Sigurd Gotaas (1863–1915)
Sigurd Olsen Gotaas (født 13. januar 1863 i Verdal, død 9. oktober 1915 i Frankrike) var handelsagent og på slutten av livet fremmedlegionær. Han falt mens han kjempa på fransk side i første verdenskrig.
Han var sønn av gårdbruker Ole Gotaas og Maren Gotaas (f. 1832).
I 1888 dukker han opp i kirkeboka for Helgøy sokn i Karlsøy prestegjeld som far til Alfhild Kristine. Mora var Pauline Olsdatter, og dattera var født utafor ekteskap. Gotaas er oppført som handelsreisende.[1]
Helt mot slutten av 1880-åra – de må vel ha vært etter at Pauline Olsdatter ble gravid – lot Gotaas seg verve til Fremmedlegionen. Vi vet ikke hva som drev ham til dette. Han hadde norsk underoffiserutdannelse som dragon fra tidligere i samme tiår.[2] Han gjorde tjeneste i regmimentet 2RE i Indokina, der han var stasjonert i Tonkin og ser ut til å ha tatt del i kamphandlinger. Han skrev en avisartikkel i Indherreds-Posten med tittelen «Kristne folk», der han beskrev franskmennenes grusomme behandling av fanger. Blant 300 krigsfanger fant de omkring femti desertører fra den franske kolonihæren. De ble avhørt, kledd nakne og piska, og måtte så grave sine egne graver. Deretter ble de halshogd, og hodene ble satt på staker til skrekk og advarsel.[3] Etter at femårskontrakten var ute ble han dimittert fra legionen. Han bodde en tid i Frankrike, der han fikk en soldatpensjon på 700 franc i året.[4]
I folketellinga 1900 finner vi ham som gift - men ikke med Pauline Olsdatter. Han hadde fått seg fransk kone, Alceste Gotaas, og hadde blitt handelsagent i franske viner. Ekteparet bodde på St. Olavs plass 4, og mora hans, som var enke i 1900, bodde sammen med dem.[5] I folketellinga 1910 finner vi ekteparet – mora er ikke lenger hos dem, og kan ha gått bort – i Ullevålsveien 4. Gotaas hadde da blitt forsikringsagent i selskapet Zurich.[6]
Han skal også ha vært en dyktig rytter, og drev en tid som ridelærer både i Norge, Danmark og Frankrike.[7]
I 1912 dukker han så opp i Strinda, der han ble gift med Olava Ambrosia Christensen (f. 1862) fra Horten. Det står ikke noe om hans sivilstatus, så vi vet ikke om han var enkemann eller om ekteskapet med Alceste var oppløst.[8]
Etter utbruddet av første verdenskrig lot han seg verve igjen. Trondhjems Adresseavis kunne i juni 1915 melde at han for kort tid siden hadde reist, og allerede var i uniform.[9] Han drev da en forretning i Trondheim. I legionen ble han straks korporal på grunn av sin tidligere erfaring, og deltok i flere slag. Den 9. oktober 1915 ble han drept av et granatnedslag under kampene om Navaringården ved Champagne.
Referanser
- ↑ Sigurd Gotaas i Ministerialbok for Karlsøy prestegjeld, Helgøy sokn 1879-1892 fra Digitalarkivet.
- ↑ «Sigurd Gotaas» (minneord) i Indtrøndelagen 1915-12-10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Kristne Folk» i Indherreds Posten 1899-10-01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Sigurd Gotaas» (minneord) i Indtrøndelagen 1915-12-10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Sigurd Gotaas i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Sigurd Gotaas i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ «Nordmanden som faldt under Trikoloren» i Middagsavisen 1915-11-10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Sigurd Olsen Gotaas i Ministerialbok for Strinda prestegjeld, Strinda (Moholt) sokn 1907-1915 fra Digitalarkivet.
- ↑ «Agent Sigurd Gotaas» i Trondhjems Adresseavis 1915-06-02. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 723/L0241: Ministerialbok nr. 723A10, 1860-1869, s. 55 i Digitalarkivet (dåp).
- Sigurd Gotaas i Historisk befolkningsregister.
- Thoresen, Knut Flovik: Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017. Utg. Historie & Kultur. [Oslo]. 2017. ISBN 9788283230147..