Sigurd Willoch

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 27. mars 1991: utsnitt av nekrolog over Sigurd Willoch.

Sigurd Daniel Isaachsen Willoch (født 16. mai 1903 i Kristiania, død 20. mars 1991 i Oslo) var kunsthistoriker og museumsmann. Han var en markant direktør ved Nasjonalgalleriet mellom 1946 og 1973.

Familie

Sigurd Willoch var sønn av forretningsmann Eivind Isaachsen Willoch (1866-1926) og Marie Wenneberg (1873-1951) og ble gift i 1931 i Bergen med Helga Marie Margrethe Boeck Aubert (1907-1993). Han var sønnesønn av maleren Olaf Isaachsen (1835-1893) og fars tremenning til statsminister Kåre Willoch (1928–).

Liv og virke

Willoch vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen for 1910 er han oppført sammen med foreldrene og fire søsken på adressen Suhms gate 12.

Wiloch tok examen artium i 1921 og studerte deretter kunsthistorie ved universitetet i Kristiania. Han ble mag.art. i 1925 med avhandlingen Olav Isaachsen. En overgangsskikkelse i norsk malerkunst. I 1928 ga han ut en monografi over maleren August Cappelen. I 1932 ble Willoch dr.philos. på avhandlingen Maleren Thomas Fearnley.

Sigurd Willoch var universitetsstipendiat 1922-1933 og foreleste ved universitetet i perioder mellom 1927 og 1945. Han var kunstkritiker i Aftenposten 1935-1942 og i Morgenbladet 1945-1946.

Willoch ble ansatt som konservator ved Akershus slott i 1937. Denne stillingen hadde han til 1946, da han overtok som direktør for Nasjonalgalleriet, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen i 1973.

Willoch var sakkyndig ved registreringen og takseringen av Edvard Munchs etterlatte arbeider etter kunstnerens død i 1944. Dette arbeidet resulterte i plansje- og katalogverket Edvard Munchs raderinger (1950). Han publiserte også en rekke kunsthistoriske artikler.

Willoch ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1973.

Ettermæle

Sigurd Willoch er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Sigurd Willoch i Aftenposten 27. mars 1991 av Knut Berg ble han beskrevet slik (utdrag):

Med Sigurd Willoch er en nestor i norsk kunsthistorie og norsk museumsvesen gått bort. … Som videnskabsmann og kjenner av norsk og utenlandsk kunst sto Sigurd Willoch således usedvanlig godt rustet da han i 1946 overtok som direktør for Nasjonalgalleriet. Det var ingen lett oppgave å ta opp arven etter Jens Thiis. … Under Willochs ledelse ble det i løpet av få år bygget opp en faglig kompetent administrasjon med videnskapelig kvalifiserte konservatorer, en egen undervisningsavdeling, en vesentlig styrkning av biblioteket og et velutstyrt restaureringsatellier. … Helt til det siste hadde han nesten sin daglige gange i Galleriet, og som senior i sitt fag øste han villig av sine rike kunnskaper til yngre forskere som søkte hans råd, og var en god faglig rådgiver for sine etterfølgere.

Sigurd Willoch er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo sammen med blant andre kona og foreldrene.

Kilder