Tjernø (Vestre Toten gnr. 65/6)
| Tjernø | |
|---|---|
| |
| Tjernø i desember 2011, med tjernet Lille Bergsjøen i bakgrunnen Foto: Tor Olav Haugland (2011)
| |
| Sted: | Bøverbru |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 65 |
| Bnr: | 6 |
Tjernø, adresse Bøverbruvegen 376, er en boligeiendom på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Tomta har nå et areal på drøyt 3 mål. Grunnen er fradelt fra Gjestrum. Tjernø ligger ved Lille Bergsjøen, og navnet må kunne forklares av beliggenheten ved tjernet, selv om det ikke er noen øy der, knapt nok en odde.
Historien fram til 1926
Skylddeling og bygging
Skylddeling og skjøte på Tjernø ble tinglyst 9.desember 1898.[1] Gardbrukeren på Gjestrum, Emil Larsen Gjestrum, solgte grunnen til Jan Abrahamsen Haakerud for kr 125.
Byggeprosessen kjenner man ikke noe til, men ved folketellingen i 1900[2] var det både bolig- og butikklokale på Tjernø. Vegvokter Jan Abrahamsen med familie bodde der, og landhandlerne Even og Ingeborg Holt drev sin butikk. Butikkdriften flyttet de alt i 1902 til den nybygde forretningsbygningen Hjørnset ved det sentrale vegkrysset et par hundre meter lenger sør.
«Svensken»
Huseieren Jan Abrahamsen var innflytter til Bøverbru, ja til og med innvandrer. Han var fra soknet Ed [3] i Värmland. Der var han født 4.februar 1844 på plassen Dambråten[4] og var ett av seks barn i familien.[5] Familien flyttet i 1853[6] litt lenger sør i Värmland, til soknet Bro.[7] Det var presten i Bro som 26.februar 1865 noterte at «drängen Jan Abrahamsson» meldte videre utflytting, og reisemålet var presist: «Totens Prestegjeld i Norrige».[8] Han hadde forbindelser på Toten ved at hans eldre bror Erik Abrahamsen flyttet dit i 1859[9] og bosatte seg på Håkerud på Sivesind. Jan Abrahamsen tok tydeligvis inn hos broren den første tiden, etter som han også stundom ble kalt Håkerud.
Jan Abrahamsen ble registrert hos sognepresten i Vestre Toten som innflyttet i 1866.[10] Alt samme året fant han ei totenjente å gifte seg med; Pauline Pedersdatter Børsvold, og de ble viet 1.august 1866.[11]
Ut- og innflyttinger
Jan Abrahamsen eide Tjernø i 28 år (1898-1926); bodde der selv mye av tiden, men var også borte derfra i to perioder.
I april 1905 dro han til USA.[12] Han hadde da blitt enkemann et par år tidigere.[13] Hans to sønner hadde emigrert til USA tidligere, 22 og 21 år gamle.[14]
Etter 3 år i Amerika, der han livnærte seg av gartnerarbeid i Illinois, vendte Jan Abrahamsen tilbake til Bøverbru i juni 1908.[15] Han giftet seg i 1909 med kone nr 2, husholderske Oline Olsdatter[16] Ved vielsen var bostedet Tjernø.
Folketellingen for 1910 viser at Jan Abrahamsen på den tiden drev landbruk, og forpaktet bruket Flaten (Heksumflaten) en kilometer nord for Tjernø.[17] Også i valgmanntallet for 1918 var han forpakter på Heksumflaten.[18]
Tjernø sto på ingen måte tomt i Abrahamsens fravær. Det var stor aktivitet på Bøverbru på denne tiden, og mange som trengte et sted å bo. Tjernø ser ut til å ha fungert som en «leiegård», og i 1910 bodde det 15 personer der. De var fordelt på 4 husstander: en tømmermann med kone og barn, en (svenskfødt) stein- og murarbeider med kone og tre barn, en vegvokter med kone og to barn, og en rentenist og hans barnebarn. Den 15. beboeren var en tømmerhogger, ikke knyttet til noen av husstandene.[19]
Huseierens siste leveår
I 1921 var Jan Abrahamsen igjen bosatt på Tjernø.[20]
Han døde der 27.februar 1926, 83 år gammel.[21]
Historien etter 1926
Disponentbolig for Kalkverket
Oslofirmaet AS Einar Stange grunnla i 1927 Bøverbru Kalkverk rett nord for Tjernø, på grunn kjøpt fra Gjestrum.[22]
Da Tjernø kom for salg etter Jan Abrahamsens død, sørget AS Einar Stange for å kjøpe det for kr 3.500.[23]
Eiendommen ble tatt i bruk som disponentbolig for kalkverket. Eldre bøverbruinger husker disponentene: Einar A. Lund til 1957, deretter Paul Nylehn.
Privatbolig
Etter at kalkverket ble nedlagt på 1960-tallet har Tjernø fortsatt å tjene som bolig, nå i privat eie.
Referanser
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, s.631
- ↑ Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred
- ↑ Omtale av Ed på nettsiden Socknar.se
- ↑ Riksarkivet (Sverige) Eds kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker 1820-1858, side 127
- ↑ Riksarkivet (Sverige) Eds kyrkoarkiv, Husförhörslängder 1841-1846, side 170
- ↑ Riksarkivet (Sverige) Bro kyrkoarkiv, In- och utflyttningslängder 1849-1860, side 35 Innflyttere nr 39-46
- ↑ Omtale av Bro på nettsiden Socknar.se
- ↑ Riksarkivet (Sverige) Bro kyrkoarkiv, In- och utflyttningslängder 1861-1894, person 5 for 1865
- ↑ Digitalarkivet Vestre Toten prestekontor Ministerialbok nr.6, 1856-1861 side 313, innflytter nr 20
- ↑ Digitalarkivet Vestre Toten prestekontor Ministerialbok nr.7, 1862-1869, side 308, innflytter nr 10
- ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869
- ↑ Nettsiden Toten-emigrant, der Jan er emigrant nr 1905/155
- ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906
- ↑ Toten-emigrant, referert foran, emigrant 1891/47 og 1892/116
- ↑ Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten herred, rubrikken Hjemvendt norsk-amerikaner
- ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920
- ↑ Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten herred
- ↑ Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Manntall over stemmeberettigede innbyggere ved kommunale valg i Vestre Toten valgsokn 1918
- ↑ Registreringssentral for historiske data: Folketelling 1910
- ↑ Digitalarkivet Vestre Toten kommunearkiv: Manntall over stemmeberettigede innbyggere i Vestre Toten valgsokn 1921
- ↑ Digitalarkivet Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928
- ↑ Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket side 434
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 34, 1927 s.509
Koordinater: 60.66709337° N 10.66578058° Ø