Akershus slott og festning

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Akershus slott»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°54′23.440″ N 10°44′10.345″ Ø


Akershus festning,ca 1910
Foto: Ukjent fotograf/Riksantikvaren
Akershus slott og festning sett fra fjorden.
Foto: Marcin Szala

Akershus slott og festning, i dagligtale oftest kalt bare Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Det ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1836, en operativ militær festning fram til 1856. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter, og denne funksjonen ble opprettholdt også etter at den opphørte å være en aktiv festning. I 1820 ble det etablert fengsel der, senere kjent som Akershus landsfengsel.

Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum – har tilhold der.

Navn

Festningen har navn etter gården Aker kombinert med hús («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til Akershus hovedlen, dets etterfølger Akershus stiftamt og til slutt Akershus fylke.

Festningsområdet

Seremoni på Festningsplassen 8. mai 2011. Statsminister Stoltenberg taler.
Forsvarsminister Faremo taler ved retterstedet på Akershus festning 8. mai 2011.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)

Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en ringmur, og utenfor denne ligger flere bastioner. På det ytre området ligger nyere anlegg som Festningsplassen, kvartalet i Myntgata og området rundt Forsvarsdepartementet. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra 1800-tallet, etter at festningen gikk ut av operativ bruk.

Indre festingsområde

Indre festningsområde er et muromkranset område som er avgrenset av Kongens gate, Akershusstranda, Kontraskjæret og Myntgata. Dette kan igjen deles i to deler: Akershus slott og Indre bastionsfestning eller Hovedfestningen med utenverker. Borgen, eller slottet, ble bygget om fra slutten av 1500-tallet slik at den kunne fungere sammen med bastionsfestningen.

Akershus slott

Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av Nordfløyen, Romeriksfløyen, Skriverstuefløyen, Sydfløyen, Fruerstuehuset, restene av Vågehals og Fadebursfløyen. Her finner vi også trappetårnene Romerikstårnet og Blåtårnet. Mot syd ender borgen ved Munks tårn, og mot nordvest ved Knutstårnet. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt.

Indre bastionsfestning

Indre bastionsfestning er de deler av indre festningsområde som ligger utenfor slottet. Hornverket og Den nye tenalje er de viktigste utenverkene. Andre deler er Skarpenords bastion, Kronprinsens bastion, Prins Carls bastion, Romerike bastion og Det dobbelte batteri. Disse er forbundet med kurtinemurer.

Ytre festningsområde

Myntgatekvartalet med Offisersstallen foran nede til venstre.

Det som hører med til ytre festningsområde er:

Det ytre festningsområdet har et tydelig militært preg, men er svært åpent ettersom vollene forlengst har blitt fjernet.

Militærhistorie

Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I 1624, etter bybrannen, ble byen fra dagens Gamlebyen til området som nå er kjent som Kvadraturen, rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Den eneste gang festningen har blitt overgitt var i 1940, og den var da ikke lenger en operativ festning.

Begynnelsen

Da den opprørske adelsmannen Alv Erlingsson den yngre angrep Oslo i 1287, hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. Kongsgården hadde nok enkle forsvarsverker, men ikke nok til å stoppe et slikt angrep. Kongens høvedsmann Hallkell Krøkedans ble «innkastet», antagelig i et fangehull på Isegran, og senere drept. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble tydelig, og Håkon V Magnusson grunnla derfor noen år senere borgen ute på Akersneset. Det nøyaktige tidspunktet for når byggingen startet er ukjent, men det antas at det skjedde i 1290-åra. I år 1300 het det at en gjenpart av et brev fra kongen til Mariakirken skulle ligge på Akersneset. Byggingen av borgen var altså kommet så langt at den ble sett på som et sikkert oppholdssted for et hjemmelsbrev, uten at det er klart om den da sto ferdig.

Første gang festningen ble testet var i 1308. Den ble da beleiret av Erik av Södermanland støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil hertugen trakk seg tilbake etter å ha møtt en norsk bondehær i slag ved Oslo bro. Flere opprør fulgte i 1330-åra. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke ved at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør.

Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under Håkon VI og dronning Margrete, mens Kristian II skulle ha latt reise hele sørfløyen.[1] I 1924 publiserte imidlertid Holger Sinding-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 18 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid.

Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson

Neste beleiring kom i 14491450. Heller ikke den svenske kongen Karl Knutsson Bonde klarte å innta festningen. Deretter var det fredelig på Akershus fram til 1502, da Knut Alvsson kom med en hær og avsatte den danske høvedsmannen Peder Griis. Festningen var nå på norske hender igjen, og den danske kongen sendte skotske leiesoldater som senere i 1502 beleiret Akershus. De lyktes ikke i å ta festningen, og kongen skrev ut hver tredje mann på Sørøstlandet til militærtjeneste for å gjenvinne kontrollen. Han tok tilbake styringen i lenet da Knut Alvsson ble drept da han var på vei til forhandlinger.

I 1523 beleiret svenske soldater Akershus. Befolkningen i Oslo brant husene sine, og svenskene kunne ikke holde beleiringen lenge.

Reformasjonen til eneveldet

Noen år før reformasjonen ble festningen sterkt skadet da lynet slo ned og forårsaket brann i det indre borgområdet. Da Christian II beleiret Akershus i 15311532 var det derfor en svak borg som møtte ham. Garnisonen på borgen var bare på tyve-tredve mann, da store deler av den var ute i annet oppdrag. Høvedsmannen Mogens Gyldenstjerne bløffet, og klarte å få på plass en våpenhvile. I mars 1532 kom unnsetningen, en styrke fra Danmark og Lübeck som hevet beleiringen.

Mens beleiringen pågikk angrep Gyldenstjerne den 21. januar 1532 Hovedøya kloster. Abbeden ble tatt til fange, og klosteret ble plyndret. Stein fra klosteret ble i tiden som fulgte brukt til å forsterke festningen. Høvedsmannen fikk også større midler til rådighet ved at han tok over klosterets leilendinger.

Christen Munk fikk reist Munks tårn i 1559.

I 1567, under den nordiske syvårskrigen, ble Akershus beleiret av svenske styrker, med hjelp av tyske landsknekter etter å ha slått mannskaper fra festningen på det som senere fikk navnet Svenskesletta. Christen Munk, som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekke seg tilbake.

Under Christian IV var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I 1593 startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på Østlandet og i Agder og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i 1604, med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet.

I årene 16161646 fortsatte arbeidene. Festningen ble i denne perioden nærmere knyttet til byen. Etter bybrannen i 1624 ble byen flyttet til området rett ved festningen, det som nå er kjent som Kvadraturen, og gitt navnet Christiania. Det ble anlagt voller rundt byen, slik at den kunne forsvares i sammenheng med festningen. Dermed ble muligheten til å beskytte byen langt bedre. Festningens profil ble i denne tiden sterkt endret. Restene av det gamle hovedtårnet Vågehals ble revet. To nye tårn, Blåtårn og Romerikstårnet, ble reist. Rundt borggården ble bygningene gjort sammenhengende. Kruttkammeret under slottskirken ble gjort om til fire fangehull. To av disse er bevart. Kongens og stattholderens kamre ble ominnredet, slik at de ble mer komfortable. Gjennom disse og andre endringer hadde festningen blitt forandret fra en middelalderborg til et befestet renessanseslott.

Helt i slutten av denne perioden mistet Danmark-Norge Båhuslen, Jemtland og Herjedalen. Dette førte til enda en runde med utbygging av Akershus festning, som hadde blitt enda viktigere som en nasjonal festning. Isaac van Geelkerck ble hentet inn som arkitekt.

Enevoldstiden

Ved innføringen av enevelde i 1660 mistet Norge de fleste av sine riksinstitusjoner, og festningen ble dermed i større grad rent militær. På 1700-tallet var Overhoffretten den eneste sivile institusjon som hadde fast tilhold på festningen. De militære anlegget ble igjen opprustet fram mot midten av 1700-tallet. I 1686 var det igjen en stor bybrann, og etter denne ble vollene rundt byen fjernet. Samtidig ble festningen utvidet nordover. Etter denne omgangen med nybyggingen dekket festningen et nesten like stort område som byen.

