Syvert Helliksen (1827–1902)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Syvert Helliksen (født 4. mars 1827 i Strømsø/Drammen), død 1902 i Kristiansand) slo seg ned som skomaker i Kristiansand der han bodde til sin død.

Familie

Foreldrene var snekkermester Hølje (Helge) Helliksen (f. 1797) og Ingeborg Marie Syvertsdatter, født omkring 1794. Hølje var snekkermester.

Syvert Helliksen var gift med Helene Marie Skadrudatter Drange. Hun ble født 31. januar 1822 av foreldre kjører og vognmann Skadru Osmundsen Drange og fru Pernille Sacariasdatter Huggevig.

Helene og Syvert fikk:

  • Hakon Jalmar Helliksen, f 1851 i Kristiansand og død 1922 i Drammen. Han var gift med Louise Marie Asbjørnsen, Kristiansand (1852-1936). Hakon var kontorist og kontorfullmektig, bestyrer av Kristiansands mølle, senere agent i Drammen.
  • Sigvard Helliksen, f 1853 i Kristiansand og død 1917 i Lillesand. Han var gift med Margrethe Helene (Magna) Jensen Bjørnebo, født 1863 i Le Havre (Frankrike) og død 1899 i Arendal. Sigvard arbeidet i tollvesenet.
  • Petronelle Marie (Nella) Helliksen, f 1856 og død 1948 i Kristiansand. Hun var gift med Govert Jørgensen Justnes (1857–1944)
  • Jens Martin Helliksen, f. 1859 og trolig død før 1865 da han ikke er med familien ved folketellinen dette året.
  • Jensine Tobine (Sina) Helliksen, f 1862 og død 1940 i Kristiansand.
  • Hulda Sjuline Helliksen, f 1864 i Kristiansand. Død 1942. Hun ble gift med agent Samuel Abrahamsen i Domkirken menighet i Kristiansand 1/5 1902.[1].

Bosted

Familien bodde i Markensgate 13 fra 1858 og inntil bybrannen i 1892. Her et kart fra 1887 med markering for Helliksens gård.
Foto: Kartverket

Carl Leewy forteller at Markensgate 13 ble eiet av kjører Thor Rasmussen fra 1851 til 1858. Deretter eide Syvert Helliksen det fra 1858 til brannen i 1892. Senere ble tomten solgt til kjøpmann Theodor Rasmussen som bygde nytt hus der. Dette stod til Privatbanken bygde ny bygning der på 1960-tallet.

I 1865 bodde familien i gnr 469b, i det 6. kvartal i Kristiansand. Syvert er da skomaker med hustru og fem barn i hjemmet. I tillegg er det oppført fire skomakersvenner og en kjører med familie og egen dreng i huset.

I ft 1865 brukte barna Syvertsen/Syvertsdatter som etternavn.

Skomaker Helliksen er kort omtalt i Lewys Kristiansandsbøker, bind 7 side 34-37 og 130-131.

Våren 1878 annonserte Helliksen et værelse til leie: "Et møbleret Værelse med egen Indgang er tilleie for en Dame eller Herre fra 1ste April hos Skomaker S. Helliksen."[2] Før jul samme år tilbyr han "En Overbekvemmelighed paa 3-4 Værelser med ene Kjøkken" ledig fra "Paaske Flyttetid".[3]

I FT 1885 for Kristiansand finner vi Syvert og Helene. Sammen med dem bodde også døtrene Jensine og Hulda. Adressen er oppført som Markensgate 13, rode 15. I avskriften i DA står "Markedsgate".

I 1892 opplevde Kristiansand en stor bybrann. I en oversikt er det notert at huset i Markensgate 13 før (!) tilhørte S. Helliksen. Tapet ble anslått til kr 6.470.- Like etter selger skomaker S. Helliksen eiendommen til kjøpmann Thv. Rasmussen for 10.000.- kroner.[4] Like etter makeskifter Rasmussen eiendommen med sigarhandler Thv. Torstensens eiendom i Markensgate 15.[5]

Helliksen flyttet sitt skotøyutsalg til skomaker Hennichs butikk i Markensgate. Der var han fortsatt i september 1892.[6]

Ved folketellingen i 1900 bodde Syver sammen med sin kone og datteren Hulda Marie i Markens Gade 45.

