Stav (Skedsmo)
| Stav | |
|---|---|
| |
| Først nevnt: | 1353 |
| Sted: | Skjetten |
| Fylke: | Viken fylke |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 73 |
| Type: | Matrikkelgard |
Stav (gardsnummer 73) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Navnet skrives Stafue i Diplomatarium Norvegicum, i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra som Staf. Det kommer av det norrøne stafr, m. som viser til brattlendt terreng.
Fra gårdshistorien
Stav er første gang nevnt i 1353 idet Joar Gullesson gir Korsbrødrene 20 øresbol i Stav.
I Lensregnskapene 1577-1588 blir Stav omtalt som ødegård, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedauden, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. Gården er oppført som fullgård i bygningsskatten, kvegskatten og leilendingsskatten i 1629. Besetningen i kvegskatten fra 1657 var tre hester, ni storfe, seks sauer og to griser. Matrikkelen fra 1666 opplyser at utsæden var tre kvartel blandkorn, sju tønner havre og en setting humlekorn.
Manntallet i 1664 opplyser at oppsitteren, den 34-årige Christopher, også var sagmester.
Fra siste halvdel av 1600-tallet foregikk et bruks- og eierskifte både av innmark og skog på bnr. 1 og bnr. 3. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 871-880.
Ved en offentlig takst 1802 er Stav oppført som benefisert gods. I taksten blir det opplyst at bruket ikke har skog, og at den har god jord.
I 1834 ble gården delt i to like store bruk. I skjøtet ble det nevnt at gårdens smie, gårdstun og dam skulle være felles. Den gamle smia ble revet i 1901. I følge Norske gardsbruk var gården ytterligere oppdelt i 1932:
- Bnr. 2, som ble kalt Vestre Stav, hadde et areal på 80 mål innmark og 30 mål havnehage og ½ mål hage. Besetningen var to hester, 12 storfe og fem griser.
- Bnr. 3 hadde 80 mål innmark, 30 mål produktiv skog og 15 mål beiteland. Brukets besetning var to hester, ni storfe, to griser og 25 fjærfe.
- Bnr. 8 og 9, hadde et areal på 90 mål innmark og 15 mål havnehage. Besetningen var to hester, 12 storfe og fire griser. Smia som ble oppført her omkring 1900, var en bygdesmie.
- Bnr. 4, Søndre Stav, hadde 63 mål innmark, 30 mål produktiv skog og 15 mål beiteland. Brukets besetning var to hester, åtte storfe og seks småfe.
I matrikkelen 1886 fikk Smedstuløkka gnr. 5, og den ble solgt til Akershus Amt som bygde Stav distriktsfengsel der i 1863.
Husmannsplasser
I matrikkelforarbeidet 1723 er det oppført en husmannsplass med ei tønne utsæd. I 1865 er det under begge brukene oppført en husmann uten jord.
- Furuholt. Husmann oppført i folketellinga 1865.
- Stavseie. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
- Stavsenga. Husmann med jord er oppført i folketellinga 1865.
- Stavstranda. En husmannsenke med jord er oppført i folketellinga 1865.
- Trosterud er nevnt i skattemanntall 1717 og i et skifte 1755. Den ble benyttet til føderådplass for gamle foreldre.
Se også
Stav Høyvogn.
Stav Høylass.
Stav Klauvbås 1930.
Stav. Slått arbeid med ljå og rive. 1930.
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1865.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk historisk leksikon.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning. Kristiania 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket.