Stenkjær og omegns totalavholdsforening

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Foreningens hus slik den tok seg ut i Strandvegen i 1917 - etter at Steinkjer kommune gjorde det om til kommunehus.
Foreningens hus ses her helt til høyre - ikke langt fra pakkhuset på Sørsikaia.
Foto: 1900

Stenkjær og omegns totalavholdsforening ble stiftet 14. juli 1879. Det var emissær Ole Kallem som da var på si første reise i ei lang rekke av turneer for avholdssaken på Innherred, der han fikk stifta og vedlikeholdt så mange foreninger. Vi har ingen oversikt over hvor lenge dette laget «overlevde». Denne foreløpige framstillinga går kun fram til 1917.


Før ankomst

Da Ole Kallem, som reisende emissær for Det Norske Totalavholdsselskap var på sin første tur for selskapet innover Innherred hadde han fått kontakt med lærer Henning på Steinkjer, som gjorde et visst forarbeid og agitasjon for saken, før han kom anstigende. Etter som vegnettet på denne tida ikke var særlig utbygd, er det stor sannsynlighet for at Kallem kom med den 122 brutto registertonns D/S «Kong Oscar» som var bygd på Nylands Værksted i Christiania og ble overlevert Stenkjær Dampskibsselskab i 1864. Vel, det kan jo også være at han hadde fått leilighetsskyss med en av jektene som jamt gikk mellom Steinkjer og Trondheim, der han 23. januar 1878 hadde vært med på stiftelsen av Trondhjems og omegns totalafholdsforening.

Familieforetak?

Det kan virke som at totalistenes første lag på Steinkjer var et familieforetak, i den forstand at de som møtte og tegnet seg på møtet der lærer Henning åpnet møtet og Ole Kallem holdt foredrag. I hvert fall når vi ser på den fortegnelsen som Aake O. Verdal har gitt av møtet. Foruten skomaker Wold, var disse blitt beveget til avholdsinnsats på Steinkjer i 1879: «arbeidsmann Ole Jensen og hustru, snekker O. A. Barstad og hustru og sønn Marius Barstad». Disse sju var det altså som under påsyn og vegledning av Ole Kallem stiftet «Stenkjær og omegns totalavholdsforening».

Det vokser

Sjøl om «det kom vel med å halda ut», som Aake O. Verdal sier, så vokste laget, tid om annen også veldig godt. Eller for å si det med lokalhistorikeren Henrik Bartnes fra Beitstad; «(på 1880-talet) tok det til å bli ei skam å drikke seg full. Mange ungdommer ble sterkt grepet av den idealismen som rørsla bar fram, og etter kvart ble det fleire og fleire heimer som bannlyste rusdrikken». På Steinkjer hadde de eget hus på «Sneppen» som ble avviklet før Verdal skreiv si beretning i 1915. Flere ting tyder på det. Blant annet framgår det av Kjell Saxviks framstilling om sin oldefar Andreas S. Oksvold, at dette huset seinere ble overtatt av Steinkjer kommune og brukt som kommunelokale. Salget skal ha blitt gjennomført i 1910. Ellers forteller beretningen fra de første 25 år at den 26. september 1890 avviklet interimsstyret for Innherred krets et konstituerende møte på Bjørnhussalen i Steinkjer. Dette var sannsynligvis en festsal i foreningens hus, oppkalt etter skipper Iver Andreas Bjørnhus som døde i 1885 i en alder av 35 år. Kona til skipper Bjørnhus, Eline, var sammen med vognmann Bastinus Vigen i 1915 de eldste medlemmene i Steinkjer-laget, henholdsvis 75 og 73 år gammel.