Under det første Norgesfelttoget, den 8. mars 1716, ble festningen angrepet av Karl XII av Sverige med 10 000 mann. Festningen var ikke klar til kamp, men kommandant Jørgen Christopher von Klenow klarte å samle rundt 3000 mann. Et forsøk på å storme festningen mislyktes totalt, og svenskene innledet en beleiring. Denne ble brutt da de svenske forsyningslinjene sviktet slik at de måtte trekke seg tilbake.

Rundt midten av 1700-tallet hadde tiden gått fra Akershus festning. Anlegget hadde ikke lenger noen stor militær betydning på grunn av utviklingen i krigskunst og våpenteknologi. Etter unionsinngåelsen med Sverige i 1814 begynte en prosess med å deaktivere festningen, og fra 1815 var den ikke lenger i aktiv militær bruk.

Unionstiden

Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der Vestbanen er i dag.

Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. Oslo Børs, Christiania Theater, Norges Bank og Frimurerlosjen er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested.

Inne på festningen ble flere av bygningene tatt i bruk som lagre. Riksarkivet hadde sine første lokaler der fra 1840; i 1866 flyttet arkivet ut blant annet fordi forholdene ikke var egnet for langvarig oppbevaring av dokumenter.

Kornmagasinet ble i 1820 omgjort til slaveri.

Fra 1820 tok slaveriet over en større del av festningen, og ble en av de viktigste aktivitetene der. Man hadde tatt imot straffanger i slaveriet siden 1739, og allerede i middelalderen hadde man brukt forbrytere som arbeidskraft[2]. Gjest Baardsen og Ole Høiland er blant de mest kjente fangene som satt der. Mennene som ble dømt etter Kautokeinoopprøret i 1852, unntatt Aslak Hætta og Mons Somby som ble henrettet, ble satt i slaveriet på Akershus. Under sitt opphold der gjorde Lars Hætta den første oversettelsen av Bibelen til nordsamisk. Fengselet ble opprinnelig kalt Akershus festnings slaveri. I 1854 fikk det navnet Akershus straffansstalt, og fra 1900 ble det hetende Akershus landsfengsel.

I 1850 ble festningen et militært hovedkvarter, og man begynte å reise nye militære bygninger. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno sto bak flere av disse. Samtidig kom det stadig sterkere krav om å rive festningsanlegget. Redningen ble en økt forståelse for betydningen av å bevare kulturminner på slutten av 1800-tallet.

Restaureringsarbeider

Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fra til 1960, og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. Peter Blix la i 1896 fram det første utkastet, og Stortinget bevilget penger i 1897. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvilke prinsipper som skulle legges til grunn. Harry Fett fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene.

Fra 1905 til 1925 hadde arkitekt Holger Sinding-Larsen en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen.

Utdypende artikkel: Akershuskomiteen av 1922

I 1922 overtok Forsvarsdepartementet ansvaret for vedlikeholdet av anlegget og satte da ned et utredningsutvalg med fagpersoner, kalt Akershuskomiteen av 1922. Dette var også som et svar på den omfattende debatten om hva som skulle ligge til grunn restaureringen og hva denne skulle lede fram til. Komiteen utredet hvordan særlig slottet skulle anvendes, og i så tilfelle «hva det der i store trekk burde foretas» med slottet. Innstillingen skulle leveres Stortinget, og det skulle eventuelt utlyses arkitektkonkurranse om de arkitektoniske løsningene. Komiteen leverte sin sluttrapport sommeren 1926 og gikk inn for at anlegget skulle være åpent for publikum og det skulle foretas det de kalte en «en historisk istandsættelse». Kommiteen gikk inn for at slottet skulle bli innredet til et festlokale som kunne brukes ved større arrangementer og representere det offisielle Norge med rikshistoriske minner.