Etter brannen i 1892 kjøpte skomaker Helliksen, i følge Carl Leewy bind 7, nr 45 i Markensgate. Men panteregisteret indikerer at det var døtrene Hulda og Jensine Helliksen som kjøpte eiendommen på auksjon med tinglysing 18/2 1893. Det opplyses at Hulda og Jensine Helliksen kjøpte Markensgate 45 ved auksjonsskjøte i 1893 for kroner 3670.[7] Svoger/svigersønn Govert Justnes er også involvert i finansieringen noen år senere.

Slektskrets Møller og Helliksen:

Paulus Møller (1885–1965) | Ansgar Møller | Sigvard Helliksen (1853-1917) | Govert Jørgensen Justnes (1857-1944) | Niels Nielsen Møller (1850-1893) | Johan Nielsen Møller | Therese Møller | Dagmar Bosse | Søren Jensen Bjørnebo | Adolf Jensen Bjørnebo | Jens Andreas Jensen Bjørnebo | Carl Bjørneboe (1872-1943) | Inga Bjørnebo | Ingvald Jensen Bjørneboe | Julie Forbes (1851-1920) | Ole Andreas Jensen Bjørnebo (1832–1907) | Syvert Helliksen (1827-1902) | Ole Thorstensen (1811-1853) | Åseline (Lina) Abrahamsdatter Hagen | Niels Johannson Møller (1809-1867) | Jens Jensen Kjerrup (1807-1861) | Jens Jensen Kjærup (Arendal) | Se også Bjørneboe (slekt)

Arbeid

Skomakermester S. Helliksen ble registrert som handelsborger i Kristiansand 19/12 1852.[8] Vi finner Syvert i alle fall fra 1853 som skomakermester i Kristiansand. I 1865 er Syvert skomaker med hustru og fem barn i hjemmet. I tillegg er det oppført fire skomakersvenner og en kjører med familie og egen dreng i huset.

Etter folketellingen i 1865 vet vi hvem som arbeidet på skomakerverkstedet på den tiden. Det var Syvert Helliksen, 38 år gammel. I folketellingslista står det ikke at han er mester, men det antas. De fire skomakersvennene er Gunder Tellefsen, 34 år fra Holme sogn, Johan Nordbye, 32 år og fra Christiania, Anton Sørensen, 22 år og fra Christiansand og Robert Johnsen, 17 år og fra Kristiansand. Skomakersvennene var ugifte. Men kjøreren, Theis Tobiassen fra Lyngdal og 29 år gammel, var gift. Han bodde med sin kone, tre barn og egen dreng, i samme gård som Helliksen.

Sommeren 1878 annonserte skomaker Helliksen ette en ny skomakersvend.[9]

Sommeren 1883 dukker "H. Helliksen & S. Helliksen" opp på Hotel Scandinavie i Kristiania.[10]

Syvert Helliksen deltok i arbeidet for Skomagerforeningens Begravelseskasse. I 1886/87 er han kasserer i begravelseskassen.[11] I 1889 samler man inn midler til Haandværkernes Alderdomshjem. Syvert Helliksen tegner seg for kr 5.00.-[12]

I skattelikning for Kristiansand for 1881 finner vi skomaker Helliksen. Hans antagne inntekt er kr 1200, ingen formue - og fattigskatten blir da kr 7.- og næringsskatten kr 11.-.[13] For 1882 er de tilsvarende tall 1200.-, 0.-, 7.- og 12.-.[14] For 1891 lignes "S. Helliksen, Skomager" for en inntekt på kr 800. Dette gir en skatt på kr 6. Ref Fædrelandsvennen 17/4/1891. Han bor da i Markensgate.

Utklipp og minner

Referanser

  1. Fædrelandsvennen 2/6/1902
  2. Fædrelandsvennen 22/3/1878
  3. Fædrelandsvennen 4/12/1878
  4. Christiansands tidende 3/9/1892
  5. Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, tirsdag 30. august 1892
  6. Christiansands tidende 29/09/1892
  7. Søndenfjeldske avis 21/2/1893
  8. Christiansands Tidende 19/9/1899
  9. Fædrelandsvennen 1/7/1878
  10. Dagbladet 15/6/1883
  11. Fædrelandsvennen 3/1/1887
  12. Fædrelandsvennen 31/7/1889
  13. Fædrelandsvennen 4/7/1881
  14. Fædrelandsvennen 15/5/1882

Litteratur og kilder