Strid om kretsens sete og neste møte

Før Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag formelt ble skilt ut fra Trondhjems og omegns totalafholdsforening i 1891, ble kretsens årsmøter til dels også avviklet i Nord-Trøndelag. Så også i 1884 da «kredsmøtet» ble holdt på bedehuset i Namsos, torsdag og fredag den 1. og 2. mai. Som sak nr. 9 ble da saken om

  • «Hvor skal Kredsbestyrelsen have sit Sæde?» reist, og første taler; hr skomaker Monsen fra «Throndhjems Forening», foreslo Trondheim, ut fra stedets sentral beliggenhet. Man kunne falle i den tro at neste taler; klokker Jørgensen, som foreslo Namsos, da var fra Namsos, men nei, han var trondhjemmer, god som noen. Han forklarte imidlertid sitt standpunkt med at det ville være fornuftig at kretsstyret vekslet på å være på forskjellige steder i hele kretsen, ut fra at da ville arbeidet bli likelig fordelt mellom byene i kretsen. Dette var imidlertid bokhandler Arentsen fra Salbergs lag (Røra), ikke enig i. Han ville ha Trondheim som fast sted, noe bokbinder Dahl, som merkelig nok var fra Namsos sa seg helt enig i – ut fra at man ikke hadde den fornødne styrke blant medlemmene i Namsos-foreningen. Etter hvert uttalte flere talere seg for Trondheim, hvilket ledet til at Monsen trakk sitt forslag på Namsos, slik at det da kun var ett forslag; Trondheim.

Men striden var langt fra bilagt, for så kom sak 10 opp;

  • «Hvor skal næste Kredsmøte holdes?».

Arentsen, som vi husker som bokhandleren fra Røra, var raskt ute og foreslo Steinkjer, fordi det ville bidra til å fremme saken på Innherred. Motforslaget denne gang kom fra dirigenten, som ville ha Trondheim fordi «(…) denne By var mere centralt beliggende, og der saaledes var større Udsigt til, at Kredsens Foreninger der vilde blive fyldigere repræsenteret, hvorved man altsaa vilde oppnaa større Resultater af Mødet, end om det skulde henlægges til en av Kredsens Udkanter, saa meget mere som man nu maatte have Opmærksomheden henvendt mere paa en fastere Organisation af den indre Virksomhed. Skomaker Lorentsen fra Steinkjer repliserte til dette at det var Stenkjær Forenings ønske å få kretsmøtet lagt dit.

Følgende talere «kastet da sitt lodd» – for Steinkjer: Igjen ser vi da at klokker Jørgensen (Trondheim) var fast i sin pro-holdning til distriktene, for øvrig sammen med skomaker Monsen (Trondheim), tollrorskar Hustad (Namsos) og Beitstad-foreningens kirkesanger Følling med flere. Mens dirigenten altså var for Trondheim, sammen med bokbinder Otto Chr. Dahl og seilmaker Jensen (begge Namsos). – Og Trondheim ble valgt, noe ikke minst dirigentens påpeking av at han var pålagt å søke å få Trondheim som kretsmøtested i 1885 – av kretsstyret. Men forslaget fikk bare 8 stemmer av 16 mulige – altså vant det ved formannens /dirigentens dobbeltstemme.

Formenn

I perioden mellom 1903 og 1915 har laget hatt disse formennene:

  • Smed Ole G. Eggen (Født på Tiller i 1857)
  • Lærer og kirkesanger Haldor Bakken (født i Budalen 1874)
  • Bankkasserer Andreas S. Oksvold
  • Lærer Adolf Ribsskog (Født i Flatanger 1875)
  • Vognmann Peter B. Wigen (Født i Steinkjer 1882) (Sønn av Bastinus)
  • Fru Marie Kongelbæk (født 1864- død 1953)
  • Adjunkt Ole Langlo (Født i Stranda i Sunnmøre i 1878)
  • Postmann G. Bentsen
  • Sersjant Ivar Kristian J. By (Født i Inderøy 1864)
  • Lærer Adolf Ribsskog ledet totalistene på Steinkjer - før 1915

    Lærer Adolf Ribsskog ledet totalistene på Steinkjer - før 1915

  • A. S. Oksvold, formann i fylkeslaget i flere perioder

    A. S. Oksvold, formann i fylkeslaget i flere perioder

Andreas S. Oksvold

Det var husmannssønnen Andreas Sakariassen Oksvold (1862-1914) som ble den ubestridte ener innen avholdssaken på Innherred, både i Steinkjerlaget og på fylkesplan. I følge de opptegnelser vi har sett, ledet han fylkeslaget i mer enn 11 år over fire perioder. At han ble satt pris på, skjønner man snart når vi får vite at det på et stort olsokstevne i Steinkjer i 1917 ble det reist en minnestein over ham.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Stenkjær_og_omegns_totalavholdsforening&oldid=1868676»