 holdt til i en sidefløy til Gjøvik rådhus, på adressa Kauffeldts plass 1. Pr. 2017 har biblioteket 9,1 årsverk fordelt på 10 ansatte, leda av Tone Nyseter, som har vært fylkesbiblioteksjef siden 2014.

Fylkesbiblioteket er hjemla i Lov om folkebibliotek og yter bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i Oppland. Samtidig skal det gi råd til lokale myndigheter og bibliotekeiere. Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter om bibliotekspørsmål og sørger for samordning og sambruk av boksamlinger som fjernlånsvirksomheten i fylket og organisering av det lokale lånesamarbeidet. I tillegg har fylkesbiblioteket driftsansvar for bokbussen.

Bakgrunn - bibliotekinspeksjonen

Fra hytta til Edvard og Anne Grimstad på Sota i Skjåk. Fra høyre: Edvard Grimstad, Anne Grimstad, ukjent, Trygve Steinbakke (frå Skjåk). Turiststedet Sota sæter ligger på andre sida av elva/vatnet.
Foto: Ukjent

Sentralbibliotekets forløper var bibliotekinspeksjonen. Dette var en ordning som blant annet fylkene Akershus og Østfold hadde oppretta på 1930-tallet. Dette førte til at Oppland biblioteklag i 1930 tok initiativ til at også Oppland skulle få ei slik stilling.

Stillinga ble oppretta fem år seinere, i 1935, som et spleiselag mellom stat og fylke. Den første bibliotekinspektøren i Oppland var lærer Edvard Grimstad (1886-1955). Han var opprinnelig fra Skjåk, men hadde jobba som lærer i flere kommuner før han rundt 1922 ble ansatt i Lillehammer-skolen. Grimstad var også redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. Grimstad reiste rundt i Oppland og så på boksamlingene og arrangerte dessuten todagerskurs i bibliotekstell, blant annet på Otta og Brandbu.

Anders Kvaløy fra Skreia overtok i 1949, og hadde stillinga til 1952. Han besøkte mange folke- og skolebibliotek, og hadde sterke meninger om hva slags litteratur bibliotekene skulle kjøpe inn. I 1951 var han for eksempel i en heftig disputt med en bibliotekar som hadde kjøpt inn ungdomsbøker som Kvaløy ikke mente var litteratur i egentlig forstand: «Desse bøkene er berre pjatt og tøv, som ikkje tener nokon oppgåve i tida, men tvertom fører ungdommen inn i dagdraum og heltedyrking» (brev datert 6. mars 1951).

1950-1980

Sentralbiblioteket blir oppretta

Else Qvale var biblioteksjef fra 1949 til 1973. De første åra reiste hun mye rundt i Oppland og var ei god støtte for folkebibliotek som ville skaffe nye lokaler. Hun holdt også mange kurs for bibliotekarer ved folkebibliotek og skolebibliotek. Qvale valgte ut bøkene som sentralbiblioteket kjøpte inn. Etter hvert lot hun Torunn Eikemo ta mer ansvar, og ga råd om at boksamlinga ikke skulle ha noen tendens. Om du er politisk rød eller blå, skal ikke det gjenspeiles i bøkene du kjøper inn! Else Qvale hadde et stort nettverk og var en sentral skikkelse i Bibliotek-Norge.

Ordningen med sentralbibliotek var en frivillig innretning som kom rett etter andre verdenskrig. I Oppland var Oppland biblioteklag også i denne saken en pådriver; dette sto i flere år på lagets arbeidsprogram. Det var lenge diskusjon om sentralbiblioteket skulle legges til Gjøvik eller Lillehammer. I sin særoppgave om Gjøvik bibliotek skriver Rannveig Petersen at «Valget falt på Gjøvik blant annet fordi en mente dette ville gjøre biblioteket lettere tilgjengelig for bygdefolk». Argumentasjonen bygde trolig på at Gjøvik hadde en stor omlandsbefolkning. I 1947 fikk dermed den interkommunale Gjøvik og Vardal folkeboksamling i oppgave å fungere som sentralbibliotek. Biblioteket lå den gangen i Gjøviks gamle rådhus, i krysset Nedre Torvgate/Hunnsvegen.

Else Qvale (1917-1980) ble i 1949 ansatt som biblioteksjef for Gjøvik og Vardal folkeboksamling, og hun fikk samtidig ansvaret for det ferske sentralbiblioteket. Tre år seinere fikk hun også i oppgave å sørge for bibliotekinspeksjonen, som ble underlagt sentralbiblioteket. I 1952 ble det oppretta en egen inspektørstilling, da Dagny Jukam ble ansatt. Oppland var faktisk det første fylket med full stilling for bibliotekinspektør knytta til et sentralbibliotek.

