Tromsdalen Samvirkelag
Tromsdalen Samvirkelag ble stiftet i 1945 etter et folkemøte på Bellevue den 21. oktober. Det var Charles Jensen som hadde tatt initiativet. På det konstituerende møtet på Solhaug møtte 60 av de 118 inntegnede medlemmene, som var vervet etter folkemøtet på Bellevue, der alle de 35 frammøtte hadde tegnet seg som medlemmer. Forberedelseskomiteen som ble valgt på Bellevue besto for uten Charles Jensen av Edvin Johansen, Ole Jakobsen, Andor Skjærnes, Oscar Gamst og Jakob Kalvebakk med Sigmund Larsen som sekretær. Det var blitt arrangert folkemøter både i Movika og Sandvika, slik at hele det nære omland kunne nåes. De 60 vedtok mønstervedtektene som Tromsdalen Samvirkelags gjeldende, og valgte (selvsagt) Charles Jensen som lagets formann.Laget holdt det gående i 16 år, med tildels store vansker underveis. Fusjonen med Tromsø Samvirkelag ble redningen for kooperatørene i gamle Tromsøysund kommune
Butikk på «Strandveien»
Første butikk ble åpnet i Troms Felleskjøps anlegg ved «Strandveien» den 13. mai 1946 med Odd Rude (han som startet som visergutt under disponent Leithe, og fikk kurs i dobbelt bokholderi som gave fra styret i Tromsø Samvirkelag).
Framdrift
På lagets første årsmøte, den 16. februar 1947 møtte det hele 71 medlemmer, og man opplevde det gledelige at både Alfhild Bruhaug og Selma Kalvebakk kom med i styret, uten at kildene forteller hvem som da ble byttet ut. Alt tyder på at resultatet var bra, for i 1947 kjøpte laget tomt på Fagernes i Ramfjord som ble døpt «Kooperamo». Samme år ble det også inngått kontrakt med Tromsø Felleskjøp om salg av kunstgjødsel og fôrmel, noe som var med på å synliggjøre kundeunderlaget.
Daglige problemer
På årsmøtene ble det flere ganger henvist til at nå måtte det bli slutt på kredittsalget. Men vi må se den utbredte tradisjon med kreditt i et tidslys: der folk ikke alltid hadde like god betalingsevne. Samvirkelaget i Tromsdalen var nok ikke det eneste laget der slike forhold måtte tas på alvor. Den sosiale dimensjon var ikke bare noe man prata om på Samvirkelaget. Likevel måtte man bøye seg for «påpakningene» fra NKL i 1951 om å få en slutt på «uvesenet».
Utviklingen gikk – sin skeive gang?
Laget fikk ny formann i 1953. Da hadde Charles Jensen frabedt seg gjenvalg, men han fortsatte i styret som nå ble ledet av John Richardsen. På dette årsmøtet ble lagets kvinneforening stor ros til del for sin innsats før og på årsmøtet. Seinere vedtok man å selge eiendommen i Ramfjord til selgeren, Thormod Holand, for 2000 kroner. I 1955 ble Oskar Gamst ny formann i styret og man åpna filial «oppe i Tromsdalen», der nye boliger tilsa S-lagets tilstedeværelse. Likevel kan det ikke bare ha vært fryd og gammen, for i møtereferatet fra styremøtet 20. november 1956 har man protokollert at «Det som vanlig bare var ris å få» – fra distriktsrevisoren. Planene om etablering i Turistveien var klare i 1957, men arbeidet ble ikke igangsatt før året etter. Denne avdelinga ble åpnet i 1960, med låsbare utleiefrysebokser for medlemmene i kjelleren. Revisjonen hadde igjen merknader til kredittsalget – som i løpet av 1960 steg med 9000 kroner. Ny formann på årsmøtet i 1961 ble Ingvart Larsen.
Fusjon
I 1961 ble det lagt fram ei innstilling om sammenslåing med Tromsø Samvirkelag. Møte ble avviklet på Bellevue den 16. september 1961. 7 av de 32 frammøtte med stemmerett deltok i debatten. Resultatet av avstemningen ble at 30 var for sammenslutning, en var i mot og en stemme var blank.
Elendigheten over
Etter 16 års drift var Tromsdalens Samvirkelag blitt en del av Tromsø Samvirkelag, på initiativ fra sistnevnte. Laget hadde slitt med driften; dårlig likviditet, manglende medlemsoppslutning og stor gjennomtrekk av styreformenn (seks stykker). Kildene konkluderer med at laget var modent for oppløsning, med påfølgende reorganisering som en fusjonsenhet under Tromsø Samvirkelag.
Kilde
- Hansen, Leif-Harry: Fra Landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie. Tromsø 1996