Simon Sæbø (1992–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
" Simon Sæbø 18 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Simon Sæbø, 18 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
22.juli-senterets bursdagsblomst til Simon Sæbø, 25. juli 2022.
Foto: Skjermdump 22. juli-senterets Facebookside (2022)

Simon Sæbø (født 25. juli 1992, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var en av AUF-erne fra Salangen kommune i Troms som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Det største terrorangrepet i Norge siden andre verdenskrig ble planlagt og utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Sæbø var i en skrent nedenfor Kjærlighetsstien på Utøya, der han beskytta andre.

Sæbø var elev på Sjøvegan videregående skole, der han både var elevrådsleder og russepresident. Simon var politisk aktiv, og var blant annet med på å skrive partiprogrammet til Salangen Arbeiderparti. Han var den yngste landsmøtedelegaten på Arbeiderpartiets landsmøte i 2009 og ble lagt merke til der. Sæbø stod på 5. plass til kommunestyrevalget høsten 2011.

Han sparka ellers fotball, spilte innebandy og drev friidrett. Han var også aktiv i leksehjelp for innvandrere i kommunen.

Simon Sæbø beskrives som en ledertype med stor omsorg for andre, og en stor tillit til det gode i alle mennesker.

Familie

Simon Sæbø var sønn av Tone og Gunnar Sæbø og storebror til Håvard Sæbø.

Utøya-helt

Journalist Wenche Fuglesang Fallsen beskriver dramaet slik:

«22. juli 2011. Klokken nærmer seg 17.25. Terroristen går langs Kjærlighetsstien. Nedenfor er en bratt skrent og i den små huler som de unge forsøker å gjemme seg i. Det er kø og trengsel for å komme seg ned den bratte skrenten. Simon Sæbø (18) ber jentene gå foran ham, han lar alle skli ned før seg selv. Til slutt er han nede selv for å finne ly fra kulene. En jente fra Stavanger roper på ham, han kommer bort og setter seg foran henne. Han er rolig og beroliger henne. Så er Behring Breivik der. Simon Sæbø sitter ytterst, han er den mest synlige. Han er den som blir skutt og drept.

— Simon reddet så mange ned den skrenten. Det overrasker meg ikke at han ofret livet sitt. Han tenkte alltid på andre. Jeg er så stolt av broren min, men også litt sint innimellom. Det er blandede følelser.» [1][2]

Bisettelsen

Sæbø ble bisatt fra en fullsatt Salangen kirke torsdag 4. august 2011. Mange hadde også samla seg utenfor kirka, og flere hundre mennesker fulgte begravelsen fra kirkebakken. Sokneprest Kim Astrup forrettet. Til stede i kirka var alle stortingsrepresentantene fra Troms: blant dem Per Willy Amundsen (Frp), Elisabeth Aspaker (H) og Anne Marit Bjørnflaten (Ap).

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hedra Sæbø sitt engasjement og sa blant annet:

– Jeg kjenner bare to andre som snakket om fisk på AUFs landsmøter. Den ene var Jan Henry T. Olsen og den andre var Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Begge ble senere fiskeriministre.[3]
– Foran Simons båre byr jeg dere fellesskapets sterke hånd. Dere har mistet en sjeldent god gutt. Salangen har mistet en viktig stemme. Norge har mistet noe av sin framtid.[4]

To Utøya-overlevere, Mari Siljebråten og Trond Agnar Eilifsen leste opp hilsen fra AUF.

Rundt 1500 mennesker fulgte Simon Sæbø til graven i en prosesjon etter begravelsesseremonien.

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Simon Sæbø til minne

Simon Sæbø fra Salangen i Troms skulle ha fylt 19 år den 25. juli. Så langt kom han aldri. Vi fylles med bunnløs sorg ved tanken på at han ble revet bort under terrorangrepet på Utøya tre dager før. Ord blir en fattig trøst nå. Men de kan i det minste hjelpe oss å hedre Simons minne.

I vår gikk Simon ut av Sjøvegan videregående skole. Han var en synlig og tillitsvekkende person, og medelevene valgte ham både til elevrådsleder og russepresident.

Sorgen og fortvilelsen som Simons nærmeste familie og venner opplever nå, deles av oss alle. Vi er mange som gråter med dere. Vi slår fellesskapets sterke arm rundt dere. Og sammen vil vi hedre minnet om den flotte, kloke og vennekjære gutten som Simon var.

Han kom fra en politisk engasjert familie, som ser betydningen av å delta i demokratisk arbeid. De vet også at det beste vi kan gjøre er å fortsette kampen for demokrati, et mer rettferdig og åpent samfunn.

Mange av oss hadde gleden av å møte Simon på Arbeiderpartiets landsmøte i 2009, der han representerte Troms som landsmøtets yngste delegat. Simon strålte på landsmøtet, særlig når han fikk møte sine politiske forbilder ansikt til ansikt. På landsmøtet til AUF i 2010 tok han til orde for å styrke næringspolitikken for oppdrett og havbruk langs kysten, samt å intensivere kampen mot lakselus.

På Sjøvegan videregående skole var han blant annet engasjert i Water For Life-prosjektet i Kambodsja. Simon var opptatt av mennesker og av samfunnet. Han sparket fotball, spilte innebandy og drev friidrett. Simon var, med det sterke engasjementet og det varme hjertet som banket for de svakeste, et komplett menneske.