Stortinget vedtok i 1928 å slutte seg til komiteens innstilling med hensyn til bruk og utstyrt med rikshistoriske minner. Til hjelp med gjennomføringen oppnevnte departementet et sakkyndig utvalg, men byggearbeidene ble ikke satt ut i en arkiitektkonkurranse, men burde heller overlates til en kompetant arkitekt. Arnstein Arneberg leverte i 1932 forslag til hhvordan dette skulle løses og Stortinget sluttet seg til disse planene i 1934.

I 1929 fikk Arnstein Arneberg ledelsen, og samarbeidet med blant annet Gerhard Fischer. Både i 1936, ledet av Fischer, og senere i 2020 ble det funnet og registrert en svært gammel mur som sannsynligvis er fra festningens første år, men stemmer ikke med Sinding-Larsens registreringer og fortolkning som har gitt oss et bilde av hvordan den første festningen kan ha sett ut. Fischer tolket denne som et hvelv av tegl, funn i 2020 kan tyde på at muren er lenger enn Fischer forutsatte.

Arbeidene på festningen pågikk fram til krigsutbruddet i 1940, og ble tatt opp igjen etter krigens slutt.

Okkupasjonsårene

Overgivelsen av festningen 11. mai 1945
Foto: Johannes Stage
Retterstedet som ble brukt under krigen
Foto: J.P. Fagerback

Under okkupasjonen 1940–1945 var festningen under Wehrmachts kontroll, og fungerte som kaserne, fengsel og rettersted.

Den 1. februar 1942 ble Vidkun Quisling innsatt som ministerpresident gjennom statsakten på Akershus. Josef Terboven hadde da lånt lokaler på festningen for anledningen.

Fengslet på Akershus, Kriegswehrmachtgefängnis Akershus, ble brukt til fanger der man trengte ekstra høy sikkerhet. Det gjaldt særlig fanger som ventet på overføring til Tyskland og dødsdømte. Også tyske soldater som hadde blitt dømt av en krigsrett kunne bli plassert på festningen. Det var gjennom det meste av krigen rundt 80 fanger der, men langt flere i de siste krigsmånedene. Bygningene som ble brukt dette var landsfengselets.

Det ble etablert en brakkeleir ved Festningsplassen og på Grev Wedels plass. Her var Frontleitstelle 12, forsyningskommandoen med lager og depot, blant annet for uniformer og støvler og innkvartering av soldater fra Hæren på gjennomreise. I bygning 47, var militærsykehus for Hæren Standort Krankenrevier.

42 nordmenn ble henrettet på retterstedet i 1945. De første var gisler som ble henrettet 9. februar som represalier etter likvideringen av politigeneral Karl Marthinsen. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke.

Den 11. mai 1945 ble festningen formelt overgitt av den høyst tilstedeværende tyske offiseren, major Josef Nictherlein fra intendanturen til Terje Rollem fra Milorg.

Etter okkupasjonen

Etter krigens slutt ble Quisling fengslet på en celle i Kronprinsens kruttårn på festningen og deretter i Møllergata 19 etter at dommen hadde falt. Han, og flere andre som ble dømt til døden under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, ble henrettet på festningen.

I 1950 ble landsfengselet nedlagt.

Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over Holger Sinding-Larsens mangeårige arbeid med Akershus slott og festning.

I forbindelse med restaureringsarbeidene av festningen i årene rundt 2010, ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av sør-fløyen som ble C 14-datert til 1230-80. Funnet antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.[3] Det kan imidlertid ikke utelukkes at tømmeret er gjenbrukt fra annet sted.

Bygningshistorie

Festningens bygningshistorie kan deles inn i noen hovedperioder:

  • Middelalderborgen fram til midten av 1600-tallet
  • Renessanseslottet fra midten av 1600-tallet til begynnelsen av 1800-tallet
  • Endringer etter at festningen gikk ut av aktiv militær bruk

Middelalderborgen

Det er i dag bare enkeltdeler som gjenstår av middelalderborgen, og det er vanskelig å se mønstre fra denne perioden i bygningsmassen. Enkelte av murene fra perioden står fortsatt. Bygningene er også endret i senere tid.

