Solitude
Solitude var en løkkeeiendom som var utskilt fra Nedre Blindern. Fra fra 1756 forpaktet av skomaker Mathias Edberg. Eiendommen var på 4,5 dekar og ble begrenset av nåværende Fagerborggata, Hertzbergs gate og Sorgenfrigata.
Eiendommen ble i 1805 overtatt av oberst Werner Nicolai de Seue og fru Anna Christiane Holmboe og navnet (fra fransk: ensomhet) stammer fra denne tiden. de Seue gikk av med pensjon i 1808 som generalmajor og levde på Solitude fram til sin død i 1823. Senere eiere var snekker Ulrik Bøhm og fullmektig P. Schreuder.
Etter byutvidelsen i 1879 fikk Solitude adresse Fagerborggata 24.
Hovedhuset ble revet i 1838 da blokka i Hertzbergs gate 7 ble oppført i hagen til hovedhuset. Dette hadde fram til dette blitt benyttet på prestebolig for Prestenes kirke.