Tradisjonsmat
Tradisjonsmat er et vidt begrep som kan defineres på forskjellige måter. En vanlig definisjon er at det dreier seg om oppskrifter som er overført gjennom flere generasjoner; noen setter to generasjoner som kriteriet, og andre tre eller flere. Det settes også ofte et tidsskille, og 1960-åra er da vanlig. Til sist må oppskriftene kunne spores tilbake til et norsk sted eller en norsk person.
Hva som regnes som tradisjonsmat varierer fra område til område. Enkelte oppskrifter er, i forskjellige varianter, vanlige over hele landet, mens andre er knytta til et mindre område. For eksempel ble fårikål kåra til Norges nasjonalrett, og er kjent over hele landet, mens en rett som blandaball er noe man sjelden støter på utafor Nordmøre og Fosen. Tilgang på råvarer er sentralt for tradisjonsmaten; det går mye i saltvannsfisk langs kysten og kjøtt eller ferskvannsfisk i innlandet, og det er også variasjoner i takt med årstidene. Mye av tradisjonsmaten kan også knyttes til økonomiske forhold; man spiste ikke grøt dag ut og dag inn fordi det var alles yndlingsrett, men fordi det var det man hadde råd til. En del retter er basert på kombinasjoner, for eksempel at man lager rislapper eller rispudding av rester fra grøtmiddagen.
Begrepet 'husmannskost' brukes også ofte om tradisjonsmat. I svært mange tilfeller er dette misvisende; for eksempel var kjøttkaker noe som sjelden sto på bordet på en husmannsplass, fordi kjøtt var altfor kostbart til hverdags.
Tradisjonsmat som kulturminner
Norges Bygdekvinnelag har vært sentrale i arbeidet med å ta vare på mattradisjoner, og har oppretta nettstedet norsktradisjonsmat.no for å formidle oppskrifter og tradisjoner. De har også laget instruksjonsvideoer som viser framgangsmåter i tradisjonell matlaging.
Flere steder i landet er det festivaler basert på tradisjonsmat, for eksempel Norsk Rakfiskfestival på Fagernes og Klippfiskfestivalen i Kristiansund.