Bygning Oppført Beskrivelse Tilstand Bilde
Fuglesang ca. 1300 Tårn Ingen spor
Jomfrutårnet ca. 1300 Befestet ytre port. Slisse for fallgitter og rester etter vindebroen er bevart. Eksisterende tårn er av senere dato. Jomfrutaarnet Akershus.jpg
Knutstårnet ca. 1300 Flankeringstårn mot nord. Opprinnelig kalt Kanniktårnet, skiftet navn i senmiddelalderen. Delvis gjenreist på opprinnelige murer. Knutstaarnet Akershus.jpg
Nordfløyen ca. 1300 Hovedbygningen med storhall og kongens private kammer. Nordfloeyen Akershus.jpg
Romeriksfløyen ca. 1300 Støttebygning med kjøkken mm. Akershus Romeriksfloeyen og taarnet.jpg
Sydfløyen ca. 1300 Sydfloeyen Akershus.jpg
Vågehals ca. 1300 Sentraltårn Revet, markeringer etter fundamentet i borggården. Vaagehalsen Akershus.jpg

Renessanseslottet

Under Christian IV ble festningen utvidet, og den fikk et lettere preg og en lavere profil. Utbyggningen medførte at det ved kongebrev av 28. juni 1589 ble det gitt ordre om å innrette en teglovn på festningsområdet for å forsyne utbyggngen. Dette teglverket ble lagt nedenfor bryggen sør for festningen. I 1593-1594 ble det brent 50 000 stein her. Det nevnes to teglbrennere: Mats Teglbrender og Hans Rossenow. I 1597 brente Mats 47 300 mursten i ovnen.[4]

Det italienske bastionsystemet lå til grunn for ombyggingene.

Bygning Oppført Beskrivelse Tilstand Bilde
Blykjelleren Før 1600/1857 Oppr. antakelig flankeringskasematt. Underjordisk forbindelsesgang til Skarpenords kruttårn. Rehablilitert 1999
Blåtårnet 1623 Trappehus for Sørfløyen og kirketårn. Blaataarnet Akershus.jpg
Festningsporten 1653 Port Vindebro fra 1848. Festningsporten Akershus.jpg
Munks tårn Ca. 1560 Krutt- og porttårn, erstattet Jomfrutårnet. Oppkalt etter Christiern Munk. Munks taarn Akershus.jpg
Romeriksfløyen Middelalderen, ny etasje i 1633 Administrasjonsrom, bl.a. stattholderens kontorer Akershus Romeriksfloeyen og taarnet.jpg
Romerikstårnet 1630-åra Akershus Romeriksfloeyen og taarnet.jpg
Skarpenords kruttårn 1657 Kruttårn. Også kalt Store kruttårn. Underjordisk forbindelsesgang til Blykjelleren. Skarpenords kruttaarn Akershus.jpg
Slottskirken Middelalderen, ominnredet 1620-åra og 17381742 Kirke Akershus slottskirke 20090503-01.jpg
Sydfløyen ca. 1300, restaurert på 1600-tallet Representasjonsrom mm. Sydfloeyen Akershus.jpg

1700-tallet og senere

I denne perioden først strukturer som ble oppført for å modernisere festningen fram til rundt 1750, og deretter bygninger knyttet til den militære administrasjon, fengselet og andre institusjoner. En struktur fra 1600-tallet, Det dobbelte batteri fra ca. 1692, regnes med i denne kategorien fordi det er en modernisering i forhold til renessansefestningen.