Solveig Nydal overtok inspektørstillinga i 1956. Ifølge årsmeldinga for budsjettåret 1956/57 besto bibliotekets stab av «sjefbibliotekar frk. Else Qvale, bibliotekar frk. Jorunn Erichsen, bibliotekinspektør frk. Solveig Nydal og fru Ingrid Braaten, ekstrahjelp».

Arbeidsoppgaver

Hovedoppgaven de første åra, og delvis seinere også, var fjernlån, det vil si å sende suppleringslitteratur til folkebibliotekene. Ifølge årsmeldinga for 1955/56 var det 3824 utlån, og dette tallet var økende, slik at det i 1963 var tredobla til 10 153. Det var også mange lånere som fikk bøker tilsendt direkte. Etter hvert ble det opprettet en egen stilling som skulle ta seg av fjernlån. I 1953/54 ble fylkesbiblioteket dessuten depot for Statens vandreboksamling. Bokkasser med variert innhold ble lånt ut til folkebibliotek og ulike institusjoner. Mange bibliotek var glade for dette tilbudet, da de hadde små boksamlinger med behov for supplering.

Gjøviks gamle rådhus sett fra Hunnsvegen. Her hadde Gjøvik bibliotek hatt tilhold siden 1927, og 20 år seinere fikk også det nye sentralbibliotek lokaler her.
Foto: Nelly Westby Knutsen (1948).

Av og til laga sentralbiblioteket små bokutstillinger. I årsmeldinga for budsjettåret 1955/56 nevnes «utstilling av kostholdsbøker i anledning tilstelning arrangert av Statens husstell-lærerinne» samt «utstilling av landbrukslitteratur i forbindelse med Landbruksutstillingen på Gjøvik 9-10. juni». Også seinere har biblioteket laga utstillinger, blant annet vandreutstillinger om opplandsforfattere.

Sentralbibliotekene, som den forlengede armen til Statens bibliotektilsyn, hadde i oppgave å kontrollere at folkebibliotekene fulgte lover og regelverk. I tillegg skulle de kontrollere årsmeldinger og søknader. Det er viktig å understreke at sentralbiblioteket også hadde ei hyggeligere rolle, nemlig å gi folkebibliotekene praktisk hjelp og råd om alt fra lokaler til katalogisering av boksamlinger. Det var stort behov for rådgivning fordi de aller fleste bibliotekarene var ufaglærte, og ved nesten alle folkebibliotek (unntatt Gjøvik og Lillehammer) var det bare deltidsansatte som jobba noen få timer i uka. På denne tida var den typiske folkebibliotekaren en lærer, klokker eller husmor med interesse for litteratur, og som gjorde så godt han/hun kunne med de begrensa ressursene som ble tildelt.

Innhenting av statistikk fra folkebibliotek og skolebibliotek til den nasjonale bibliotekstatistikken har vært en viktig arbeidsoppgave for sentralbibliotekene og senere fylkesbibliotekene. Oppgaven har vært hjemla i Forskrift om bibliotekstatistikk. Statistikken omhandler bibliotekenes utlån, besøk, økonomi, personale, bok- og annen mediebestand, lokaler, åpningstider, arrangementer og annet.

Reiser og kurs

I 1961 flytta Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek inn i nye lokaler i Elvegata på Gjøvik, ved kinoen og Strand Hotel.
Foto: Mjøsmuseet

Inspeksjonsbibliotekar Solveig Nydal måtte legge ut på mange og lange reiser i det vidstrakte fylket, sjøl om en del av kontakten også foregikk pr. post. Så seint som i 1966 hadde bare ei av Opplands 60 folkeboksamlinger telefon.

Et ømtålig tema under inspeksjonsbibliotekarens besøk var kassasjon. Blant lekfolk var det et nesten hellig prinsipp at bøker ikke skulle kastes. Ved mange folkebibliotek var det imidlertid gammal, utdatert faglitteratur, og i en del tilfeller oppdaga Nydal at biblioteka hadde mange eksemplar av de samme bøkene, for eksempel plasskrevende konversasjonsleksikon. Inspeksjonsbibliotekaren rådde da til at bøker burde kasseres, men i en kommune i Gudbrandsdalen ble det skandale da lokalpolitikerne oppdaga at bøker de hadde betalt for, hadde havna på fyllinga...

Torunn Eikemo ble ansatt som bibliotekar i 1962. Hovedjobben hennes ble å bygge opp ei boksamling, etter å ha blitt opplært av den erfarne «frøken Qvale», men hun var også litt med Nydal på reisene rundt omkring i Oppland. Eikemo forteller i et intervju at det var moro å reise rundt. Bibliotekarene oppdaga at de små pensjonatene hadde den beste, hjemmelaga maten, og ved et besøk på Bøverbru filial i Vestre Toten fikk vestlendingen Eikemo smaken på totenkringler!

