Televerkets forskningsinstitutt
Telegrafverkets forskningsinstitutt - TF, senere Televerkets forskningsinstitutt – TF – ble opprettet i 1967 for å sette Televerket i bedre stand til å utnytte morgendagens teknologi i tiårene som skulle komme. TF ble lokalisert på Kjeller i Skedsmo kommune, i årene 1967 til 1973 i lokalene til FFI, og fra da i eget bygg sammen med Televerkets sentrallaboratorium (UL) frem til flyttingen til Fornebu i 2001. Deler av TF ble etter hvert også lokalisert utenfor Kjeller, blant annet ble enheten for telemedisin lokalisert i Tromsø.
Oppstart ved FFI
Siden 1946 hadde den teletekniske forskningen nesten utelukkende skjedd ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), mens Telegrafverket ikke prioriterte egen forskning de første tiårene etter krigen. Det endret seg med digitaliseringen og styrkingen av den industripolitiske tekningen i siste halvdel av 1960-tallet, og TF fikk som sentral oppgave å tildele forsknings- og utviklingskontrakter til norsk elektronikkindustri. Instituttet tok tidlig fatt i forskningen på digital transmisjon og digitale datatjenester, inspirert av initiativtakernes forskningsopphold i USA. Blant de viktigste prosjektene TF drev fram, inngår både automatisk mobiltelefoni (NMT), digital mobiltelefoni (GSM), og bruk av satellittkommunikasjon i innenlands tale- og datasamband.
Mer enn 300 ansatte på Kjeller
FFI medvirket til at Televerket i 1967 opprettet en forskningsavdeling, TF. De fikk leie en fløy i 2. etasje i E-bygget med Nic. Knutzon som leder. Han kom fra FFI sammen med flere forskere som gikk over til det nye TF. I 1973 flyttet TF inn i et stort, moderne bygg på Kjeller. Staben vokste til over 250 personer. Dr. Nic. Knudtzon var TFs leder fra starten i 1967 fram til 1992. Bemanningen vokste fra 12 ved etablering i 1967 til rundt 300 i 1995. Etter privatiseringen av Televerket i 1995 ble ansvaret for teleforskningen i Norge overført til Norges Forskningsråd.
ARPANET - INTERNET
Man så tidlig behovet for å kunne kople sammen ulike typer datanett, såkalt internett-kommunikasjon, slik at maskiner tilkoplet ulike nett kunne kommunisere som om de var koplet sammen i ett og samme nett – altså til INTERconnecting NETs UNINETT → INTERNETT. Planleggingen av denne utviklingen startet i I972/73 i en forskningsgruppe på Stanford Universitet i California under ledelse av professor Vinton Cerf, også finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvaret. Dag Belsnes fra Universitetet i Oslo var på denne tiden gjesteforeleser i Cerfs gruppe.
På grunn av gode relasjoner mellom USA, England og Norge, ble University College London (UCL) og Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets Forskningsavdeling (TF) invitert til å delta i denne utviklingen. Argumentasjonen overfor Norge var at satellittbasert kommunikasjon burde være av stor interesse for Norge i forbindelse med skipsfarten. Både TF og FFI viste liten interesse for dette, mens forsker Yngvar Lundh ved FFI så potensialet i denne teknologien og argumenterte sterkt for at man burde delta. Han fikk gjennomslag for dette hos FFI, men fikk en meget begrenset finansiering.
Pål Spilling jobbet først som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), men flyttet i 1982 over til Televerkets forskningsinstitutt (TF) der han jobbet med nettverksteknologi og kommunikasjonssikkerhet. Spilling deltok fra 1970-årene i den tekniske utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett.
Omdanning til Telenor
I årene fra 1967 og fram til 1995, da Televerket ble omdannet til det konkurranseutsatte selskapet Telenor, initierte og gjennomførte TF mange betydelige aktiviteter sammen med så vel norsk universitets- og høyskolemiljø som norsk industri. Televerkets forskningsinstitutt ble fra 2001 omdannet til Telenor FoU og senere omdøpt til Telenor R&I.
Kilde
- Wikipedia
- alumni.telenorkulturarv.no
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |