Tangvoll (Klæbu)

Tangvoll (gnr. 35) ligger på sørsiden av Selbusjøen i Klæbu, ikke så langt fra grensen til Selbu kommune. Plassen ligger skyggefullt til under åsene, og var ofte utsatt for tidlig frost. Gammel plass, med lang historie. For å komme til Tangvoll har sjøveien alltid vært beste vei, i båt. Det er kronglete, langt og delvis bratt enkelte steder for å komme dit gående. Skogen er særs frodig i Tangvolla, og er høybonitetsskog. På østsiden av elva Tangvolla, er det en høyreist ospeskog. Trærne bærer preg av å være gamle. Flere rødlistearter er funnet i Tangvolla, uten at det er lett så mye. Landskapet er av enkelte beskrevet som canyon-lignende. Her valgte folk å bosette seg, trolig som følge av høy tetthet av vilt. Det knytter seg mye muntlige overleveringer om folket i Tangvolla, som overlevde på nesten ingenting. Dette har ført med seg at folk flest er nysgjerrige på plassen og folket som har bodd i Tangvolla. Beliggenheten førte til lite mat i perioder, og sulten banket ofte på døra. Fattigdommen og nøden var stor, og ikke alltid ble barna som døde ført til kirka for å bli gravlagt der. Mulig at værforholdene også var slik at de ikke var tilrådelig å reise til kirka med de døde. Etter muntlige overleveringer er det fortalt at barna som døde er gravlagt på stedet.

Arkeologi

Det er funnet helleristning på stein i Tangvolla like ved sjøen. Dette er et fotspor, lik de som er funnet i Stjørdal. En hulvei opp fra Tangvolla på vestre side, vitner om lang tids ferdsel på stedet. Åsene opp for Tangvolla har spor etter kullproduksjon. Ikke langt fra Tangvolla er det funnet spor av slagg fra jernutvinning. Det er naturlig å se denne hulveien i sammenheng med frakt av ferdige produkt etter sjøen i båt.

Brukere

• Første gang nevnt i dokument i 1645. Brukeren er da Effuind, og er ført opp som husmann. Plassen kalles da Thangwad. Det var trolig et vadested her over elva Tangvolla. Endingen -voll kan komme av at plassen tidligere var en setervoll. Første del av navnet kommer av "tange", vadestedet ved tangen.
• I 1657 er det enken som står for gården. Hun må betale skatt for 1 hest, 6 sauer og 3 geiter. To år etter er hun forarmet at hun slipper skatten. På denne tiden gikk det en stor kvegpest i Trøndelag. Even og kona hadde to sønner.
• Rolv Nesset driver gården i 1665 (se gården Nes).
• Schøllergodset eier gården i 1667. Iver er brukeren i årene 1667 til 1681, men fra 1683 til 1728 er Tangvoll underbruk under Nes. I denne perioden beskrives Tangvoll som: - 1664 en "Rydningspladz", - 1679 "en liten husmandspladz", - 1680 "en engslette hvor intet saaes", - 1682 "en Rødningspladz brugis for et Engeslette".

I de periodene sagene på Tangvoll og Donnøyvar i drift var nok de beste for plassen. Når sagene ikke var i drift var Tangvoll underbruk av Nes, og noen ganger av Dragsten i Selbu.

Bygslere

1. I 1739 fikk Ole Olsen Bjørgen bygselbrev av Sti Tønsberg Schøller. 2. I 1748 er Jon Bjørnsen Tangvoll bygselmann. Han flyttet husene og bygde nytt på Tjurruodden eller Kvennodden som tidligere hadde vært husmannsplass under Tangvoll. Han hadde i 1757 4 kyr. 3. I 1791 er gården underbruk under Dragsten. Da von Krogh (tidligere Schøller) store jordegods ble solgt i 1829 kjøpte Peder Bersvensen og Bersven Sivertsen Dragsten Tangvoll gård for 160 spd. Matrikkelen for 1861 forteller dette om plassen: Matr. nr. 35, løpenr. 51, skyld 3 ort 18 schilling., bruker Peder Bersven Dragsten. 3 mål bakket jord, 3 mål naturlig england, 20 lass høy i utslåtter. Utsæd: 1/2 t. havre, 3/4 t. poteter, 4 lass høy. Buskap: 2 kyr, 4 sauer. Hamn i overflod og av god kvalitet, skog til husbruk, og til salg for 40 spd. årlig. Kommunikasjonene vasnkelig: 3/4 mil over Selbusjøen, 23/4 mil fra Trondhjem. Gården har fossekraft. Litt frostlendt. Brukes mest til seter.

I 1870 var det grenseoppgang mellom Tangvoll og Ole Haugums eiendommer på Brungmarka.

Arild Huitfeldt kjøpte i 1877 den ene delen av Bersven Pedersen Dragsten for 3480 kr. Den andre parten ble solgt i 1895 av Bersven Dragstens arvinger til Arnt Bersvensen for 200 kr. I 1896 selger Arnt denne delen til Arild Huitfeldt for 7000 kr. Selgeren tok unna beiterett.

I 1872 fikk Ole Hansen Grendstadbakk av Peder Bersvensen Dragsten festebrev på et jordstykke i utmarka, Donnøydalen. Det var med rett til hus, gjerder og brenne, samt hamning. Arvefetstet gjaldt både han, kona og arvinger. Arvefetsebrevet ble tinglyst i 1910. Donnøydalen ble kalt for Skavdalen. Ole Hansen hadde 6 geiter og sådde 1/2 tønne poteter da han bodde på plassen som siden er blitt kalt for Ol'hansa-rommet. Døtrene til Ole Hansen gikk til søksmål mot Arild Huitfeldt om skogen i Skavdalen, de vant i Høyesterett og fikk flere tusen kroner for den.

Midt på 1850-tallet var det et firma som kalte seg for Tangvolloddens grubeinterentskap på en svovelkisanvisning. Dette anlegget lå i utmarka på ytre Tangvollodde, og ble i 1867 kjøpt av en Georg Pettersen for 2000 speciedaler.

Husmenn

1. Tomas Mikkelsen født i 1841, gift med Marit Ismaelsdatter Storsve født i 1836. 2. Arnt Mikkelsen født i 1847, gift med Olava Ismaelsdatter født i 1845 på Leinstrand.

I følge folketellingen i 1875 hadde de to familiene som er nevnt under husmenn følgende: 2 kyr, 3 sauer og 9 geiter. De sådde 3/16 t. bygg, 1/8 t. havre og 2 t. poteter. Dessuten 1/8 t. blandet korn.

Sluttord

Fredrik Ferdinand von Krogh er født på gården Tangvoll. Fødselen skal ha skjedd 2. september 1737. Han ble døpt i Nidarosdomen 7. september samme år. Disse opplysningene har Bygdebokkomiteen for bind II, hentet fra Norsk slektshistorisk tidsskrift. Videre fortelles det: Tangvoll ligger 4 1/2 mil fra Trondheim. Den nevnte gård er oppgitt som hans fødested hos Lubker & Schrøder, må uten tvil være Tangvoll i Klæbu prestegjeld. Faren Georg Fredrik von Krogh ble i 1725 gift med Hedevig Augusta von Brüggermann Fyn. Han var ansatt som sjef for Trondhjems garnisonskompani fra 1724 til 1740. Hvorfor fødselen skjedde akkurat i Tangvoll og omstendighetene rundt den, vet enn ikke mer om. Det kaster glans over Tangvoll at en slik fremstående mann som Fredrik Ferdinand von Krogh er født der.

Kilder

• Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.