Kontoret i Elvegata. Torunn Eikemo (til venstre) og Turid Syversen.
Foto: Oppland fylkesbibliotek

Etter hvert som det kom flere fagutdanna bibliotekarer, klarte folkebibliotekene seg mer sjøl. Det var allikevel behov for en del kursing og informasjonsvirksomhet, og sentralbiblioteket arrangerte årlige samlinger for folkebibliotekarer. Seinere ble det regionale møter i Valdres, Gudbrandsdalen og Vestoppland. En del informasjon ble også sendt ut gjennom meldingsbladet Opplandsstikka, som kom ut fra 1970 til ca. 2000.

Oppland sentralbibliotek samarbeida dessuten en del med andre sentralbibliotek. De delte hovedansvaret for forskjellige emner mellom seg, slik at Oppland blant annet hadde ansvar for svensk språk og litteratur, biologi og zoologi. I tillegg ble det bygd opp ei spesialsamling med lokalhistorie fra Oppland.

Sentralbiblioteket, som fortsatt var underlagt Gjøvik og Vardal folkeboksamling, flytta før jul i 1961 inn i nye lokaler ved Strand Hotel på Gjøvik. I årsmeldinga for 1961 heter det at biblioteket var «stengt 9. okt. - 30. nov. grunnet flytting». I samme årsmelding står det at det var «fjernsyn ved åpningen av det nye biblioteket».

1980-2017

Anna Clementz.
Foto: Mjøsmuseet

Biblioteket ble i Elvegata i nesten 20 år, før det i 1980 flytta inn i fløybygningen ved det nye Gjøvik rådhus. Det var trangbodd på Strandhotellet, og det var derfor naturlig at også biblioteket fikk nye lokaler da den øvrige kommunale administrasjonen skulle inn i et større og mer tidsmessig bygg.

I forbindelse med bibliotekloven av 1971 hadde for øvrig sentralbiblioteket skifta navn til Oppland fylkesbibliotek. Anna Clementz, som 1. september 1973 hadde overtatt stillinga som biblioteksjef etter Else Qvale, var en pådriver for at biblioteket skulle få nye lokaler. Etter at den jobben var gjort, begynte den teknologiinteresserte Clementz arbeidet med å ta biblioteket over i «dataalderen».

Fylkesbiblioteket og teknologien

Clementz var teknisk interessert og veldig bevisst på hvilke muligheter den nye datateknologien ga. Et uttrykk for dette var at hun alltid hadde med seg lommekalkulator! Det var samtidig ganske uvanlig at ei kvinne gikk i bresjen for innføring av ny teknologi.

Da biblioteket flytta inn i nybygg i 1980, ble bokbestillinger fortsatt sendt på brevkort. Det var et godt samarbeid fylkesbibliotekene i mellom, basert på emnefordelingsplanen, slik at ikke alle bibliotekene behøvde å kjøpe inn alt. Låneveier og prosedyrer for fjernlån var hjemla i forskrift om Lov om folkebibliotek. Uansett hadde dette systemet store begrensninger. Hvis et bibliotek ikke hadde boka, fikk bestilleren beskjed om dette flere dager etter at bestillinga var sendt. Da var vanlig prosedyre å sende samme bestilling på nytt, til et annet bibliotek. I verste fall kunne det derfor ta flere uker før låneren fikk boka han hadde tinga.

På 1970- og 1980-tallet ble bestillingssystemet mer effektivt. For det første fikk de fleste bibliotekene, også folkebibliotekene, telefon. For det andre kunne skriftlige bestillinger sendes på telefaks, i stedet for i posten. Minst like viktig ble datasystemet Media, som Stavanger bibliotek og Rogaland fylkesbibliotek først fikk prøve ut. Oppland var imidlertid et av de første fylkene som tok i bruk systemet i den ordinære driftsperioden, og dette skyldtes i stor grad Anna Clementz iver.

1988 lå katalogen for første gang på data. Utlån og søk kunne nå gjøres i Media-systemet. Det hadde tatt to år å få alle katalogkort registrert, og i samme periode hadde alle bøkene ved Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek fått strekkoder. Ifølge Opplandsstikka (nr. 4/1988) hadde åtte personer vært involvert i dette arbeidet, fire bibliotekarer og fire assistenter, som til sammen jobba 100 timer i uka med prosjektet. Turid Skundberg Syversen, som ble ansatt ved biblioteket i 1972, forteller i et intervju at hun var involvert i arbeidet med Media. Hun registrerte først bøker, og hadde deretter som jobb å sjekke at alle opplysningene var lagt inn riktig.

