Skedsmo Dampsag og Høvleri (Lillestrøm)
Skedsmo Dampsag & Høvleri ble bygd i 1884 på området der Maarud Brug og Hans Tandbergs Sag hadde ligget. Et aksjeselskap på sju personer fra Kristiania, Asker og Bærum stod bak finansieringen av bruket. I kortere nedgangsperioder skjøt en av aksjeeierne, grosserer Fritjof Plate, inn midler for at bruket skulle komme over de verste kneikene. Folk kalte saga Skedsmobruket eller Skedsmosaga. Den ble lagt ned i 1938.
Bernhard Magnus Kopperud var den første bestyreren. Han hadde tidligere vært ansatt som kontorist ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri, og kjente derfor godt til trelastbransjen. Kopperud fungerte som disponent i over 40 år.
Sagbruket fikk en vanskelig start, og Plate skjøt inn kapital. Det ble dessuten nødvendig å modernisere bruket, og det lønte seg.
I 1897 fikk bruket elektrisk lys, og dette var uvanlig.
I 1886 var arbeidsstokken på 47 mann fra Lillestrøm, Skedsmo og Lørenskog, og i 1890 var tallet på arbeidere steget til 150.
I denne minneteksten fortelles det om arbeidsdagen på Skedsmosaga i 1912.
Det var umoderne maskiner som hemmet produksjonen av Skedsmobruket, mens Egeberg Bruk hadde topp moderne teknologi men dårlig økonomi. Grosserer Henry Johansen så derfor muligheten til å slå sammen brukene, og han kjøpte både dette og Egeberg Brug, men Skedsmosaga ble ikke drevet. Den ble jevnet med jorda i 1938, maskinene slått i stykker og solgt som skrapjern. Driften og arbeidsstokken ble overført til Ekebergbruket som gikk for fullt med 200 mann på to skift til brannen la saga og høvleriet i aske i 1939.
I de vanskelige 1920- og 1930-åra gikk Skedsmobruket best av sagbrukene i Lillestrøm. Fordi bruket var gjeldfritt, fikk brukseierne banklån av velvillige utlånere til den godt ledede bedriften, og bruket kom over kneika. Driftskapitalen ble disponert på en forutseende måte, og dessuten var eierne heldige med valutatransaksjoner. Den største produksjonsartikkelen var kassebord som ble til eksportert til England, Irland, Sør-Afrika, Australia og India. Arbeidsstokken på omkring 100 mann ble ikke redusert i 1930-åra. Arbeiderne støttet dessuten bruket ved å gå ned i lønn og redusere arbeidsuka til 30 timer.
Det var umoderne maskiner som hemmet produksjonen av Skedsmobruket, mens Egeberg Bruk hadde topp moderne teknologi men dårlig økonomi. Grosserer Henry Johansen så derfor muligheten til å slå sammen brukene, og han kjøpte både dette og Egeberg Brug, men Skedsmosaga ble ikke drevet. Den ble jevnet med jorda i 1938, maskinene slått i stykker og solgt som skrapjern. Driften og arbeidsstokken ble overført til Ekebergbruket som gikk for fullt med 200 mann på to skift til brannen la saga og høvleriet i aske i 1939.
Kilder og litteratur
- Halberg, Paul Tage: Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993. Gjøvik 2004.
- Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Lindbæck Odd m. fl. (red.): Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.