Storgata 65 (Tromsø)
.jpg)
Storgata 65, en av Tromsøs mest sentrale tomter, huset opprinnelig en beskjeden uthusbygning.
Giæver
Eiendommen til Hans A. Giæver, en av byens fedre, omfattet matrikkelnummer 464, Storgata 65/67 og matrikkelnummer 164, Fredrik Langes gate 20/Bankgata 13. - I 1877 ble matrikkelnummer 464 ble delt i a og b, Storgata 65 og 67. I 1933 ble de igjen samlet, i Storgata 65.
Hans A. Giævers sønn Joachim fikk handelsborgerskap i 1841 og overtok firmaet. Han bygde sitt vakre enetasjes våningshus på hjørnet Storgata/Fredrik Langes gate, det som senere ble overtatt av sparebanken. Giæver skal ha vært en dyktig forretningsmann med stor import- og eksporthandel. Han hadde brygge ned ved gammelmoloen, i Fredrik Langes gate 1.
Hans A. Giæver døde i 1834 og enken Hanna Giæver i 1854. Da overtok Hans M. Giæver Fredrik Langes gate 20/Bankgata 13, mens broren Joachim arvet Storgata 65/67. - Skjøte fra Giæver og Søn til Joachim Giæver, datert 22. januar 1856, tinglyst 28. januar 1856.
Kjøpmann Joachim Giæver, hans tyskfødte kone Fanny Helene (født Clodius), deres seks barn og pleiesønnen Anthon Koth, bodde her i 1865. - Joachim Giæver døde i 1877 og da gikk firmaet i likvidasjon.
Delingsforretning ble foretatt samme år og tinglyst 3. desember 1877, da ble eiendommen delt i 464a (Storgaten 65) og 464b (Storgaten 67).
«Tromsøposten», etablert 1872, hadde trykkeri i det gamle uthuset mot Bankgata.
Skjøte fra Joachim Giæver til Tromsø sparebank på Storgaten 67, i 1877.
I 1891: Enke Fanny Giæver, M.A. Nilsen.
Tromsø sparebank
Tromsø sparebank ble opprettet i 1836 med lokaler i Rådstua. Storgata 67 ble kjøpt i 1877 og de tilhørende uthus, der Tromsøposten hadde sitt trykkeri, ble overtatt i 1884. Disse ble revet i 1909 og nybygg satt i gang i jan. 1910. Banken holdt til i Giævers våningshus helt til 1912. Da sto 1. byggetrinn av nybygget ferdig, resten ble fullført i 1915. Banken fikk lokaler i 1. etasje, Tromsø bibliotek, kommunale kontorer og herreklubben Athenæum delte 2. og 3. etasje og frimurerne flyttet inn i 4. etasje.
Tromsø bibliotek
Tromsø bibliotek flyttet inn i 2. etasje i 1912 og ble i banken i 60 år. I 1935 ble Th. Berg Larsen ansatt som biblioteksjef, den første sjef med bibliotekarutdanning i Tromsø, en stilling han hadde i 43 år. Folkebiblioteket fikk status som sentralbibliotek fra 1939. Under krigen måtte biblioteket flytte til et par rom på Tromsø museum, men kom tilbake i 1945/46. Det var det første bibliotek i landet med egen filmavdeling, i 1953. De flyttet til Storgata 118 i 1973.
Forretningsgård
Andr. N. Buck kom fra nabogården Fredrik Langes gate 20 og flyttet inn i nordfløyen som sto ferdig i 1915. Der ble hans herreekvipering en av de største under 1. verdenskrig.
Utenom banken og biblioteket hadde følgende tilhold her i 1916: Herreekviperingsforretning Andr. N. Buck, o.r.sakfører T. Matheson Bye, distriktslege Johannes Mikal Holmboe, lærerinne Dagny, Fanny, student Fredrik og provisor Helga Holmboe, Tromsø karantænestation (dr. Holmboe), bestyrerinde Lina Johannessen, Tromsø Athenæum (3. etasje), overlæge Wisløff m/kontor i Sjøgata 19a, tjenestepikene Anna Kristoffersen og Amalie Nikoline Moe. - Hypotekbanken fikk lokaler i nordfløyen i 1915 og var her lenge. De kom fra Storgata 92.
Tromsø kommunes bystyre og formannskap, bysekretær og ligningsvesen fikk også gode lokaler i banken. I 1918 flyttet den nye borgemesteren, Bastian T. Eidem, inn. Bystyremøtene ble holdt i festsalen.
Josefine Stenbergs kafé flyttet inn i kjellerlokalene mot Fredrik Langes gate i januar 1922, (1932/40). Hun kom fra Storgata 80.
Sparebanken leide ut til Det offentlige og lagmannen i Haalogaland leilighetene mot sør i 3. etasje, i 1928.
Bolig for banksjef L. Robsahm-Dæhlin i 1932 og 1940.
Den 6. aug. 1933 tinglyste Tromsø sparebank en erklæring om at Storgata 65 og Storgata 67 var slått sammen, med felles navn Storgata 65.
Peter Arnet Amundsen jr. startet sitt arkitektkontor i 1931, (1940). Han gikk ut av firmaet midt på 1950-tallet da han ble bygningssjef i kommunen. Svogeren Kr. Wilhelmsen overtok da, (1957). Han flyttet senere til Storgata 101.
Også Tromsø kinomatograf hadde lokaler her i 1940.
Hypotekbanken, Den Norske Arbeiderbruk- og Boligbank, Den Norske Stats Småbruks- og Boligbank, Tromsø komm. Kinematograf (best. A.S. Hansen), Ytreberg frøhandel og blomsterforretning, (1946).
Kranes konditori, en filial av forretningen i Storgata 104, flyttet inn i kjellerlokalene etter Stenbergs (1947?). Konditoriet flyttet i 1964 til toppen av nybygget til Fiskernes bank i Grønnegata 78.
Arkitekt Sverre Rane i «Dacapo», (1957), Statens landbruksbank, avdelingskontor, (1966).
Sonja blomster på «Bankhjørnet», (1966/72). Hun flyttet til Sjøgata 6 midt på 1970-tallet.
Frimurerlosjen, (1977/93), Tromsø Factoring A/S, (1977), Tromsø Athenæum,(1977/90).
Bare bank
Etter hvert som bankdriften ekspanderte på 1980-tallet overtok sparebanken etter hvert hele huset til eget bruk.
Bedriftsfinans A/S, (1982), Tromsø Sparebanks Eiendomskontor A/S, (1982).
Mynten A/S ble etablert i 1982 av Tromsø sparebank. Opprinnelig en skillemyntkasse for næringslivets kunder og opptellingssted for parkeringspenger, men utviklet seg til en myntsamlerforretning, (1984/99 Wenche L. Kristensen).
Tromsø sparebank ble i 1989 fusjonert med Sparebanken Nord til Sparebanken Nord-Norge, (1993/96), senere endret til SpareBank1 Nord-Norge.
Nord Eiendom A/S, (1990).
Dalsbøs kiosk
Anders Dalsbøs første kiosk sto på hjørnet av Storgata 65 fra 1902 til 1909, da ble den flyttet noen meter mot Kirkeparken fordi sparebankens nybygg skulle reises. På begynnelsen av 1960-tallet ble kiosken flyttet til Hella av Tromsø Arbeiderforening før den kom tilbake til byen i 2000, denne gang til Prostneset.
Kilder
- Panteregister for Tromsø kommune.
- Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
- Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
- Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
- Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
- Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99
- Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.