Bibliotekar Elisabeth Lund foran pc-en i 1996, da biblioteket for lengst hadde tatt steget inn i dataalderen.
Foto: Oppland fylkesbibliotek

Snart fikk også folkebibliotekene tilgang til systemet, og kunne søke i felleskatalogen. Med Bibsys-systemet fikk alle også tilgang til fagbibliotekenes bokbaser.

Var det fortsatt bruk for fylkesbiblioteket i dataalderen, når alle kunne søke og bestille sjøl? Torunn Eikemo forteller at det var «trafikkregler» i bibliotekverdenen. Det ble mer ryddig og oversiktlig hvis fylkesbiblioteket bestilte; en unngikk f.eks. at enkelte fagbibliotek fikk for mange bestillinger. Det var tilfeller der fagbibliotek trua med å innføre betaling på utlån fordi pågangen ble for stor.

Innføringa av datasystemet førte til flere bestillinger, og dette førte igjen til at det ble behov for flere på fjernlånet. Fordi bibliotekarene så på biblioteket sitt som en sørvisinstitusjon, betydde overgangen til dataalderen at en rett og slett kunne gjøre en bedre jobb.

I 2000 skifta Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek til biblioteksystemet Aleph, og i 2012 ble det igjen skifta, denne gangen til Bibliofil.

Bokbussen

Den første bokbussen i Oppland.
Foto: Oppland fylkesbibliotek

I 1993 begynte Oppland fylkesbibliotek å kjøre bokbuss. På dette området var ikke biblioteket spesielt tidlig ute, for ni fylker hadde hatt bokbuss før Oppland kom i gang. Det hadde riktignok vært noen spredte forsøk med bokbuss i fylket, blant annet et sommerprosjekt i Valdres, men ingen ordinær drift. Kommunene ble invitert til å bli med, med en egenandel på 5000 kroner, og 23 av 26 kommuner sa ja. Fylkesbiblioteket leide bokbussen Mimmi fra LibMan i Sverige, og denne reiste rundt i det langstrakte Oppland.

Bokbussen var det største enkelttiltaket som markerte bokåret 1993, da det var 350 år siden Norges første bok kom ut. Målgruppa var hovedsakelig barn og unge, og bussen skulle styrke samarbeidet mellom skole- og folkebibliotek. I Oppland, som i andre fylker, ble bussen også en erstatning for filialer. Mange kommuner valgte å legge ned de små filialene og heller styrke hovedbiblioteket. For de skolene som lå langt unna kommunesenteret, var bokbussen en god løsning. I fylkesbibliotekets egen evaluering av det første bokbussåret heter det at «I skolene var bokbuss-stopp organisert inn i skoledagen og vi fikk en hjertelig velkomst på de fleste skoler. Mange skoler ligger langt fra det lokale folkebibliotek og sliter med en liten og uaktuell skoleboksamling.» Også barnehagene var glade i bussen: «For enkelte barnehager kan et besøk på det lokale folkebiblioteket være litt av en ekspedisjon». Det første året besøkte bussen i alt 104 skoler og flere barnehager, som lånte bøker fra fylkesbibliotekets store samling.

Bibliotekar og litteraturformidler Agnethe Gulbraar, som jobba på Bokbussen.
Foto: Oppland fylkesbibliotek

På bokbussen arbeidde det to personer: sjåføren Jarle og den nyutdanna bibliotekaren Agnethe Gulbraar. Hun tok over etter Elisabeth Lund, som hadde hatt jobben i tre måneder.

På Bibliotekhøgskolen hadde Gulbraar sett et oppslag om at Bokbussen i Oppland trengte en litteraturformidler; Gulbraar søkte og fikk jobben. Hun forteller i et intervju at en typisk tur begynte på Gjøvik med sjauing av bøker, så var det stopp ved skoler og barnehager, ofte flere i hver kommune. I tillegg til utlån dreide jobben seg også om å presentere bøkene. Dette krevde nilesing på forhånd! De overnatta på hotell, og Agnethe gikk da rett inn på rommet for å forberede seg til neste dag. Noen ganger hadde de også forfattere med, blant annet Grete Randborg Jenseg og Widar Aspeli. Dokketeater var dessuten en del av opplegget.

Om sommeren hadde de noen stopp der barn og ungdom oppholdt seg da. Ulike badesteder, blant annet FastlandGjøvik, fikk besøk av bokbussen. De var også innom flere støler i Valdres. Agnethe Gulbraar hadde jobben i bare ett år, men hun sier sjøl at hun tok med seg prinsippet om at bibliotekaren skal ut til stedene der barn og ungdom er.

