Tromsø Stiftstidende
Tromsø Stiftstidende var en avis som kom ut i Tromsø fra 1838, først under navnet Tromsø-Tidende. I januar 1858 skiftet den navn til Tromsø Stiftstidende, noe avisen het til den gikk inn i 1940. Tromsø Stiftstidende var den andre avisen som ble utgitt i Tromsø. At avisen klarte seg i over 100 år, står i sterk kontrast til forgjengeren Finmarkens og Nordlands Amtstidende, som hadde en kort og sørgelig historie fra 1832-34.
Starten
Boktrykkersvenn Hans Martin Høegh fra Kristiania fikk trykkeribevilling i Tromsø ved kgl. res av 22. sept. 1837 og kom til byen for å gi ut avis. Den 4. oktober 1838 kom første nummer av Tromsø-Tidende, et blad for Nordland og Finmarken. Den nye avisen skulle «tjene Nordlands og Finmarkens beboere … som et fælles Organ til gjensidig Meddelelse angaaende … disse Distrikters .. offentlige Væsen, Økonomie, Handel og Landbonæring».
Første utg. starter slik: «Ved at overgive Almenheden det første Nummer af nærværende tidende, der ikke staar i nogensomhelst enten indre eller ydre Forbindelse med den for nogle Aar tilbage i Tromsø udgivne «Nordlands og Finmarkens Amtstidende», tror Redaktionen …». Byens første avis hadde etterlatt seg et særdeles slett rykte. Nå var det nye tider.
«Lille Theodor»
Høegh viste seg å være en dyktig fagmann. Han sørget for å ha gode forbindelser med byens beste borgere slik at de støttet foretaket. Det var også en genistrek å ansette Otto Theodor Krogh som redaktør. Krogh var født i Alta i 1811, sønn av amtmann H.M. Krogh, teologisk kandidat i 1835 og ansatt ved Tromsø Middelskole i 1838. Han var ivrig Wergelandianer og omsatte sine evner med stor kraft som lærer, som ordfører, som friluftsmann og i rollen som redaktør. Både i Tromsø og andre deler av landet ble signaturen LT eller «Lille Theodor» velkjent og respektert, ikke minst i Morgenbladet der han var fast bidragsyter i mange år.
Til å begynne med kom avisen en gang i uken, men dette ble etter bare noen måneder økt til to, hver torsdag og søndag. Fra januar 1840 ble formatet også større. I 1847 reiste Krogh fra byen og ble etterfulgt av Johan Coren Christie, brorsønn av stortingspresidenten.
I 1830- og 40-årene hadde Tromsø fremdeles en gemyttlig selskapstone med aktive dramatiske og musikalske selskap. På 50-tallet endret dette seg totalt, en pietistisk bølge slo inn over byen. Dette passet nok bedre for Christie enn for Krogh.
Utgiveren hadde ambisjoner om at dette skulle være en avis for landsdelen og med eget stoff. Fra nr. 1 1858 ble formatet ytterligere forstørret og navnet endret til Tromsø Stiftstidende, for også slik å markere at den var en regionavis. Sidetallet, 4 pr. nr., holdt seg uforandret.
I 1855 forlot Christie byen og bladet hadde skiftende redaktører fram til 1864, i 1862-63 fungerte Johannes Steen, den senere statsminister.
Gustav Kjeldseth
Fra slutten av juli 1864 overdro H.M. Høeghs enke trykkeriet og forlagsretten til Gustav Olaf Kjeldseth (1839-99), som ble både utgiver og redaktør. Kjeldseth var en mann med økonomisk sans, men også journalistisk teft. Han var en beundrer av Steen og hans frisinnede politiske anskuelser og engasjerte seg sterkt i samfunnsdebatten. I 1869 kjøpte han Skippergata 19, der han selv flyttet inn, med trykkeri i bakgården. Noen år senere, i 1877, ble Knut Hamsuns første bok, «Den Gaadefulde», trykt her.
Kjeldseth overtok i en oppgangstid, storsildårene skapte rikdom i byen. Fra juli 1865 ble formatet ytterligere forstørret og avisen svulmet av annonser. Kjeldseth kunne være skarp i pennen, han lå i polemikk med flere og la seg ut med deler av byens borgerskap. Fra 10. april 1872 fikk derfor Stiftstidende konkurranse fra en ny avis, «Tromsøposten», som presenterte seg som et nyhets- og diskusjonsblad for de nordlige landsdeler. Egentlig hadde de to avisene samme grunnsyn, men, som Kjeldseth påpekte, var det vanskelig å redigere en avis i en småby. Når redaktøren i offentlig interesse påtalte feil, resulterte dette ofte i private reaksjoner fra den angrepne og hans slekt og venner. Det kan ha vært bakgrunnen for «Tromsøpostens» tilblivelse.