Bygning Oppført Beskrivelse Tilstand Bilde
Arméens depot 1832 Tegnet av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz (1794-1853). 1957–1963 innredet til kontorer. Rehabiliert i 2010, brukes nå som kontor for Forsvarsdepartementet. Armeens depot Akershus.jpg
Artilleribygningen 1774 Også kalt Det lange, røde hus. Huser nå informasjonssenteret. Artilleribygningen Akershus.jpg'
Artillerigården 1829 Tegnet av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz (1794-1853) i to etasjer, første etasje med bl. a. grovsmie og «Cachotter», i andre hovedsaklig kontorer for artilleribrigadesjefen og Felttøymesteren. Fra 1987 kontorer for Forsvarsdepartementet
Artillerimagasinet 1870 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Huser Forsvarsbygg. Artillerimagasinet Akershus 2.jpg
Artillerikasernen 1908 Tegnet av Olaf Nordhagen Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003 og brukt av Forsvarets ledelse fram til det nye ledelsesbygget sto ferdig i 2007 . Siden brukt bl.a. av Forsvarets militærgeografiske tjeneste. Artillerikasernen Akershus.jpg
Artilleriets kontorbygning 1891 Oppført som kontorbygning med 14 kontorer for artilleriets verkstedsbygning, fra 1910 for Generalinspektøren for feltartilleriet. Interiøret vesentlig ombygget i 2006, kun eksteriøret er fredet. Huser Forsvarets integrerte ledelse.
Artilleristallen og Østre kavaleristall 1861/1867 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Oppført som Artilleristall, 1867 forlenget med Østre kavaleristall. Del av Myntgatekvartalet 1952-1953: ombygget til kontorer. 2017: Solgt til Oslo kommune. Nedre Slottsgate Oslo 2012.jpg
Bakeriet 1759 Bakeri Bakeriet Akershus.jpg
Barakkene 17471778 Mannskapsbrakker på nedre festningsområde Barakker Akershus.jpg
Corps de Garde 1751 Vaktstue Corps de garde Akershus.jpg
Den militære kontorbygning 1834 Oppr. tegnet av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz (1794-1853), utvidet 1864–65 ved Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, ny fasade 1898–99 ved Christian Fürst Lokaler for militære overkommandoer, for Norges Bank og nå for Forsvarsdepartementet Forsvarsdepartementet Oslo.jpg
Det dobbelte batteri Ca. 1692 Dobbelt kanonbatteri i halvbastion, med panelt bindingsverk som kunne fjernes. Bygget om til dagens utseende med tegl og åpent bindingsverk. Huser Norges Hjemmefrontmuseum. Hjemmefrontmuseet Akershus 7jun2005.jpg
Det kongelige mausoleum 1948 Det kongelige mausoleum.jpg
Fengselsdirektørboligen 1858 Fengselsdirektoerboligen Akershus.jpg
Fengselskirken 1866 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Huser Forsvarets skolesenter. Fengselskirka Akershus.jpg
Festningsbroen 1921 Bro over Kongens gate. Festningsbroen - Akershus 21.04.2014 12-58-02.JPG
Gamle kommandantbolig 1780
Gamle ridehus 1828 Tegnet av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz (1794-1853) i empirestil. 1978 til 2003 bygningen disponert av Riksteateret. Fra ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​2007 vært den faste konsertscene til Forsvarets stabsmusikkorps Gamle Ridehus - Akershus festning 21.04.2014 12-31-35.JPG
General Glads bolig 1844 Kommandantbolig, erstattet Gamle kommandantbolig. Tegnet av J.H. Nebelong. General Glads gaard Akershus.jpg
Generalintendanturens kontorbygning 1790/1911 Også kalt Intendanturverkstedet, oppført for arsenalets kontorer og håndverksverksteder for Intendanturen.