Bokbussen i ny drakt fra 2015.
Foto: Oppland fylkesbibliotek

Bokbussen var opprinnelig et forsøksprosjekt, men ble en fast ordning. I Opplandsstikka ble det i 1994 gjengitt en «Gladmelding!!» om at «Oppland fylkeskulturstyre ga i siste møte klarsignal for en fortsettelse av bokbussdriften i fylket i en periode på inntil 4 år.» Seinere har de fleste kommunene i fylket blitt med på ordningen.

Flere har vært ansatt, men den nåværende staben (2017) har vært lenge på vegen. Det dreier seg om Jens Erik Kjelstad, Trygve Ramnefjell og Linn T. Sunne, som har som jobb å spre leselyst og leseglede gjennom formidling, skrive- og fortellerkurs, forestillinger m.m. til grunnskoleelever i fylket. Satsinga på formidling i form av blant annet bokprat og teater er særegen for bokbussen i Oppland.

Fylkesbiblioteket som egen organisasjon

Biblioteksjef Gunhild Aalstad.
Foto: Oppland fylkesbibliotek
Ski og sparkstøtting: fra bibliotekets utstilling under Lillehammer-OL i 1994.
Foto: Oppland fylkesbibliotek

Bokbussen ble innført da Sissel G. Solem var biblioteksjef. Hun begynte i stillinga i 1990, etter at biblioteket i ca. 1 år hadde vært uten sjef. De ansatte tro til, og i denne overgangsperioden leda de kollektivt etter godkjennelse fra Fylkeskulturstyret. De hadde morgenmøter hver dag og fordelte oppgavene seg imellom. Gruppa fungerte fint sammen, og selvtilliten økte.

I 1995 ble Gunhild Aalstad ansatt som ny sjef, da Solem hadde tatt over som leder ved Bærum bibliotek. Hun leda først både Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek, i tilsvarende kombinasjonsstilling som biblioteksjefene før henne, men i 1999 ble Aalstad den første reine fylkesbiblioteksjefen. Samtidig overtok Ingrid Lindseth som sjef for Gjøvik bibliotek.

Hva var bakgrunnen for at de to organisasjonene nå ble helt skilt, etter å ha hatt felles leder i 50 år?

I rapporten Organisasjonsgjennomgang Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek fra 1998, skrevet av Grete Bergh, var hovedkonklusjonen at fylkesbiblioteket burde få sin egen sjef.

For det første ønska fylkeskommunen å ansette sin egen bibliotekleder, noe som ville gi dem større styringsmuligheter enn med den rådende ordningen, der Gjøvik kommune både hadde ansettelsesmyndighet og arbeidsgiveransvar. Med ei separat stilling som fylkesbiblioteksjef ville det bli klarere forvaltningsmessige linjer.

For det andre hadde de to bibliotekene forskjellige målgrupper, og utviklinga hadde allerede gått i retning av to atskilte bibliotek. Derfor var det også naturlig med to ledere.

For det tredje makta ikke en fylkesbiblioteksjef i 50 % stilling å gjøre alt som jobben krevde. Fylkesbiblioteket hadde fått stadig større ansvar, som «regionalt kompetansesenter og en pådriver for bibliotekutvikling i Oppland fylke». Her la rapporten vekt på at fylkesbiblioteket skulle være en sørvisinstitusjon med et overordna ansvar for både folkebibliotek og skolebibliotek, ved så vel grunnskoler som videregående skoler og høgskoler. Informasjonsteknologi, bokbuss og tilrettelegging for desentraliserte studietilbud var stikkord som antyda hva fylkesbiblioteket nå skulle arbeide med.

I 1999 fikk altså de to bibliotekene hver sin sjef i 100 % stilling. Oppland fylkesbibliotek ble to år seinere en egen fagenhet i Oppland fylkeskommune, noe som innebar et nytt vendepunkt for fylkesbiblioteket. Fra da av inngikk biblioteket som en del av fylkeskommunens øvrige virksomhet, og bibliotekene fikk et større ansvar for den regionale utviklinga. Fylkesbiblioteket ble et ressurs- og kompetansesenter for hele fylket, det kommuniserte med nasjonale myndigheter og var en pådriver for overordna bibliotekutvikling og samarbeid på tvers av kommunene i Oppland.

Det tilgjengelige biblioteket

Bokomaten på CC Gjøvik. Folkebibliotekene i Totenkommunene og Gjøvik og Oppland Fylkesbibliotek samarbeida om dette tekniske vidunderet. Her er fra venstre biblioteksjef Hanne Gihleengen fra Østre Toten med kollegene Mona Myrland (Vestre Toten folkebibliotek), Turid Syversen (Oppland fylkesbibliotek) og Kristin Aldo (Gjøvik bibliotek).