Politiske feider
Utover på 1870-/80-tallet ble begge avisene stadig mer politisk aktive med klar venstreprofil, men med spalteplass for politiske motstandere. Ettersom den politiske temperaturen steg nasjonalt ble også den lokale tonen skarpere. Høyre og Venstre markerte seg som partier og i Tromsø skaffet Høyre seg innpass i «Tromsøposten» da redaktør I.H. Henriksen fratrådte i 1883. Stiftstidende ble et klart Venstreorgan og Venstre det dominerende partiet i byen. Polemikken avisene imellom kunne bli ganske grov og langt fra saklig: «Den fjøslukt som «Tromsøposten» medførte da den overførte sitt trykkeri og blad fra Evjens fjøs, sitter i med like sterk duft. Bladets fjøskarle sørger nok derfor» kunne Kjeldseth skrive. »Stiftstidenden er et lurvet og elendig presseorgan som ikke er verd å leses i noe hus», var svaret.
Den politiske debatten utover 1890-tallet ble i stor grad preget av unionsdebatten samt av personstrid innen Venstre. Foran Stortingsvalget i 1897 støttet Kjeldseth den tapende kandidaten, Johnsgaard. Det kostet ham dyrt. Fram til nå hadde Stiftstidende vært Venstres organ, men eid og utgitt av Kjeldseth. Nå ble han praktisk talt avskrevet i partiet og fra 24. januar 1898 ble det utgitt en ren partiavis, «Tromsø», med Erling Steinbø som redaktør. Valget 1898 ble imidlertid en personlig seier for Kjeldseth; han fikk dagens største stemmetall til tross for at han ikke sto på noen av de oppsatte listene.
10. februar 1899 døde G.O. Kjeldseth etter 35 år i redaktørstolen.
Nye tider
Etter utvidelsen av stemmeretten i 1898 blåste det nye politiske vinder i landsdelen og Stiftstidende fikk enda en konkurrent: I 1902 startet Alfred Eriksen avisen «Nordlys» på Karlsøy. Unionsdebatten var fremdeles het og i Tromsø var det svært sterke meninger for og imot Brennevinssamlaget. (Hele 3 avstemninger i byen mellom 1897 og 1913, den siste avgjort med 9 stemmers overvekt!). Jens Kjeldseth overtok Stiftstidende etter sin far, men døde allerede i 1904. Etter ham fulgte bl.a. Johan Rydningen i 1908-09, inntil pastor Peder Christensen (1870 - 1939) overtok jobben i 1910. Han ble – med en viss rett – karakterisert som «indremisjonshater, landsmålshater, totalavholdshater». Fra første dag var han en omstridt mann som ikke vek tilbake for en feide. Stilen kunne være provoserende, belærende, av og til sarkastisk, men velskrevet. Ingen betvilte hans store arbeidskraft og kunnskaper. Som predikant var han visstnok noe sjenert, men en god sjelesørger. I 1919 forlot han Tromsø og dro til Bergen.
Krisetider
Tiden etter 1. verdenskrig var hard for Tromsø. Fiskeeksporten, som betydde så mye, gikk nesten i stå i 1922-23. Nye tilbakeslag i 1927 og 1929 gjorde situasjonen vanskelig for mange. Dette, samt den politiske radikaliseringen, preget også avisene.
Major i Trondenes bataljon, Peter Th. Viken, en kunst- og kulturinteressert mann, overtok som redaktør etter Christensen. Våren 1921, under storstreiken, ble trykkingen av Stiftstidende en kort stund hindret og avisen kom ut maskinskrevet. Samme året ble den gamle kapitalen nedskrevet og ny tegnet. Den 12. aug. 1922 ble imidlertid utgivelsene stoppet. «Det nye A/S Tromsø Stiftstidende» overtok driften av avisen og ansatte Rolf Løken, tidligere i Aftenposten, som redaktør. Den 3. mars 1923 kom første nummer ut. Det viste seg å være tungt å komme i gang igjen. «At faa de tidligere abonnenter tilbake, eller nye i stedet gaar desværre meget trægt. Alt akcidensarbeide var ogsaa gaat over til andre. Og det tar tid at erobre tilbake, og det volder megen bitterhet hos konkurrenterne.»
Sammen med typograf Torbergsen overtok Løken også driften av avisen, på leiebasis, fra 1. jan. 1926. I 1928 overtok John Giæver som redaktør. Fra 1929 hadde avisen en lang rekke redaktører; Thormod Olsen, Haakon Thomassen, Sverre Sætness, Sverre Axe i årene 1933-37, deretter Chr. Selmer.
Siste nummer av Tromsø Stiftstidende utkom 13. april 1940.
Se også
Kilder
- Øvrighedens forfølgninger mod «Tromsø Stiftstidendes» udgiver G. E. Kjeldseth. Uddrag af retsforhandlingerne. Tromsø 1894. 104 s.
- Årsberetning for Det nye A/S «Tromsø Stiftstidende» for årene 1923-25.
- Ytreberg, Nils A.: Tromsø bys historie. B. 1-3. 1946-71.
- Norsk presses historie. B. 1-2. 2010.