Skålgave. Det var vanlig skikk at gjestene under bryllupsfeiringen ga penger til brudeparet i en skål som ble båret rundt. (Løfte om gaver i naturalia forekom også.) Brudefolkets nærmeste slektninger ga først, dernest de øvrige gjestene – alle etter evne, og det ble opplyst hva den enkelte ga. Skålgave var et slags rentefritt lån til de nygifte som skulle sette bo, og brudefolket hadde derfor en slags skyldighet til å yte en tilsvarende gave ved en senere anledning. Det forekom også at folk kalte sammen til rene pengebryllup for å få inn penger de mente å ha krav på etter å ha gitt skålgaver i mange bryllup. I tillegg til skålgave forekom enkelte steder en såkalt bustedgang (se dette). S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