Tanken om at biblioteket skal være en sørvisinstitusjon, har blitt enda sterkere med åra, og fylkesbiblioteket har spilt ei rolle i dette arbeidet. Et viktig stikkord her er tilgjengelighet. Folk skal lett kunne få tak i bøker og annen informasjon, og være mindre avhengige av et fysisk folkebiblioteks lokalisering og åpningstider.

Et eksempel på at fylkesbiblioteket har støtta tilgjengeliggjøring av bøker, er den såkalte Bokomaten som i 2006 åpna på kjøpesenteret CC Gjøvik. Tanken var at biblioteket skulle være der folk var, på kjøpesenteret, og de skulle kunne låne bøker omtrent som om de tok ut penger i minibanken. En satte inn lånekortet, valgte tittel på automatens skjerm, og boka kom ut i ei luke. Bokomaten var et samarbeid mellom Oppland fylkesbibliotek, Biblioteksentralen, Gjøvik bibliotek, Østre Toten folkebibliotek og Vestre Toten folkebibliotek.

I Oppland Arbeiderblad skreiv journalist Håvard Lund at «Bokomaten er utviklet av et svensk firma og fikk stor oppmerksomhet da den ble lansert i 2005. Dette blir første gang den tas i bruk i Norge, og den første i verden som plasseres i et kjøpesenter. Bokomaten vil være tilgjengelig i kjøpesenterets åpningstid.» Det helautomatiske bokutlånet på CC Gjøvik ble imidlertid ingen stor suksess. En årsak var at det var begrensa hvor mange bøker som bokomaten hadde plass til. At det til enhver tid bare var 500 titler å velge blant, gjorde at mange ikke fant de bøkene de ønska å låne. Et annet problem var den avanserte teknikken. Oppsto det feil, måtte det tilkalles en mekaniker fra Italia. Enden på visa, som kom ganske fort, var at dette pionerprosjektet måtte avsluttes.

En mer varig løsning på tilgjengelighetsproblemet er det meråpne biblioteket. Dette innebærer først og fremst at lånerne kan bruke biblioteket utenom de ordinære åpningstidene, ved å låse seg inn med lånekortet sitt. I 2016/2017 innførte tre folkebibliotek i Oppland dette tilbudet, nemlig Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Fylkesbiblioteket har støtta dette arbeidet med å videreformidle erfaringer fra andre deler av landet, i tillegg til at meråpent har vært et tema på biblioteksamlinger.

Det meråpne biblioteket har imidlertid hatt noen forløpere, blant annet i Lom. I 2002 fikk 15 lomværer nøkkel til biblioteket, og kunne låse seg inn når de ville. Tilbudet var retta mot studenter, for eksempel barnehageansatte som tok videreutdanning, og som skulle slippe å flytte eller reise til studiestedet. På biblioteket var det datamaskiner, raskt internett (bredbånd), videokonferanseutstyr, fagbøker og oppslagsverk. Biblioteket i Lom deltok i fylkesbibliotekets prosjekt Biblioteket som læringsarena, som fikk økonomisk støtte fra staten og fylkeskommunen. Det var også fire andre folkebibliotek i Oppland - Sel, Sør-Aurdal, Gjøvik og Østre Toten - som var med på prosjektet.

Som en følge av prosjektet Det sømløse bibliotek Oppland (2003-2007) ledet og initiert av Oppland fylkesbibliotek, og støttet av Nasjonalbiblioteket, ble det utarbeidet regionale bibliotekplaner i alle seks regioner i fylket. Samarbeid og interkommunale løsninger stod sentralt, og Oppland var først ute i Norge med slike planer.

Nye målgrupper

Grethe Borgen pakker bøker fra innvandrersamlingen, som ble sendt for sirkulasjon i de forskjellige kommune (prosjekt).
Foto: Oppland fylkesbibliotek

Biblioteket som læringsarena hadde studentene som målgruppe, og Bokbussen er et tilbud til skole- og barnehagebarn. De siste tiåra har også innvandrerne blitt ei viktig målgruppe for fylkesbiblioteket.

På 1990-tallet ble det kjøpt inn bokdepot/samlinger på forskjellige språk som folkebibliotekene fikk tilsendt etter behov. På samme tid tok fylkesbiblioteket ansvar for å kartlegge språkgruppene i alle kommunene i Oppland slik at de kunne få lister over tilgjengelig litteratur fra Det flerspråklige bibliotek.

