Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/15)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sidselrudbråten gnr. 31/15
Sidselrudråten gnr 31 18 1956 Kongsvinger, Widerøe.jpg
Sidselrudbråten bnr. 15 i forgrunn. Sidselrudbråten bnr. 18 i bakgrunn.
Alt. navn: Sesselrudbråten
Rydda: Omkring 1820
Utskilt: 1857
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 31
Bnr: 15
Type: Småbruk
Sidselrudbråten bnr. 15 på kart fra 2022. Rett nordenfor ses Sidselrudbråten bnr. 18. Statens kartverk.

Husmannsplassen og senere småbruket Sidselrudbråten gnr. 31/15 under Sidselrud i tidligere Vinger kommune lå i skogkanten sør for Marikollen skole og vest for Eliasjordet.

Skomaker Berger Nilsen Svanes (1793 – 1864) giftet seg i 1819 med Mari Andersdatter (1797 – 1830) fra Sidselrud ytre og ryddet Sidselrudbråten kort etter. Her fikk Mari og Berger seks barn i årene fram til 1828.

I 1857 overlot de eiendommen til sine to sønner, Anders og Nils, samtidig som den ble skyldsatt. De delte den kort tid etter. Parten Anders Bergersen (1821 – 1900) hadde tatt over fikk bnr.15, og delen til Nils lå litt lenger nord (Sidselrudbråten bnr.18).

Anders og kona Anne Dorthea Eriksdatter født 1822 fra Kabberud hadde sønnen Erik født i 1850 og døtrene Maren født i 1846 og Inger i 1853.

Ved folketellingen i 1865 bodde bare de to døtrene på Sidselrudbråten. På plassen hadde de dette året 1 ku, sådde ½ tønne havre og satte 1 tønne poteter.

I 1875 har eldste datteren Maren flyttet ut, mens Inger bor her sammen med faren Anders som var politikonstabel i Kongsvinger. «Anders vekter» ble han gjerne kalt. I tillegg livnærte hans seg som ”Gaardbruker” og kunne i 1875 fø 2 kyr, så 1 tønne blandkorn og sette 2 tønner poteter.

Anders Bergersen døde i 1900, og arvingene overlot eiendommen til en slektning langt ute, Olaf Magnus Andreassen (1896 – 1986) fra Stormyra. Olaf var da mindreårig, og faren Andreas Olsen (1866 – 1949) var bruker av Sidselrudbråten i noen år. Ved folketellingen i 1920 er Andreas sysselsatt som skogsarbeider. Han og kona Anne Olsen født i 1863, og sammen med dem bor barna Marie født i 1898, Anton i 1901, Ellen i 1904 og Astrid i 1906. De tre eldste er i arbeid, Marie som "Sypike - Kjolesyerske", Anton som "Lokomotivpusser" og Ellen som "Expeditrice". Barna brukte Braathen som familienavn.

Eldste datteren, Marie,[1] forsvant i august 1921 på vei til et arbeidsoppdrag på Hyttebakken. Hun var savnet i ti dager før hun ble funnet sterkt medtatt i låven på Sidselrudbråten. Hun hadde øyensynlig oppholdt seg i skogen ikke langt unna gården, men var ikke blitt oppdaget under leteaksjonen.[2][3][4]

Saken ble omtalt i flere norske aviser. Det ble spekulert i om hun hadde vært bortført og deretter blitt båret tilbake til låven.[5]

Først i 1949 ble hjemmelen overført til Olaf Magnus. Han var gift med Karen Gjerding (1900 – 1994) fra Trysil og hadde barna Anny Kristine Braathen født i 1920 og Solveig Helene Braathen i 1927.

Restene av fjøset på Sidselrudbråten.
Foto: Per Tore Broen (2020).

Våningshuset på Sidselrudbråten, som besto av et lite kjøkken med jordgulv, stue og ett kammers ble revet på 1960-tallet. Løa er borte og bare en del av det sørøstre hjørnet av fjøset er synlig i 2020.


Matrikkelutkastet av 1950:

5 Bråten 0 mark 36 øre Olaf Magnus Bråten

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.18829° N 11.96707° Ø

  1. Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. Kongsvinger. 1975. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Indlandsposten 1921.08.25. 19210825. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Indlandsposten 1921.08.29. 19210829. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Indlandsposten 1921.08.27. 19210827. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Laagendalsposten 1921.08.31. 19210831. Digital versjonNettbiblioteket.