Strømmen IF

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Strømmen IF hadde 44 tillitsvalgte ved sammenslutningen i 1945.
Langtidstabell for Strømmen IF 1945-2017 i serie og cup.
Finn Helgesen hilser på kronprins Olav, prinsesse Astrid og prins Harald på Bislet stadion.

Det vi i dag kaller Strømmen Idrettsforening ble opprinnelig stiftet under navnet Strømmen Fotballklubb 25. september 1911, og noen år senere (1928) ble klubben Strømmen Idrettslag stiftet. Denne klubben, som tilhørte AIF, drev med mange idrettsgrener, og gjorde seg særlig bemerket innen fri-idrett. I 1945 var tiden inne for å slå sammen klubbene til ett lag under navnet Strømmen Idrettsforening.

Gyldne år etter krigen

Foreningen fikk raskt et oppsving, og i 1950-årene var medlemstallet økt til 1500. Foruten fotball var det egne grupper for håndball, friidrett, turn, ski, skøyter og bandy. Håndballen tok flere kretsmesterskap både i dame- og herreserien. Friidretten fostret mange gode utøvere, og mest kjent ble vel Sidsel Kjellås og Bitten Holm som begge ble norgesmestere. Skigruppa var stor, og i de første årene var det hoppsporten som dominerte. En hadde flere guttehoppere her enn i Strømmen og Lillestrøm Skiklubb. Senere kom det alpint på programmet, og her var vel Arild Holm den som ble mest kjent.

Skøyter ga gull

Også skøytesporten hadde sine supportere. Finn Helgesen var jo strømling, selv om han startet for osloklubben OSK da han i 1948 tok olympisk gull på 500 meter i St. Moritz i Sveits. Senere ble Johan Olav Koss juniormester for Strømmen IF før han i OL 1994 tok gull på tre distanser – alle på ny verdensrekord.

Fotballen var gjevest

Strømmen IF hadde før andre verdenskrig et fremragende juniorlag. Det ble dette som utgjorde stammen på laget som i 1949 presterte å kvalifisere seg for Hovedserien – den tids tippeliga. Ingen andre lag fra Romerike hadde klart dette, og strømlingene var i ekstase.

Strømmen IF jubileumsbok 2011.

Kampene i Hovedserien måtte spilles på gress, men den eneste gressbanen på Romerike var den gang Fet Idrettslags Fedrelandet. Leieavtale ble ordnet, og kampene ble raskt en suksess – vanligvis samlet de godt over 2000 tilskuere. I en kamp mot superlaget Fredrikstad var det kommet inn over 4000 da en sluttet å selge billetter. Her var det flere som så lite av kampen.

Strømlingene kom seg til Fetsund med tog, mange syklet, noen få kom i bil, og atter andre kom i båt. Ved de store kampene ble det satt opp ekstratog fra Strømmen til Nerdrum stoppested, som bare hadde plattform til én vogn. Ekstratogene hadde seks vogner og var satt opp fra Oslo Ø, med billettører fra Strømmen IF som solgte inngangsbilletter på toget. Vanligvis kostet det to kroner å komme inn på kampene den gangen, og Fet IL tjente store penger etter datidens forhold. De fikk 25 prosent av billettinntektene. Ser en på bilder fra den gang, var det naturlig å pynte seg på søndager - for kampene gikk nesten alltid på søndag kl. 13.00. Menn i dress med kappe og hatt og damer med drakt eller kåpe var et vanlig innslag på fotballkampene.

Jubileumsbok 2011

Det er ikke mulig å få med alle enkelthetene rundt klubben her. Den som ønsker den fullstendige historien bør lese hundreårsberetningen fra 2011: Idrettsdrømmen på Strømmen – se i kildelisten.

Kilder

  • Stefferud, Alf og Bunæs, Steinar: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. 252 s. ISBN 978-82-997416-2-0
  • Stefferud, Alf og Bunæs, Steinar: Strømmen. Historier om stedet og folket. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2006. 192 s. ISBN 978-82-997416-0-6
  • Wiik, Jon, Stian Grythaugen og Gunnar Falkum: Idrettsdrømmen på Strømmen. (Jubileumsbok til Strømmen IFs 100-årsjubileum.) Strømmen 2011. 385 s.