1911: ominnredet og oppusset til kontorer for Generalintendanturen

I dag kontorer for Forsvarsdepartementet
Gymnastikksalen 1861 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Gymsalen - Akershus.JPG
Halmlageret 1861 Halmlageret - Akershus festning 21.04.2014 13-16-16.JPG
Hovedarsenalet 18591866 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Sørfløy oppført 1859–1860, vestfløy 1862–1863, østfløy 1865–1866. Huser Forsvarsmuseet. Hovedarsenalet Akershus.jpg
Hovedportens vakt 1989 Portvakten Akershus 21.04.2014 12-34-10.JPG
Hovedvakten 1724 Ombygget i 1855 Hovedvakten Akershus.jpg
Høymagasinet 1845 Huser Oslo bymodell. Hoeymagasinet Akershus.jpg
Ingeniørstallen 1897 Oppført som ingeniørstall, 1917: ombygget til gymnastikksal, 1949: påbygg med undervisningslokaler, 1955: Ombygget til kontorer. Del av Myntgatekvartalet 2017 solgt til Oslo kommune.
Kavalerikasernen 1898 Oppført som forlegning, eskadron- og rideskole, arkitekt Ove Ekman. Del av Myntgatekvartalet. Huset 1972-2015 Miljøverndepartementet, 2017 solgt til Oslo kommune. Kavalerikasernen Akershus.jpg
Kommandantskapet 1800 Kommandantskapet Akershus.jpg
Kornmagasinet 1788 Magasinbygning Ombygd til slaveri 1820. Kornmagasinet Akershus.jpg
Kronprinsens kruttårn 1755 Kruttårn Fra 1830 fengsel, i dag museum Akershus festning. Ole Høilands Celle - no-nb digifoto 20151210 00027 bldsa PK08905.jpg
Laboratoriekjøkkenet 1836 Oppført som «ensomt fengsel», tegnet av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz (1794-1853). Fra 1662; kjøkken for laboratoriene, 1915: Forlenget mot sørøst. Fra 1945: Kontorer. Fra 2013 leid ut til restaurantvirksomhet («Festningen restaurant»). Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg
Nye ridehus 1900 Kopi av tidligere bygning som sto på Vippetangen og måtte rives. Fra 2007 disponert av Forsvarets stabsmusikkorps Nye ridehus - Akershus festning 21.04.2014 13-04-11.JPG
Offisersstallen 1891 Arkitekt Henrik Nissen. Del av Myntgatekvartalet. Brukes siden 1974 av Politiets rytterkorps. Offisersstallen Akershus.jpg
Skolebygningen 1858 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Huser Forsvarets integrerte ledelse. Nyere tilbygg knytter den til nabobygningen. Skolebygningen Akershus.jpg
Sortieporten 1834 Oppført i murt stein Sortieporten - Akershus 21.04.2014 13-23-01.JPG
Søndre brakkestokk 1744 Mannskapsforlegning S brakkestokk Akershus.jpg
Tyskerbrakken 1940 Tysk mannskapsbrakke, fra Hovedøya Revet i 2004 i forbindelse med oppføringen av det nye ledelsesbygget.
Verkstedsbygningen 1861 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Huset Forsvarets integrerte ledelse. Verkstedsbygningen - Akershus festning.JPG
Vestre kavaleristall 1867 Ark. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Del av Myntgatekvartalet. Utvidet 1894 og 1901. Brukt av Miljøverndepartementet, 2017 solgt til Oslo kommune. Kavaleristallen Akershus.jpg

I tillegg til disse bygninger kommer flere staller, kaserner og andre støttebygg fra 1890-åra, samt noen moderne tilbygg.

Sinding-Larsens undersøkelser

Holger Sinding-Larsen var ansvarlig for undersøkelser av bygningene og utførende arkitekt for restaurering fra 1905 til 1922. I 1931 sto han bak en modell av festningen, og i den forbindelse publiserte han også tegninger basert på sine tidligere undersøkelser. Disse er gjengitt her:

