Smalmarihand i Østfold

Smalmarihand
Dactylorhiza majalis subsp. sphagnicola (Höppner) H.Æ.Pedersen & Hedrén
Orkidéfamilien
I intermediær myrkant ved Kjerringtjern, Rakkestad 9.7.2017.
Kart og graf oppdatert:	2.9.2022
12 av 228 5x5 km-ruter
25 av 4680 km-ruter
46 av 445013 0,1 km-ruter
Først funnet:	1976
Sist funnet:	2022

Smalmarihand er en spontan, sjelden myrart med nordøstlig utbredelse i Østfold med "Fjella-områdene" i Rakkestad og Marker som kjerneområde.

Hyppighet og utbredelse

Smalmarihand er sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden-spredt i 1x1 km-skalaen, og har en nordøstlig utbredelse i Østfold. Arten finnes hovedsakelig i triangelet omkring Linnekleppen i sør til Gåseflohøgda i Rakkestad og Storelimosen i Marker i nord. I tillegg finnes utliggerfunn fra et par steder i Degernesfjella i Rakkestad, Tømmermyra og ved Stutsrødhøyda nord i Halden, Rørmyr i Aremark som eneste på østsiden av Haldenvassdraget, samt på Stordamsmyra naturreservat, Fredrikstad.

Det er fortsatt gode muligheter for å finne smalmarihand på nye lokaliteter, spesielt innenfor dens hovedutbredelse, og i randsonen rundt er den funnet på flere lokaliteter etter 2000. En bedre kartlegging vil neppe endre dens utbredelse i særlig grad.

Økologi

Smalmarihand vokser i dyp torvmose på hovedsakelig intermediær myr på mykmatte. Det er mulig den også vokser på fattigmyr, samt på rikere myrtyper, men i Østfold ser intermediær myr ut til å være vanligst. Den vokser våtere enn flekkmarihand og skogmarihånd, og har ikke så store krav til så høy pH som forvekslingsarten engmarihand.

Smalmarihand er ikke ført til noen Natur i Norge-typer (NiN-typer). I NiN-systemet har arten nok sitt tyngdepunkt i følgende typer i Østfold: Litt kalkfattige og svakt intermediære myrflater (V1-C-2); sterkt intermediære og litt kalkrike myrflater (V1-C-3 ); litt kalkfattige og svakt intermediære myrkanter (V1-C-6); sterkt intermediære og litt kalkrike myrkanter (V1-C-7). Og av de overnevnte er de fattigste utformingene vanligst i Østfold.

Oppdagelseshistorikk

Arten ble med sikkerhet først samlet av Asbjørn Moen 4.7.1976 på Stordamsmyra i Fredrikstad (Langemyr på etiketten). Imidlertid kan det godt hende at innsamlinger fra Bøensmosen og Berbymosen, Rakkestad 3.7.1976 som er ombestemt til usikker engmarihand, er de eldste. Disse myrene er ikke godt egnet som vokseplass for engmarihand, og passer økologisk sett bedre for smalmarihand.

Smalmarihand først omtalt i litteraturen fra både Bøensmosen og Berbymosen, Rakkestad (Moen 1976).

Bestandsutvikling

Vi antar en tilbakegang for smalmarihand i Østfold selv om de fleste funn av arten er etter 2000 og flere nye lokaliteter. Den er knyttet til en naturtype som har vært betydelig utsatt for dreneringer først som dreneringer av våtmarker/myrer fra midten av 1800-tallet, nødsarbeid på 1930-tallet, og senere fra ca. 1960-tallet og utover med mer moderne redskaper. Selv på urørte myrer er den ikke gjenfunnet som f.eks. på Stordamsmyra naturreservat, Fredrikstad til tross for grundig ettersøk hhv. 12.7.2014 og 17.6.2018 av Bjørn Petter Løfall (se Artskart). Den er også ettersøkt Berbymosen (naturreservat) i Rakkestad etter 2000 med negativt resultat, men Asbjørn Moen som ikke husket så godt sier skriver i epost 21.3.2019 at vi bør lete langs elva og det er ikke gjort etter 1976. Kanskje forsuring også kan ha vært en negativ faktor. Mange av forekomstene i Fjella finnes i dag innenfor verneområder. Grøfting av urørte myrer er ikke lov til skogproduksjon i dag, men tillatt for veibygging hvor dette har skjedd for en kjent lokalitet i Rakkestad.

Forvaltningsstatus

Arten er spontan og rødlistet som sårbar (VU) i Norge og vurdert som sjelden i Østfold i 1992. Det er trolig aktuelt å gi den samme vurdering i Østfoldsammenheng, men de negative faktorene har avtatt, det er nå bl.a. forbudt å grøfte myr til skogreising.

Kommentarer

Tidligere oppsummeringer av smalmarihand i Østfold er gjort av Jan Ingar Båtvik i 1992, samt Bjørn Petter Løfall i 1996.

I herbariet på Vitenskapsmuseet, Trondheim finnes materiale av smalmarihand fra Slevik, Fredrikstad 6.1903 som kanskje er kandidat til eldste innsamling. Det er tvil om bestemmelsen er riktig da Slevik aldri har hatt noe typisk voksested for smalmarihand, og den kan forveksles med engmarihand. Materialet ble først bestemt av Olav Gjærevoll i 1948 til engmarihand, og bekreftet som dette samme år av Pieter Vermeulen. Finn Wischmann ombestemte materialet til smalmarihand i 1968. Etter 1968 er artsavgrensninger i marihandslekta betydelig endret og materialet bør sjekkes på nytt. Materialet som er angitt Slevik kan være samlet fra Enghaugberget i Slevik, en lokalitet som kan passe for engmarihand selv om ingen andre enn Elling Ryan har samlet "engmarihand" derfra.

Smalmarihand er tidligere angitt fra Kirkøy, Hvaler samlet av Kristian Andreassen. Dette materialet er imidlertid ombestemt til engmarihand.

Et funn av I. Spikkeland NØ på Berbymosen ikke er å finne på Artskart, og bør motiveres til å rapportere dette funnet. Funnet på Stordamsmyra er dårlig stedfestet, men ved to besøk for å lete spesielt etter har vært negativt. Og krysninger med andre marihandarter kan vi heller kanskje ikke se bort i fra selv om det ikke er kjent fra Østfold så langt.

Eksterne lenker

• Smalmarihand hos Arter på nett, Artsdatabanken
• Smalmarihand hos Artsdatabanken
• Smalmarihand hos Store norske leksikon
• Smalmarihand hos Norsk Wikipedia