Oppland fylkesbibliotek støtter prosjekt i bibliotek som satser på å være flerkulturelle møteplasser, og arrangerer kurs, møter og seminarer på dette feltet. Fylkesbiblioteket har deltatt og deltar i flere internasjonale prosjekt, blant annet Pathways to intercultural and political education. Målsettinga er å lære mer om flerkultur og mangfold i andre land, noe som i neste omgang kan komme folkebibliotekene og innbyggerne i Oppland til gode. Dette har ført til flere aktiviteter rundt omkring i fylket, blant annet Storytelling ved folkebibliotekene i Lom og Østre Toten.

I forbindelse med flyktningkrisen i 2015 og 2016 inngikk fylkesbiblioteket kontrakt med avis- og tidsskrifttjenesten PressReader, som tilbyr aviser fra hele verden på alle språk. Tjenesten fullfinansieres av fylkesbiblioteket i to år i første omgang, og er gratis å bruke i alle Opplands 26 folkebibliotek og skolebibliotek ved videregående skoler.

Biblioteket i 2017

Litteraturformidler Trygve Ramnefjell opptrer som Bjørnstjerne Bjørnson i forbindelse med Bjørnson-året 2010. Her er Ramnefjell i Slidre. Faksimile fra Oppland Arbeiderblad.

Fylkesbiblioteket feirer 70-årsjubileum i 2017. Hva er fylkesbibliotekets viktigste funksjon i dag?

I 2014 trådte revidert biblioteklov i kraft. I formålsparagrafen slås det nå fast at folkebibliotekene skal, i tillegg til å stiller bøker og andre medier til gratis disposisjon, være arenaer for offentlig samtale og debatt og ha ansvar for aktiv formidling. De siste årene har antall arrangementer i bibliotekene økt formidabelt. Deler av fylkesbibliotekets prosjekter og rådgivning har i den seinere tid dreid seg om disse endringene. Fylkesbiblioteket har ansvar for fjernlån, bokbuss, rådgivning og kompetanseheving for bibliotekene i fylket. En stor del av virksomheten er basert på prosjektledelse der fylkesbiblioteket initierer prosjekter, inviterer med kommunene og søker eksterne prosjektmidler.

Fylkesbiblioteket er en egen fagenhet i Oppland fylkeskommune og følger fylkeskommunens egne styringsdokumenter. Dette gjelder spesielt fylkesbudsjett og Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument der det rapporteres på mål og tiltak tre ganger i året. Fylkesbibliotekets virksomhet er også forankra i Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 og i Kulturstrategi for Oppland 2016-2020.

Digitale tjenester

Fylkesbiblioteket har administrasjons- og koordineringsansvar for felles digitale tjenester i bibliotekene. E-bøker ble innført i bibliotekene i Oppland i 2014 og fylkesbiblioteket administrerer konsortiet som består av folkebibliotek i 26 kommuner og skolebibliotek i 7 videregående skoler.

Videre blir avis- og tidsskrifttjenesten PressReader og musikkstrømmetjenesten Naxos finansiert og administrert av fylkesbiblioteket. Filmtjenesten Filmbib blir pr. 2017 også koordinert av Oppland fylkesbibliotek. De digitale tjenestene i bibliotekene er gratis for publikum.

Internasjonalt arbeid

I 2005 var Oppland fylkesbibliotek det første biblioteket i Norge som deltok i et EU-prosjekt gjennom programmet Grundtvig. Etter dette har fylkesbiblioteket hatt internasjonalt arbeid som satsingsområde og er til enhver tid involvert i EU- eller EØS-prosjekter.

Kurs, konferanser, seminarer

Fylkesbiblioteket arrangerer kontinuerlig ulike tiltak for kompetanseheving for bibliotekansatte i Oppland gjennom kurs, møter, seminarer, konferanser og læringsnettverk. I 2016 arrangerte Oppland fylkesbibliotek i samarbeid med Fylkesbiblioteket i Hedmark den nyskapende bibliotekfestivalen GRANITOL på Gjøvik, som samlet 200 deltakere fra hele Norge.

Litteraturformidling

Et viktig satsingsområde for Oppland fylkesbibliotek er samarbeid med Norsk Litteraturfestival som arrangeres i mai hvert år på Lillehammer. Fylkesbiblioteket har ansvar for flere arrangementer under og før festivalen. I 2017 omfatter dette Bokbussbobler som en del av Pegasusprogrammet, to bibliotekdebatter, et bibliotekseminar og forfatterturneen Boklek som gir alle skolestarterne i fylket et møte med en barnebokforfatter på sitt lokale folkebibliotek.

Oppland fylkesbibliotek driver også lokalt forfatternett som skal gi en oversikt over alle forfattere med tilknytning til Oppland.

