Trysil kirke
| Trysil kirke | |
|---|---|
| |
| Trysil kirke sett fra sørøst. Foto: Chris Nyborg (2014).
| |
| Sted: | Innbygda |
| Byggeår: | 1861 |
| Endringer: | Restaurert 1950. |
| Kirkegård: | Trysil kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Hamar |
| Prosti: | Sør-Østerdal |
| Prestegjeld: | Trysil |
| Fellesråd: | Trysil |
| Sokn: | Trysil |
| Arkitekt: | Christian Heinrich Grosch |
| Teknikk: | Tømra |
| Materiale: | Tre |
| Tårn: | Over våpenhus i vest |
| Altertavle: | «Jesu oppstandelse» av Johannes Grennes, 1897 |
| Sitteplasser: | 560 |
Trysil kirke står i Innbygda i Trysil kommune, og var tidligere hovedkirke for Trysil prestegjeld. Den er fortsatt soknekirke for Trysil sokn. Kirken ble vigsla i 1861. Den er ei langkirke i tømmer, oppført etter tegninger av Christian Heinrich Grosch. Rundt kirken er det kirkegård.
Historie
En kjenner til to eldre kirker på stedet. Den eldste, som vi kan kalle Trysil middelalderkirke, er nevnt i 1403. To helgenbilder, et av Jomfru Maria og et av Olav den hellige, overlevde reformasjonstida og ble hengende ved siden av prekestolen. De gikk senere tapt. Et bilde av nattverdsmåltidet er bevart, og henger i koret i dagens kirke. Prekestolen skal ha blitt ødelagt i en brann. Denne kirken var eid av menigheten, så ved kirkesalget i 1720-åra ble den ikke solgt til private. Vi vet lite om kirkebygningen, bortsett fra at den er omtalt som en liten trekirke med tårn. Om den var ei stavkirke eller om det var et laftebygg er ikke kjent.
Den neste kirken, Hellig Trefoldighetskirke, ble vigsla i 1752. En del av utstyret fra denne finnes i dagens kirke, blant annet to lysestaker fra 1700-tallet, en messehakel, kalk og disk og innsamlingsbøssa. Rundt midten av 1800-tallet hadde den blitt for liten for bygda, og det ble i 1854 bestemt å rive den. Det var en del diskusjoner fram og tilbake om hvordan nykirka skulle se ut, men man endte med Grosch' tegninger.
I 1877 ble sinktaket fra 1861 bytta ut ettersom det var for dårlig. Man la i stedet stikker kokt i vitriol på selve taket, mens tårnet fikk beholde sinken. I 1864 begynte man å undersøke hva det ville koste å sette inn ovner, og etter en privat innsamling og litt tilskudd fra herredskassa kom vedovner på plass i 1873. De står fortsatt i kirken, men oppvarming skjer nå med elektrisitet.
Altertavla er malt av Johannes Grennes i 1897, og er en kopi av Tidemands «Jesu oppstandelse». Grennes, som ble født i Drammen, var mer kjent i Tyskland og Danmark, og dette er en av de få av hans verker som er i Norge.
Kirken ble restaurert i 1950, og mottok i den anledning en rekke gaver fra personer og foreninger.
Kirkens orgel ble foreslått innkjøpt i 1896, og i 1898 hadde man nok penger i herredskassa til å bevilge 3000 kroner. Det ble bygd i Tyskland, og har elleve stemmer.
Galleri
Skip og kor. Vedovnene fra 1874 er beholdt, selv om man nå varmer opp med strøm. Altertavla er fra 1897, og er en kopi av Tidemands «Jesu oppstandelse».Foto: Chris Nyborg (2014).
Kirken har en vakker beliggenhet ved Trysilelva. Parkanlegg og kirkegård gjør området til en fredelig oase i et tettsted som kan bli nokså hektisk når vintersportsturistene gjør sitt inntog.Foto: Chris Nyborg (2014).
Kirkegården
Per og Bertine Kolos. De døde med 11 dagers mellomrom i mai 1899.
Gravminnet til Olinus Nyhuus, som var overlærer og botaniker.
Stortingsmann Ola Nyhuus, storebroren til Olinus.
Kilder
- Lillevold, Eyvind: Trysil-boka: alminnelig del. B. 4 første halvbind. Utg. Trysilboknemnda. 1943.
- Trysil hovedkirke på Wikipedia på bokmål og riksmål