Simon ble revet bort sammen med mange av sine AUF-kamerater denne forferdelige dagen, midt i sine spennende, aktive ungdomsår. AUF har mistet en av sine dyktigste tillitsvalgte. Arbeiderpartiet har mistet et stort politisk talent. Og svært mange på Sjøvegan og i Troms har mistet en nær venn og en god kamerat. Nå vil vi stå sammen i sorgen. Takk Simon, for den du var.

Vi lyser fred over Simon Sæbø sitt minne.

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna

Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [5]

Minnesteder

Etter terrorangrepene ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Salangen kommunes 22. juli-monument er reist ved Salangen kirke.

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære.

Sæbøs minneboktekst lyder:

Simon ble drept tre dager før han ville fylt 19 år. 19-årsdagen ble meget spesiell, da bekreftelsen på Simons skjebne ennå ikke var sikker.

Simon hadde en stor bredde i sine interesser, der idrett og friluftsliv stod sentralt. Fotball, friidrett og turer på fjellet sommer og vinter ga Simon stor glede. Samfunnsengasjement og interessen for kultur, både egen og andres, kom tidlig for Simon. Han ble medlem av AUF som 13-åring, og som 16-åring var han i 2009, som yngste deltaker, på Aps landsmøte. Simon var leder av kommunens ungdomsråd fra han var 15 år, han var med på å stifte lokallag for AUF i hjemkommunen, og var første leder av det nystartede lokallaget i Salangen.

Simon rakk akkurat å avslutte videregående skole på Sjøvegan som russepresident våren 2011. Planen var at han skulle direkte fra Utøya til to konferanser for ungdom i Russland. Høsten 2010 var han, som en av fire ungdommer, i Kambodsja og laget en film om prosjektet «Water for Life», der over 20 000 hittil har fått rent drikkevann på grunn av ungdom i Salangen sin målrettede innsats.

Simon var veldig glad i familie og slekt og hadde et nært forhold til både unge og gamle, både i slekta og i lokalsamfunnet for øvrig. Simon ville ha bidratt positivt for svært mange dersom han hadde fått lov til å leve videre. Tapet av Simon vil gjøre mange fattigere i årene som kommer. Simon etterlater seg mamma og pappa og lillebror Håvard.

  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i. Foto: Eva Rogneflåten 2022
    Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i.
    Foto: Eva Rogneflåten 2022
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Simon Sæbø 18 år Salangen, s. 1. Foto: Eva Rogneflåten 2022
    Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Simon Sæbø 18 år Salangen, s. 1.
    Foto: Eva Rogneflåten 2022
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Simon Sæbø 18 år Salangen, s. 2. Foto: Eva Rogneflåten 2022
    Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Simon Sæbø 18 år Salangen, s. 2.
    Foto: Eva Rogneflåten 2022

Utøyas bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen". [6]

22. juli-senterets bursdagsmarkering

Hvert år markerer 22. juli-senteret bursdagen til ofrene etter terrorangrepene 22. juli 2011. Her viser vi bursdagsblomsten til Simon Sæbø satt i resepsjonen i 22. juli-senteret 25. juli 2022. Teksten lyder:

Glem ikke

I resepsjonen i 22. juli-senteret finner du 77 ganger i året en liten blomst. Én blomst for hver av de drepte i Regjeringskvartalet og på Utøya. Én blomst for hver bursdag som kommer og går - uten at noen av dem blir eldre.

I dag skulle Simon fylt år.

Vi håper alle som besøker oss - skoleelever og andre - fortsetter å huske hva de menneskelige kostnadene av konspirasjonsteorier, vold og terror er. De er mange, de som savner noen hver eneste dag på grunn av 22. juli.

Med tiden som går er det ekstra viktig å minne hverandre på. For alt som skulle vært. For alt de kunne blitt.[7]

Ettermæle

Familien satte opp ei hytte i 2012 til ære for ham, kalt «Simonstua». Da de skulle bygge den, stilte lokalsamfunnet opp selv om foreldre ikke hadde bedt om det. Lokalbefolkninga bare møtte opp og heiv seg rundt og hjalp til. Den hytta kom opp i rekordfart.[8]

Referanser

  1. ↑ Fallsen, Wenche Fuglehaug: Henrik Rasmussen (18) og Simon Sæbø (18) reddet andres liv før de selv ble skutt på Utøya. Tre år senere sitter to søsken igjen. Veldig stolte. Litt sinte. 18.07.2014. Besøkt 17.06.2023.
  2. ↑ Fallsen, Wenche Fuglehaug: Heltedød. Henrik Rasmussen (18) og Simon Sæbø (18) reddet andres liv før de selv ble skutt på Utøya. Tre år senere sitter to søsken igjen. Veldig stolte. Litt sinte. Aftenposten, lørdag 19. juli 2014, s. 11-15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Lund, Stian André: Statsråd hedret Simon. TF Folkebladet, torsdag 18. august 2011, s. 5. Digital versjon på Nettbiblioteket .
  4. ↑ Stav, Torill Ustad og Skjalg Fjellheim: – For Simon handlet det om å gi. Reportasje fra Simon Sæbøs begravelse. nrk.no, 4. aug. 2011. Besøkt 03.07.2023.
  5. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  6. ↑ Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
  7. ↑ 22. juli-senterets bursdagsblomst til Simon Sæbø, 25.07.2022.
  8. ↑ Godager, Ingrid: Sønnen kom aldri hjem fra Utøya. Nationen, torsdag 22. juli 2021, s. 12-16. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Simon_Sæbø_(1992–2011)&oldid=1921434»