Stykkpram

En stykkpram var et gruntgående, bestykket seilskip som ble brukt langs kysten som defensjons- og orlogsskip. De fungerte som flytende kanonbatterier, og var lite sjødyktige. Ved dårlig vær måtte de søke ly, og de ble derfor stort sett brukt til forsvar av havner og skipsleder, og de kunne legges ut som blokadeskip.

Første gang stykkprammer er nevnt er i 1428. Under Hansaforbundets angrep på København ble det brukt en stykkpram, og under beleiring av byen ble det brukt både stykkprammer og flåtebatterier. De neste rundt 200 årene ble stykkprammer brukt som flytende sperringer i flåtehavner, og var oftest ikke i stand til å seile seg - de måtte slepes. Etter hvert fikk de en skikkelig rigg, ofte nokså likt fregattskip. Den viktigste forskjellen mellom en stykkpram og en fregatt på begynnelsen av 1700-tallet var at stykkprammen hadde helt flatt dekk, mens fregatten hadde et heva akterskip. Konstruksjonen var svært kraftig, slik at de kunne tåle kreftene når man avfyrer tungt skyts.

Stykkprammene kunne i tillegg til vanlig skipsartilleri også utstyres med beileiringsartilleri for beskytning av festningsverk fra sjøsida.

Under slaget i Dynekilen hadde Peter Wessel Tordenskjold to stykkprammer i sin eskadre. «Hjælperen» var en ekstra stor stykkpram, med hele 47 skyts. Under slaget brukte Tordenskjold den som sitt flaggskip, og overlot fregatten «Hvide Ørn» til en annen offiser. Den andre stykkprammen, «Arca Noæ», var av mer vanlig størrelse med 33 skyts. Den tunge bestykningen og den grove konstruksjonen gjorde det svært vanskelig å nedkjempe en stykkpram i en forsvarsposisjon med noe mindre enn et linjeskip eller en fregatt.

Rundt midten av 1800-tallet var det mindre kanonsjalupper kombinert med tyngre kystartilleri som fylte stykkprammenes rolle. I tillegg bygde man om en del eldre, utrangerte linjeskip til blokadeskip som minnet om stykkprammer, men som oftest ikke lenger hadde rigg. Under Krimkrigen ble det tatt i bruk pansrede batterifartøy, som også minnet sterkt om stykkprammene, men som hadde dampmotor i tillegg til rigg. Dermed kunne de manøvrere med motorkraft under kamp, og flytte seg over større avstander under seil. Etter dette gikk typen ut av bruk.

Litteratur og kilder

• Stykkpram på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Stykkpram i Norsk historisk leksikon.