Kommandanter

utnevnt fratrådt tittel etternavn fornavn bemerkninger
1629 Gedde Ove
1654 Oberst Reichwein Georg
1658 Generalløytnant Bjelke Jørgen
1662 Oberst Schort Hans Jacob
1670 Oberst Opitz Michael
1676 Oberst von Speckhan Frants Eberhard
1679 Oberst Visborg Ejler Jensen
1680 Generalmajor Schort Hans Brostrup
1683 1684 Oberst Juel Frantz
1685 1689 Oberst Coucheron Anthony
1690 Oberst de Seve Nikolaj
1706 Oberst Legel Hans Frederik
1708 Oberstløytnant Waldau Ernst Bugislav
1709 Oberst Münnich Johan Fredrik
1711 Oberst Sibbern Nikolaj
1714 1719 Oberst von Klenow Jørgen Christopher
1719 Generalmajor von Bertouch Georg
1740 Oberst Leben Johan Frederik
1744 Generalmajor Bjørnsen Jonas
1762 Generalmajor Grabow Frans
1767 1768 Oberst von Gersdorff Baron
1768 1772 Oberst Tønsberg Hans Interimskommandant
1772 1774 Generalløytnant von Ingenhaeff Christopher Frederich
Ca 1780 Generalløytnant Schnell Claus Jørgen
1780 1787 Generalløytnant Pomeau Pierre Interimskommandant
1783 1802 Oberst Hesselberg Hans Jacob Henning Interimskommandant
1802 1803 Generalmajor Harboe Niels Interimskommandant
1805 1808 Oberst Hoff E. H. Interimskommandant
1806 1814 Generalmajor von Haxthausen Friedrich Gotchalk Maximilian
1814 1819 Oberst Schilling Jacob Frederick
1819 1833 Oberst Wedel-Jarlsberg Ferdinand Carl Maria
1833 Oberst Sadolin Immanuel Interimskommandant
1833 1836 Oberst Hagemann Berthold Henrik Interimskommandant
1836 1854 Oberst Krogh Johan Bernt
1854 1862 Generalmajor Glad Christian Interimskommandant
1862 1868 Fleischer Hans Kirkgaard
1868 1887 Generalmajor Wergeland Harald Nicolai Storm
1887 1895 Generalmajor Beichmann Peter
1895 1904 Generalmajor Mellebye Johan Georg Hansteen
1904 1911 Generalmajor Holtermann Eiler Christian
1915 1917 Generalmajor Bull Johan Lauritz
1917 1919 Generalmajor Spørck August Geelmuyden
1919 1928 Generalmajor Bull Karl Sigwald Johannes
1928 1932 Generalmajor Aavatsmark Ivar
1932 1936 Generalmajor L'Orange Hans Wilhelm
1936 1940 Generalmajor Hvinden-Haug Jacob
1940 1945 Tysk okkupasjon
1945 1947 Generalmajor Beichmann Johan D. S.
1947 1952 Oberstløytnant Bølling Fredrik J.
1952 1953 Oberstløytnant Hassel Wilhelm Interimskommandant
1954 1961 Oberst Sunde Leif
1961 1968 Generalmajor Dahl Ragnvald Ørnulf
1887 1895 Generalmajor Beichmann Peter
1973 1976 Generalmajor Mehre Helge Olrik
1976 1980 Generalmajor Førde Sigmund Ove
1980 1983 Generalmajor Egge Bjørn
1983 1987 Kontreadmiral Ellingsen Håkon Bjørn
1987 1990 Kontreadmiral Orning Marquard Otto
1990 1991 Generalmajor Sørensen Magne Tobias
1991 1994 Generalmajor Thune Ørnulf
1994 1995 Kontreadmiral Mauritzen Thor Nils Også i 1997
1995 1997 Oberst I Tellefsen Tryggve
1997 1998 Flaggkommandør Børresen Jacob
1998 Brigader Andreassen Stein
1998 1999 Brigader Sannes Ole
1999 2004 Brigader Waage Knut-Martin
2004 2010 Brigader Holmenes Geir
2010 Oberstløytnant Thorvaldsen Knut Henry Interimskommandant
2010 Brigader Hynaas John Einar


Referanser

  1. Berg, Jens Christian 1833, "Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.
  2. AS-10691 / Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt i Felleskatalogen for Arkivverket]
  3. Guhnfeldt, Cato, «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?», artikkel i Aftenposten, besøkt 29. september 2015.
  4. Akershus festning teglverk, teglverk.no, Norsk historisk teglverkdatabase

Litteratur

I tråd med innstilingen fra Akershuskomiteen av 1922 benyttes Akershus slott også ved offentlige feiringer, mottakelser og arrangementer. Her faksimile fra Aftenposten 3. juli 1963: menyen ved kong Olav Vs 60-årsfeiring på Akershus slott kvelden før.

Eksterne lenker