Nobelprisvinnere

Bjerkebæk - Sigrid Undsets hjem på Lillehammer.
Foto: Maihaugen

De tre norske nobelprisvinnerne i litteratur har alle sterk tilknytning til Oppland. Bjørnstjerne Bjørnson fikk prisen i 1903. Han kjøpte Aulestad i Gausdal i 1894. I dag er det museum og et av to spennende dikterhjem i Oppland. Det andre dikterhjemmet er Bjerkebæk på Lillehammer der Sigrid Undset bodde fra 1919 til sin død i 1949. Undset fikk Nobelprisen i 1920. Knut Hamsun ble født i Vågå/Lom og har fått sin statue, som den første hamsunstatue i verden, på Skultbakken i Vågå. Hamsun skrev ferdig romanen Victoria i Aurdal i Valdres og fikk Nobelprisen i 1928. I Kulturstrategi for Oppland 2016-2020 er videreutvikling av litteraturfylket Oppland med spesielt fokus på våre tre nobelprisvinnere et satsingsområde fylkesbiblioteket har ansvar for.

Som en del av Oppland fylkesbiblioteks 70-årsjubileum er det skrevet en spesialforestilling med tekster fra alle de tre nobelprisvinnerne. Den har fått tittelen Kransen og Kronen og er produsert og tilrettelagt av Tema Teater v/Gro Ann Uthaug. Forestillingen var på turné til folkebibliotek i Oppland i 2018 og 2019, og er støtta av Fritt Ord.

Utvalgte prosjekter

Faksmilie fra GD, 13. oktober 2006: «Bibliotekene skal lære folk om data».
  • Fjellbiblioteket (1992-1994)
  • Forfatternett Oppland (2000-)
  • Bredbåndsprosjektet (2000-2004)
  • Det sømløse bibliotek Oppland (2003-2007)
  • Lær data i biblioteket (2006)
  • Stepping stones into the digital world (2006-2007)
  • Pathways to intercultural and political education (2009-2011)
  • Biblioteket som globale døråpnere II - Storytelling (2013-2014)
  • Boklek (2014-)
  • Sponsing og sponsorsamarbeid i bibliotek (2015-2017)
  • Digitale lokalsamlinger i Oppland (2016-2018)
  • Daily Innovators and Daily Educators in the Libraries (2016-2018)
  • Bruk & del - innovasjonsspredning i bibliotek, forprosjekt (2017-2018)
  • Litteraturfylket Oppland - tre nobelprisvinnere (2017-2018)

Biblioteksjefer

Selskap hos Anna Clementz. Fem av de ansatte på fylkesbiblioteket var til stede: Inger Thrana, Turid Syversen, Torunn Eikemo, Solveig Nydal og Else Qvale. Som nummer to fra venstre sitter Borghild Vesterås fra Eina bibliotek.
Foto: Oppland fylkesbibliotek

Andre ansatte med lang fartstid

Kari Johansen og Torunn Eikemo (med ryggen til).
Foto: Oppland fylkesbibliotek

Kilder og litteratur

  • Bergh, Grete: Organisasjonsgjennomgang Gjøvik fylkesbibliotek og Oppland fylkesbibliotek (rapport), Gjøvik 1998. Digital versjonNettbiblioteket
  • Eikemo, Torunn og Ann-Karin Norman (red.): Tenk 50 år ung! : Oppland biblioteklag 1935-1985, Oppland biblioteklag 1985. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Fylkesbibliotekets hjemmeside
  • iGjøvik, 30. januar 2014: «Kortreist opprykk. Tone Nyseter går over gangen på ny jobb».
  • Intervju med Turid Skundberg Syversen v/Marianne Mobæk, 2015.
  • Intervju med Torunn Eikemo, 2006.
  • OA.no, 25. mars 2006: «Norges første Bokomat».
  • Opplandsstikka, 1970-1999.
  • Opplendingen, september 2003: «Fylkesbiblioteket med fremtidsrettet bredbåndstilbud».
  • Opplysninger fra Gunhild Aalstad, Olav Birketveit, Tone Nyseter, Grethe Borgen og Turid Skundberg Syversen (tidligere og nåværende ansatte ved fylkesbiblioteket).
  • Opplysninger fra Oppland fylkesarkiv v/Kirsti O. Sletten.
  • Petersen, Rannveig: Oppgave i bibliotekhistorie ved Statens Bibliotekhøgskole, 1978.
  • Sørbø, Solveig: Fra inspeksjon i det små til pionerende perspektiver, Oppland fylkesbibliotek 2012.
  • Årsmeldinger fra Oppland fylkesbibliotek 1947-.