Sivert Bratberg
Sivert Pålsson Bratberg (født 1780, død 27. juni 1816) var lærer, gardbruker og eidsvollsmann fra Solberg sogn i Beitstad i Nord-Trøndelag. Han var bygdas første fastskolelærer. På Eidsvoll kan han mest sannsynlig regnes til Selvstendighetspartiet. Men klarest markerte han seg som talsmann for bondestandens interesser i forhold spesielt til proprietærene, en problemstilling som var særlig aktuell i Bratbergs hjemtrakter.
Bakgrunn og familie
Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden Øver-Bratberg fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798.
I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på Holt i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Hun var søster til Anna Håkensdatter Holt, som var mor til eidsvollsmann Daniel Larsen Schevig.
Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.
Omgangsskole- og fastskolelærer
Sivert ble utskrevet til militærtjeneste, men soknepresten (Rønnau eller Rønnow?) skal ha fått ham fritatt for i stedet å bli lærer. Han ble gitt undervisning i prestegarden, og begynte som omgangsskolelærer. Ved folketellinga 1801 ble han registrert som ugift skolelærer, og bodde da fremdeles på Bratberg. På initiativ av den nye soknepresten H.C.R.Midelfart ble det i 1808 satt i gang en fastskole på Ner-Velle. Sivert Bratberg ble ansatt som lærer, og han og familien bosatte seg på og forpaktet lærergarden som var blitt oppretta der. Noen år seinere, i 1811, ble Bratberg sjøl eier av Ner-Velle.
Eidsvoll 1814 - for bondestanden
Sammen med sin egen sokneprest Midelfart og sokneprest i Stjørdal Hieronymus Heyerdahl representerte Sivert Bratberg Nordre Trondhjems amt ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. I tillegg til Bratberg og Midelfart var enda en mann fra Beitstad representant på Eidsvoll, Sivert Bratbergs nevø Daniel Larsen Schevig. Han var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.
Til debatten om de elleve grunnsetningene leverte Bratberg et skriftlig innlegg der han kommenterte to av punktene, om næringsfriheten (punkt 9) og om verneplikten (punkt 11).[1] Han mente at en viss innskrenkning i næringsfriheten var nødvendig «om ikke den ene Borgerklasse skal fortrænge den anden». Nærmere bestemt gjaldt å forhindre storgodsdannelse og borgerskapets dominans i jordbruk, skogbruk og sagbruksnæringa. Et proprietærvelde var spesielt påtakelig i Trøndelag, der rike trondheimsborgere hadde hånd om store jordeiendoms- og skogressurser.
Bratberg begrunner sitt standpunkt om en fortsatt standsregulering av næringslivet slik:
- «Ligesaalidet, som det var Ret imod Kjøbmanden om Embedsmanden og Bonden ville forskrive Vahre fra fremmede Lande til Indførsel, og opkjøbe Landets egne Producter til Export, er det og, at Kjøbmænd, Embedsmænd og andre rige Borgere opkjøbe Jordegods, Skove og Saugbrug i Mængde - dog maa enhver have et simpelt eller eneste Gaardsbrug med al dertil liggende Herlighed og Drivt, undtagen Kjøbmænd, som boe i Byerne. Jordbrug, Skovdrivt og Saugbruge bør fornemmeligen være Bondens Sag; naar altsaa Proprietairer da anmasse sig saadanne, fortrænges Bondestanden og gjøres til Slaver. Bergverker, Fabriqver og Fiskerier bør allene være saadanne Næringsveje, hvori enhver kan blande sig.»
Når det gjaldt det andre spørsmålet, verneplikten, gikk Bratberg inn for at «enhver, som boer inden Landets Grændser og ikke er Accademisk Borger, og som saadan findes duelig og fornøden til Statens Embedsmand, bør være værnepligtige». Han mente imidlertid at det måtte være anledning til å leie en annen til å gjøre militærtjenesten for seg (stillingsrett), «i det Mindste under visse Omstændigheder, naar man fandt et Subject, som havde Lyst og Beqvemhed til at paatage sig en andens Tjeneste».
I en påtegning på baksiden av originaldokumentet sluttet «Bonden for lister Amt» Theis Lundegaard seg til Bratbergs synspunkter.
Minnesmerke
Bratberg døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og Daniel Larsen Schevig på Solberg gamle kirkegård i 1914.[2] Minnesmerket ble reist av det frilynte ungdomslaget Samhold til grunnlovsjubileet i 1914. Det er påfallende at sokneprest Midelfart ikke er nevnt der sammen med de to bøndene. Det skal ha sin bakgrunn i den sterke dominansen av «bondevenstre» i bygda på den tida monumentet ble reist.* [3]
Referanser
- ↑ Riksforsamlingens forhandlinger. Bilag til hovedprotokollen nr. 58.
- ↑ Solberg gamle kirkegård på steinkjerleksikonet.no
- ↑ Daniel Larsen Schevig i Norsk biografisk leksikon (artikkelforf. Terje Bratberg)
Kilder og litetratur
- Sivert Povelsen i folketelling 1801 for Beitstad prestegjeld fra Digitalarkivet
- Sivert Bratberg på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Sivert Bratberg på steinkjerleksikonet.no
- Sivert Bratberg på Eidsvollsmennenes etterkommere
- Sivert Paulsen Bratberg i Store norske leksikon
- Biografisk informasjon om Sivert Bratberg i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv
- Bartnes, Henrik: Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind I Elda-Haugen. Beitstad historielag 1977.
- Koht, Halvdan: Artikkel om Bratberg i Norsk biografisk leksikon (1925).
- Kvam, Haakon: Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind II Opdal-Solberg. Beistaden historielag 1985.