Unge viljer (film)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Filmplakaten

Unge viljer var en spillefilm fra 1943, produsent, regi og manus av Walter Fyrst. Filmen var en partifilm for Nasjonal Samling og ble krigens eneste norskproduserte propagandaspillefilm.

Den ble spilt inn sommeren 1942 i Telemark og i filmstudioene på Jar, og hadde premiere 8. februar 1943 på kinoen Victoria Teater i Karl Johans gate 35 i Oslo. Den ble også viste flere andre steder i landet, men møtte demonstrasjoner, hån og boikott, og ble tidlig tatt av programmet.

Bakgrunn

Utover i 1941 ble frontene mellom NS og resten av befolkningen sterkere. Fyrst var arbeidsledig etter fronttjeneste og ville gjøre noe mer enn å lage korte proagandafilmer hvor målgruppen primært var NS-miljøer, Hirden og frontkjempere.

Han skrev da på oppfordring av kulturminister Gulbrand Lunde et manus til en partifilm for Nasjonal Samling og ønsket gjennom denne å forklare deres ståsted og vekke det norske folk til kamp mot verdenskommunismen. Fyrst fastholdt etter krigen at alt i filmen bygget på faktiske hendelser, uten at dette er blitt dokumentert.

Kontroversiell

Filmen var ikke bare kontroversiell som en ren propagandafilm for NS, men også internt i NS omkring klokskapen i å lage en slik film som ville provosere en så stor del av publikum. Filmfolk tilknyttet NS fryktet at filmen som medium ville kome i vanry og den møtte sterk motstand allerede før den ble produsert fra sentrale filmfolk tilknyttet NS som Leif Sinding som ikke ønsket å politisere filmene da han visste at NS var upopulære ute i befolkningen. Publikum vendte da også filmen ryggen og den ble tidlig tatt av programmet etter at det hadde vært protester på de første og få visningene.

Handling

Filmen vil vise bakgrunnen for at Nasjonal Samling ble startet, og begynner i 1933, arbeiderfamlien til Albert Jensen og hans kone sliter med å gi sønnen Tor en god utdannelse. Tor er elev på gymnaset sammen med Liv West, datteren til Jensens arbeidsgiver.

Albert Jensen har arbeidet på samme fabrikk i 25 år og blir lurt til sørge for at en komminst blir ansatt. Dette fører til konflikter og uro, og da han forsøker å megle under en arbeidskonflikt, dette fører til at han mister jobben. Jensens hustru avgår ved døden, mends Albert i rommet ved siden av blir skjelt ut av en kommunist. Tor må avslutte skolegangen fordi faren ikke kan få arbeid. Far og sønn står hver dag i kø blant tusener av arbeidsløse på jakt etter jobb. Den marxistiske fagorganisasjonen utstøter Jensen og det er umulig for ham å få en ny jobb, og han drukner seg i fortvilelse.

Da direktør West oppdager at Liv er glad i sønnen til en arbeider, sender han henne til et engelsk college. Tor oppfatter det slik at hun ikke lenger vil vite noe av ham og reiser på frivillig arbeidstjeneste.

Han ankommer nybrottet til Bjørn Storhaug, en bonde som har blitt kastet ut av sin odelsgård på grunn av direktør West. Bjørn råder Tor til å starte som bureiser i Valdres, og Tor følger dette rådet.

Har du aldri følt noe sterkt og rart inni deg når du har hørt om folk som har gått i døden for det de trodde på?
– «Liv» om partifører Quisling og fedrelandet

Etter tre år vender Liv tilbake fra England. Hun har nå blitt myndig og bryter med sin direktørfar. Hun er sjokkert over farens over farens egoisme og blir etterhvert overbevist om at konflikten mellom arbeidsgiver og arbeider er skadelig. Det må finnes en tredje vei, og dette er ifølge filmen Nasjonal Samling.

Etter lenge å ha søkt forgjeves etter Tor reiser hun på frivillig arbeidsinnsats, hvor hun treffer Tor og de går sammen inn i Nasjonal Samling.

Roller

På grunn av filmens innhold var det vanskelig for Fyrst å besette rollene med profesjonelle skuespillere, og rollene ble for en stor del var besatt av amatører, hentet fra NS-miljøet, herunder også hovedrolleinnehaverne som «Liv» og «Tor».

Eksterne lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Unge_viljer_(film)&oldid=1411307»