Strømmens løkker og lekeparker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Strømmen Staal med Støperiløkka - lys slette helt til høyre - en mye brukt fotballøkke midt i sentrum. 1930
Veltomta Strømsveien 48 ved Stasjonsveien var ledig for fotball og annen lek fram til 1950-årene.
Stasjonsparken i Strømmen med bassenget 1953.
Strømsdalen i Rælingen kommune var et skieldorado fram mot 1970.
Strømsdalens hoppbakker på kart.

Strømmens løkker og lekeparker er en artikkel som bygger på en oversikt som Strømmen Vel utarbeidet i 2007 i samarbeid med daværende Skedsmo kommune.

Løkkene

Strømmen hadde sin første store utbyggingsperiode rundt år 1900 Da var det full virksomhet ved både Strømmens Værksted, Strømmen Trævarefabrik og en rekke mindre virksomheter, og mange trengte et sted å bo. Ti år senere ble Strømsveien og Stasjonsveien anlagt, langs disse kom det raskt opp både forretningsbygg og bolighus. Likevel ble det liggende igjen mange åpne plasser, og flere av dem ble tatt i bruk som fotballøkker og andre aktiviteter som slåball, vippe pinne og gjemsel.

To lekeplasser i 1939

Etter noen år begynte løkkene å bli bebygd, biltrafikken ble større, og i august 1938 sto dette i Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad om barnas lek i Strømmen: En sak som har vært lite påaktet i Strømmen er barnas lekeplasser. Barna har bare ett sted utenfor hjem og skole hvor de kan leke, og det er i gatene. Skogene ligger for langt unna. Nu blir saken tatt op. En del av inntektene ved lysfesten på Støperiløkka skal gå til dette formål. En by med over 1000 barn kan ikke lenger se at barna tumler vilt i gatene.

Her brukes ord som løkker og tumler – det er ord som i dag er kommet til heder og verdighet igjen. Samme avis brakte denne meldingen i juni 1939: Strømmens første offentlige lekeplass Strømmen vil i disse dager få sin første offentlige lekeplass. Den er beliggende i Mølleveien og satt i stand for Strømmen Vels regning. Lekeplassen vil bli innviet lørdag.

Notisen gjelder lekeparken i Slettaveien (fra 2020 Peder Scheies gate) beliggende midtveis mellom Mølleveien og Sagdalsveien. Dette var den aller første, men lekeparken Bjørkelunden i Skolegata ble klar til bruk noe senere samme år. Strømmen Vel har i alle år hatt lekeplasser for barn med i sitt arbeidsprogram. Lekeparker innbefatter i dag også det som kalles løkker eller tumleplasser – fellesnevneren for områder hvor barn kan leke uten å måtte passe seg for biltrafikken.

Opprustningsplan

I 2007 ble det i samarbeid med Skedsmo kommune utarbeidet en opprustningsplan for de bestående lekeparkene. I årene som fulgte ble det satt opp nye lekeapparater, foretatt parkmessig opparbeiding og satt opp ensartete info- og navneskilt. Slik så tekstforslagene for de enkelte parkene ut den gang:

Slettaparken

Slettaparken i Slettaveien var den første lekeparken i Strømmen. Den ble oppført for midler innsamlet under Skedsmouka 1936. Parken hadde vippehuske, vanlig huske og en karusell med 4-5 meters diameter bygget av store, galvaniserte rør. Med løpefart kunne den komme opp i en voldsom omdreiningshastighet. Parken ble brukt av barn helt opp til Bråtejordet.

Bjørkelunden

Bjørkelunden på hjørnet av Skolegata og Stalsberggata ble opparbeidet 1939 med vippehuske og karusell av samme type som i Slettaparken som kom litt tidligere. Parken ble et selvfølgelig oppholdssted for ungene i nabolaget. Det gjaldt å få størst mulig fart på karusellen, eller hoppe av eller på i farta, og det ble ofte noen skrubbsår. Senere holdt Strømmens første barnepark til her. Det ble spilt mye fotball på Låkejordet i årene rett etter 1945, men etter at det meste ble bebygd ble det også spilt litt fotball i Bjørkelunden. Rundt 1970 ble den aktuelle karuselltypen erklært som farlig og fjernet.

Ruudjordet

Ruudjordet på hjørnet av Veibygata og Stalsberggata ble i sin tid donert av Ruudfamilien, doktor Lars Ruud.

Nyjordparken

Nyjordparken – også kalt Mormorparken – ligger ved Kastellveien på Nyjordet (tidligere Laakejordet). Parken startet med at 18 arbeidere og funksjonærer ved Strømmens Værksted i 1947 stiftet Nyjordet Småhuseierlag. Laget hadde til formål å oppføre hus for medlemmene. Fellesområdet – som etter hvert ble park – ble i 1949 opparbeidet av Strømmens Værksted, som senere også tok vedlikeholdet. Dette var begrunnet i et omfattende arbeid med å fjerne murer etter de tyskbygde stallene og ridehallen. I 1949 ble det utarbeidet en plan for utforming av park og hager av frøken Reierstad – formodentlig en hagearkitekt. Arbeidet med parken startet i 1950 med beplantning og oppsetting av noen enkle lekeapparater i form av vanlig huske, vippehuske, en liten karusell med rundt tregulv pluss en stor sandkasse. Parken ble i 1960 overdratt til Skedsmo kommune, som senere har rehabilitert lekeapparatene.

Rettenparken

Rettenparken ved Henrik Ibsensvei på Vestby ble bygd kort etter krigen som en folkepark med kafé, dansegulv og scene. Sangens og Musikkens dag ble feiret her, likeså 17. mai og en del andre stevner. Etter noen år ble den nedlagt som folkepark, og mange år senere ble den gjort i stand som ren lekepark.

Barliparken

Barliparken i Barliveien ble opparbeidet i femtiårene. Parken har i dag gode apparater og er holdt i god stand.

Kilder

Stefferud, Alf og Bunæs, Steinar: Strømmen. Historier om stedet og folket. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2006. 192 s. ISBN 978-82-997416-0-6. Digital versjonNettbiblioteket.